Forskning viser at FNs klimapanels prognoser er for optimistiske, men usikkerhet er knyttet til sentrale deler av klimaforskningen. Det positive er at USA endelig er på banen i globale forhandlinger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim inviterte i går til presseseminar om klimaendringene, og han la vekt på at USA nå endelig er på banen i de internasjonale klimaforhandlingene.
- Det viktigste er ikke bare at USA har snudd, men også at skyggen bak George W. Bush, som mange andre land gjemte seg i, er nå borte, sier Solheim.
Han nevner også at finanskrisen kan være en foranledning til å gjøre ting som ellers ville vært vanskelig, som for eksempel å ta tak i den amerikanske bilindustrien.
Utviklingen går likevel svært sakte fremover, mens forskerne kommer med den ene skremmende studien etter den andre.
- Alt vi får inn av informasjon tilsier at situasjonen i dag er alvorligere enn vi trodde den skulle bli, sier Solheim.
- Fremtiden har kommet
På seminaret ble det også presentert ny klimaforskning som antyder at FNs klimapanel kan ha vært for optimistiske i sine tidligere rapporter. Det er også tydelig at det er mye usikkerhet i forskning på dette feltet.
Leder for klimaprogrammet ved Norsk Polarinstitutt, professor Nalan Koc, sier at sentrale deler av Polhavet i dag har veldig tynn is, som gjør at området blir enda mer utsatt for smelting til neste sommer.
- Fremtiden har kommet. De brå endringene vi ser i dag, skulle i følge FNs klimamodeller ha skjedd i 2050, men de kom allerede i 2007 da vi fikk en stor knekk i utviklingen av havisarealet, sier Koc.
Usikker forskning
Hun peker på at målinger av istykkelse er vanskelige og utfordrende metodisk sett, men sier målingene som finnes viser at tykkelsen i Polhavet har endret seg fra mellom 2,5 til 3 meter i 1991 til rundt 2 meter i 2004.
Data fra Framstredet, mellom Grønland og Svalbard, viser at isen der bare er rundt én meter tykk.
Mindre is betyr at sollyset som treffer det mørke havet blir holdt inne, slik at havet blir ekstra varmt. Om høsten når havet begynner å fryse, avgir havet varme til lufta, slik at atmosfæren blir ekstra varm om høsten.
- Data fra 2005-2007 viser at atmosfæren over Polhavet har vært mer enn fem grader varmere enn den pleier å være, sier Koc.
Men det er fortsatt mye klimaforskerne ikke vet om isen på polene. Koc sier at forskere må bli bedre til å ta med sot og smeltedammer i beregningene, og at de matematiske formlene som blir brukt i klimamodellene ennå ikke er gode nok.
Annonse
Naturlige variasjoner
Direktøren i CICERO Senter for klimaforskning, Pål Prestrud, sier den globale oppvarmingen fortsatt er ytterst aktuell, selv om det har vært litt kjøligere de siste par årene.
- Vi ser påstander i litteratur rundt omkring at prognosene til FNs klimapanel ikke stemmer fordi temperaturen ikke har økt de siste par årene. Det er ikke riktig, og de endringene vi ser ligger godt innenfor prognosen.
- Vi vil ha kjølige perioder innimellom. Det er som forventet. Vi har hatt mange kjølige perioder de siste tredve-førti årene. Det er en del av de naturlige variasjonene, forteller Prestrud.
- Vi skal samtidig være litt ydmyke overfor at det ser ut til å flate ut. Temperaturen bør begynne å øke igjen om noen år, hvis forskerne skal ha rett.
- Dårlig forståelse av karbonlagre
Han sier det er knyttet stor usikkerhet til karbonkretsløpet, men at vi kan se det blir mer og mer karbondioksid i atmosfæren. Prestrud forteller videre at utslippene av klimagasser i dag ligger over FNs klimapanels mest pessimistiske scenario.
- Utslippsøkningen har vært 3,5 prosent per år, som er over det maksimale klimapanelet tenkte seg, sier han.
Prestrud sier også at forståelsen av hvordan karbonlagrene fungerer er for dårlig.
- Vi kan vente oss noen meget ubehagelige overraskelser fordi vi ikke har kunnskap nok om disse forholdene. De siste årene er det blitt mer forståelse rundt hva som skjer i permafrosten, men det er fortsatt ett av de virkelig store usikkerhetsmomentene.
Prestrud avslutter med å si at de siste dataene fra Grønlandsisen viser at endringene fra istidsklima til nåværende klima kan gå i løpet av under ti år, og at forskere heller ikke vet hvordan og hvorfor dette kan skje.