En av de store ukjente faktorene når man skal forutsi fremtidens klima, er den såkalte klimafølsomheten. Ny studie gjør usikkerheten omkring klimafølsomheten langt mindre.  (Foto: FloridaStock / Shutterstock / NTB scanpix)
En av de store ukjente faktorene når man skal forutsi fremtidens klima, er den såkalte klimafølsomheten. Ny studie gjør usikkerheten omkring klimafølsomheten langt mindre. (Foto: FloridaStock / Shutterstock / NTB scanpix)

Så mye global oppvarming har vi i vente

Forskere kan nå gi et mer presist anslag for hvor mye varmere jorda blir.

Published

CO₂-nivået stiger

Før industrialiseringen på midten av 1800-tallet var atmosfærens innhold av CO₂ på 280 ppm, noe som vil si at 280 av 1 000 000 atomer i luft var CO₂-molekyler.

I dag er tallet 408 ppm, og det stiger raskt.

Peter Cox og hans kolleger har brukt et fremtidsscenario der nivåene av CO₂ stabiliserer seg ved en fordobling av de preindustrielle nivåene, noe som vil si 560 ppm.

I dag stiger atmosfærens CO₂-innhold med mellom 2 og 2,5 ppm i året.

Klimafølsomhet

Klimafølsomheten er et mål som beskriver hvor mye temperaturen stiger når mengden av drivhusgasser i atmosfæren stiger.

For eksempel temperaturstigningen når CO₂-konsentrasjonen fordobles.

Altså: Jo større klimafølsomhet, desto mer global oppvarming.

Klimafølsomheten er avhengig av en rekke egenskaper ved jordens klimasystem som det er stor usikkerhet om, blant annet skydekkets utbredelse og sammensetningen av skyer.

Nye beregninger viser at både «skrekkscenarioet» og «i beste fall»-scenariet er usannsynlige.

Før lød estimatene fra FNs klimapanel (IPCC) at jordens gjennomsnittstemperatur ville stige med mellom 1,5 og 4,5 grader hvis nivået av CO2 i atmosfæren fordobles i forhold til 1850.

Men både 1,5 grader og det dommedagsaktige 4,5 grader er lite sannsynlig, viser en ny studie.

Den nye studien presiserer estimater for hvor mye temperaturen vil stige når CO2-innholdet fordobles. I stedet for en usikkerhet som ligger mellom 1,5 og 4,5 grader, har forskerne innsnevret det inn til mellom 2,2 og 3,4 grader.

Det svarer til 60 prosents reduksjon av usikkerheten, og verden bør justere klimainnsatsen etter de nye resultatene, mener en av forskerne som står bak studien.

– Dette innebærer at de laveste estimatene trolig kan utelukkes, så vi må gjøre noe for å holde oss under IPCCs mål om en temperaturstigning på to grader, forteller professor Peter Cox fra Climate System Dynamics ved University of Exeter i Storbritannia i en e-post til videnskab.dk.

– Samtidig viser vi også at estimatene i den høye enden også er usannsynlige. Det er fortsatt ikke for sent å komme under to grader, hvis vi gjør nok for å holde CO₂-nivåene under en fordobling, skriver han.

Den nye studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Hjelper med å presisere klimamodeller

– Den nye studien er relevant og hjelpsom for  å fjerne usikkerhet i de klimamodellene som forsøker å estimere fremtidens temperaturstigninger.

Tross 25 år med massiv klimaforskning er det fortsatt mye usikkerhet knyttet til fremtidens klima. Årsaken er to faktorer som er vanskelige å få presise tall for: CO₂-utslippene og hvor mye klimaet reagerer på stigningene. (Foto: Arnd_Drifte / Shutterstock / NTB scanpix)
Tross 25 år med massiv klimaforskning er det fortsatt mye usikkerhet knyttet til fremtidens klima. Årsaken er to faktorer som er vanskelige å få presise tall for: CO₂-utslippene og hvor mye klimaet reagerer på stigningene. (Foto: Arnd_Drifte / Shutterstock / NTB scanpix)

Det sier Martin Stendel, som er klimaforsker ved Danmarks Metrologiske Institut (DMI). Han mener at de nye beregningene er troverdige.

– Noen klimamodeller har høye estimater for klimaets sensitivitet overfor CO₂-utslippet, mens andre har lave estimater. Denne studien tar vekk estimatene i den høye og lave enden. Derfor er studien veldig relevant, sier Stendel.

Stendel mener også at den nye studien viser at det er teoretisk mulig å holde seg under to grader – noe mange forskere tidligere betraktet som usannsynlig.

Fortsatt betydelig usikkerhet

Peter Cox forteller at forskere, tross 25 år med massiv innsats, fortsatt sitter med betydelig usikkerhet.

Årsaken er to faktorer som det er vanskelig å få presise tall for:

  • CO2-utslippene – Forskerne vet ikke hvor mye CO2 det vil være i atmosfæren i for eksempel år 2050. Det blir avgjort av utslippene og havets evne til å absorbere gassen.
  • Klodens klimafølsomhet: Klimafølsomheten beskriver hvor mye temperaturen stiger når mengden av drivhusgasser i atmosfæren fordobles.

Selv om forskere har detaljerte data om temperaturen de siste 167 årene (og temperaturen har steget 1 grad siden 1850), kan de ikke gi et presist tall for klimaet i fremtiden.

– Man kan sammenligne klimaendringene med en fjær som man henger en rekke blylodd i. Hvor langt den blir strukket er avhengig av både antallet blylodd, altså hvor mye CO2 som havner atmosfæren, og av hvor stiv fjæren er, altså hvordan klimaet reagerer på endringene, forklarer Cox.

– Dessverre er det usikkerhet knyttet til begge faktorene, men resultatene våre gir mer kunnskap om den siste av dem.

Har betydning for mer enn bare temperaturen

I den nye studien har Peter Cox og kolleger brukt svingninger i globale temperaturer fra år til år til å beregne klimafølsomheten.

Dette har de sammenlignet med estimater som er brukt i de 16 mest brukte klimamodellene.

Resultatet viste stigninger på mellom 2,2 og 3,4 grader, med en middelverdi på 2,8 grader.

– Siden klimafølsomheten også påvirker nedbørsmengder, vind og vær, har dette betydelige konsekvenser for både mennesker og naturen. Resultatet viser at det er akutt behov for at vi handler, men at det ikke er håpløst enda, påpeker Peter Cox.

Referanse:

P.M. Cox, C. Huntingford og M.S. Williamson: «Emergent constraint on equilibrium climate sensitivity from global temperature variability», Nature (2017), doi: 10.1038/nature25450 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.