Noe dramatisk skjedde med gassledningene i Nord Stream-systemet i 2022.
Flere eksplosjoner lagde store åpninger og lekkasjer i disse rørene i september i 2022. Rørledningene er en del av et system som fraktet naturgass fra Russland til Tyskland, via Østersjøen.
Det er fortsatt uklart hva som skjedde den gangen og hvem som var ansvarlige for aksjonen, ifølge NRK.
Store, boblende felt kunne sees på havoverflaten etter sabotasjen av rørledningene. Det var fire steder hvor gassen kom opp, og lekkasjen fortsatte i en uke, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature.
I studien prøver forskerne å anslå hvor mye naturgass som faktisk lakk ut av rørledningene etter denne hendelsen.
De kommer fram til at det var rundt 465.000 tonn metan som slapp ut i atmosfæren. Dette kan være det aller største enkeltutslippet av metan noen gang fra menneskelig aktivitet, såvidt forskerne vet.
Men selv om dette isolert sett er et stort utslipp, er det bitte lite utslipp i den store sammenhengen.
– Det er viktig å ha perspektiv her. Dette er en veldig liten del av de menneskeskapte kildene, sier Ragnhild Bieltvedt Skeie til forskning.no. Hun er forsker ved Cicero og er spesialisert på metanutslipp. Hun har ikke deltatt i forskningen, men hun har sett på den nye artikkelen.
Forskerne anslår at denne ene hendelsen sto for rundt 0,1 prosent av alle menneskeskapte metan-utslipp i 2022.
Massevis av målinger
Naturgass som brukes til å lage strøm eller i industrien består av aller mest metan. Metan er en veldig kraftig klimagass og er mye bedre enn CO2 til å holde på varmen i atmosfæren. Til gjengjeld forsvinner den fortere fra atmosfæren.
Forskerne har brukt datamodeller som viser hvordan gassen oppførte seg etter lekkasjen fra Nord Stream, hvordan det spredte seg i både havet og ut i atmosfæren.
De har også samlet data fra flere forskjellige instrumenter for å komme fram til dette anslaget. Det inkluderer atmosfæremålinger på toppen av høye tårn i området rundt, instrumenter på helikopter og målinger fra flere satellitt.
– De har brukt både satellitter og bakkemålinger, sier Skeie til forskning.no.
Hun trekker fram at denne typen metoder er svært viktige for å identifisere hvor menneskeskapte metanutslipp kommer fra.
– Spesielt satellitter har gitt et mye bedre geografisk bilde som kan brukes til å identifisere store utslippskilder.
Det finnes både menneskeskapte og naturlige metanutslipp. Rundt 66 prosent av utslippene stammer fra menneskeskapte kilder, som olje og gass og dyrehold.
Annonse
Men svært mange menneskeskapte kilder er ukjente. En studie fra 2024 viste at halvparten av kildene er ukjente. Det kan for eksempel være kjempestore, ukjente søppelfyllinger.
– Det er veldig viktig at man har et godt observasjonsnettverk og ulike måter å måle metan på.
– Siden det er så mange usikkerheter i de totale utslippstallene, er det viktig å ha gode metoder. Da kan vi få bedre forståelse av kildene, sier Skeie til forskning.no.
Referanse:
Harris mfl: Methane emissions from the Nord Stream subsea pipeline leaks. Nature, 2025. DOI: doi.org/10.1038/s41586-024-08396-8
