En ny studie i Nature bringer oppløftende funn.

Med kraftige utslippskutt kan vesentlige områder med is i Arktis bevares.

Det rapporterer førsteforfatter Steven C. Amstrup og kolleger fra blant annet U.S Geological Survey og University og Washingston.

Forskerne har benyttet en datamodell for å studere forholdet mellom isutbredelse og drivhusgasser, som CO2.

En sjøis-komponent som er spesielt følsom i beregninger av temperpaturøkninger, er inkludert i modellen.

Lysere utsikter

Bilder med bjørner som tilsynelatende klamrer seg fast til isflak har etterlatt et inntrykk av at dyret er på svært “tynn is”, som det heter.

Den nye studien varsler at et isbjørn-ragnarok må utsettes.

Dersom utslippene av drivhusgasser reduseres kraftig de neste to tiårene, vil det være igjen nok is i Arktis på sensommeren og høsten til at isbjørnen overlever.

Faktisk kan de klare seg bedre enn i dag i noen områder, ifølge forskerne.

Truet-listet etter dyster studie i 2007

Polarikonet havnet på den amerikanske listen over truerde arter i 2007. 

Det skjedde som en konsekvens av at en studie forespeilte at bare en tredel av dagens rundt 22 000 bjørner ville overleve, hvis issmeltingen fortsatte i antatt høyt tempo.

- Vi ville teste om en kraftig nedgang i utslippene faktisk kunne bedre levemulighetene og miljøene for isbjørnen.

- Vi var særlig ute etter å se etter et mulig vippepunkt, som kunne sette kjepper i hjulene for effekter av reduserte utslipp.

Det sa en pensjonerte isbjørnforskeren Steven Amstrup fra U.S. Geological Survey på en pressebriefing i regi av Nature nylig. 

Amstrup deltok i den utslagsgivende studien for over tre år tilbake.

- Det vi så for oss i 2007, var basert på en fortsatt økning i utslippene.

- Det innebar ganske dystre utsikter for isbjørnen, men arbeidet inkluderte ikke en vurdering av mulighetene for reduserte utslipp, sier Amstrup om resultatene som i praksis sendte isbjørnen inn på USAs liste over truede arter.

Han er nå seniorforsker tilknyttet verne-/interesseorganisasjonen Polar Bears International.

- Intet vippepunkt

Ifølge den nye studien er det ikke grunnlag for å påstå at det eksisterer et såkalt vippepunkt, som skulle resultere i en irreversibel issmelting hvis temperaturen når et visst nivå.

I noen områder kan altså bjørnene klare seg bedre enn i dag, men muligheten er også til stede for at kårene vil bli trangere i andre områder.

At det ble mye ståhei rundt isbjørnen i 2007 er kanskje ikke så rart. Da var det mindre havis enn noen gang siden man begynte med observasjoner av ismassene i Arktis. Etter hvert er det blitt klart at bunnoteringen ikke kan tilskrives global oppvarming, men naturlige variasjoner.

De siste par åra har ismengden økt noe igjen, men tendensen på lang sikt er  negativ: utbredelsen av havis i har gått ned med rundt fem prosent per tiår siden 1980, viser data fra Nansensenteret i Bergen.

Å få kontroll over utslippene, vil i stor grad hjelpe til med å bevare isbjørnens habitater og de arktiske økonsysmer, påpeker forskerne i Nature.

Norsk forsker: - Interessante funn

Isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt mener de nye resultatene er interessante, i lys av at en del tidligere analyser om isbjørnens fremtid har vært veldig negative.

- Man har fryktet at den menneskeskapte komponenten i klimaendringene kan ha vært så stor at det nærmest kan være umulig å snu utviklingen for isbjørn.

- Denne nye Nature-studien sier nettopp det at den negative tendensen kan snus, hvis man kutter i utslippene av drivhusgasser. Så gitt at disse forskernes modelleringer holder stikk, er dette gode nyheter.

- Fortsetter vi som før, så gjelder andre modeller som forutsier mer drastiske ting med isbjørnen, sier Aars til forskning.no.

Plasserer seg i midten

Han er ekspert på isbjørnens biologi, og er verken veldig optimistisk eller pessimistisk hva angår polarikonets framtidsutsikter.

- Hvor truet isbjørnen er, avhenger veldig av hvilket område vi snakker om. På Svalbard har bjørnene det ganske greit, selv om vi har fått lengre perioder på sommeren med dårlige isforhold.

- Sør i Canada, i områdene ved Hudson Bay, er det mer kritisk. Der går bjørnene i land om sommeren og venter på at isen skal komme tilbake.

Blir denne perioden mye lengre enn normalt, risikerer bjørnene å sulte. For hvis det er en ting bjørnen trenger, så er det is, ikke minst for å skaffe seg mat.

- Blir det lite sjøis, går det forholdsvis dårlig med isbjørnen. Sjøisens viktigste funksjon for isbjørnen er å sørge for tilgang på mat, som stort sett er sel.

- Samtidig er isen også vikitg for å komme seg til hi-områder og steder å pare seg, En del bjørner bygger hi i flerårsisen i Arktis, som er redusert kraftig i flere områder, sier Aars.

Noen bestander borte om 50-100 år?

I studien fra 2007, som professor Steven C. Amstrup medvirket på, delte man inn Arktis i fire økoregioner.

Resultatene pekte mot at isbjørnen kunne bli utryddet i to av disse områdene, gitt at utviklingen med økte utslipp av drivhusgasser holdt fram.

- Fortsatt er det ganske høy sannsynlighet for at isbjørnen kan forsvinne i to regioner i Arktis, sier Amstrup i en pressemelding.

- Men hvis man kutter kraftig i utslippene, og får kontroll med jakt og andre felt som berører forholdet mellom mennesker og isbjørn, vil sannsynligheten reduseres.

I andre regioner kan forholdene bli bedre, påpeker Amstrup videre.

Jon Aars ser i likhet med Amstrup at isbjørnen kan få det tøft noen plasser, siden isen trolig vil minke flere steder nær sagt uansett tiltak.

Likevel er Aars mildt optimistisk med tanke på isbjørnens framtid.

- Jeg har ingen tro på at isbjørnen som art vil bli fullstendig utryddet. Samtidig vil jeg ikke bli overrasket om enkelte lokale bestander er borte om 50 -100 år, sier Aars.

Miljøgifter og jakt

Miljøvernere i USA tapte nylig kampen om å beholde isbjørnen på lista over dyr som er sterkt truet.

Innenriksdepartementet fastholdt at bjørnen skal klassifiseres som truet, en status som ifølge loven gir den mindre beskyttelse, skriver BBC. På listen til International Union for Conservation of Nature har ifor øvrig isbjørnen status som truet.

Ved siden av klimaendringer og issmelting er miljøgifter en viktig mulig trussel i flere områder.

- Man kan kanskje si at hovedtendensen er et noe redusert press fra miljøgifter, siden nivåer av PCB har gått ned de siste årene, Men så er det andre som ligner PCB i virkning som øker, sier Jon Aars.

I tillegg er ulovlig jakt et problem, da særlig i Russland.

- De fleste andre steder, som Alaska og Canada, har man forholdsvis god kontroll på hvor mye som tas ut.

- Samtidig er det en diskusjon om kvoter mange steder. Så jakt kan også være en trussel mot isbjørn, men det er lettere å hente seg inn på dette feltet enn hva angår klimaendringer og miljøgifter, mener Aars.

Referanse: 

Greenhouse gas mitigation can reduce sea-ice loss and increase polar bear persistence. Steven C.Amstrup, Eric T. DeWeaver, David C. Douglas, Bruce G. Marcot,George M. Durner,Cecilia M. Bitz og David A. Bailey. Nature, 16. des. 2010 (Vol. 468, No. 7326) doi:10.1038/nature09653