Den russiske Statsdumaen, eller underhuset, stemte for å ratifisere Kyotoavtalen med 334 mot 73 stemmer på fredag.

Nasjonalforsamlingens overhus, eller Føderasjonsrådet, må også ratifisere avtalen, og Vladimir Putin må signere. Dette regnes som formaliteter, og forventes i løpet av de neste 14 dagene.

Den internasjonale avtalen som skal kutte globale utslipp av drivhusgasser vil tre i kraft over hele verden 90 dager etter at FN har mottatt Russlands ratifisering.

Russerne ga det første signalet om å godkjenne avtalen da regjeringen ga sin støtte til ratifisering tidlig i forrige måned.

- Et første, lite steg

- Vi arbeider nå med å få på plass vårt eget kvotesystem og å koble dette opp mot andre kvotesystemer, i første omgang EU, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF) til NTB.

Han mener Kyoto-protokollen vil ha “enorm betydning”, særlig gjennom det nye systemet for handel med utslippskvoter.

- Vi vet at protokollen kun er et første, lite steg i retning av å gjøre noe med menneskeskapte klimaendringer. Jeg håper imidlertid at ikrafttredelsen vil sette fart i diskusjonene om mer globale og ambisiøse klimaavtaler etter 2012. Norge skal være en pådriver i disse diskusjonene, lover Hareide.

Norge ligger dårlig an

Norske miljøvernere påpeker at Norge ligger dårlig an i forhold til Kyoto-målene.

- Norge ligger i dag åtte-ni prosent over utslippene i 1990. Ifølge Kyoto-protokollen kan vi bare øke utslippene med én prosent, sier Lars Haltbrekken, nestleder i Norges Naturvernforbund.

- Norge må nå for alvor starte arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Hvis ikke står vi i fare for å bryte en av de viktigste internasjonale avtalene vi har undertegnet, sier han.

- Statsminister Kjell Magne Bondevik kan starte med å stanse planene om å bygge gasskraftverk. Deretter kan han skrinlegge all oljeutbygging i Barentshavet, sier Bård Lahn, nestleder i Natur og Ungdom.

- Vi må vise verden

- Nå må vi vise verden at vi kan få mekanismene i protokollen til å fungere, sier Pål Prestrud, direktør for CICERO Senter for klimaforskning.

Russisk godkjenning av Kyoto-protokollen vil ikke ha stor påvirkning på klimaet på kort sikt.

- Den politiske betydningen av en slik avgjørelse er likevel stor, sier Prestrud.

- De store utfordringene blir nå å få mekanismene innenfor Kyoto-protokollen til å fungere og dermed vise verden at dette er gjennomførbart. Vi ønsker selvsagt å inkludere USA og store utviklingsland som Kina, India, Brasil og Indonesia - og vi må snakke om hvilke forpliktelser nasjonene skal påta seg etter at Kyoto-protokollens virkeperiode utløper i 2012.

USA vil ikke

Russernes deltakelse er helt nødvendig for at Kyoto-avtalen skal tre i kraft. Avtalen må nemlig signeres av industriland som står for minst 55 prosent av de totale utslippene i verden.

USA, som står for en firedel av de globale utslippene, trakk seg fra avtalen i 2001. Deretter hoppet også Australia av.

EU oppfordret fredag USA til å følge Russlands eksempel og slutte seg til klimaavtalen.

USAs president Bill Clinton signerte avtalen i 1997. Etterfølgeren George W. Bush besluttet i 2001 å hoppe av på grunn av kostnadene for amerikansk industri.

USA står for rundt en firedel av de globale utslippene av drivhusgasser.

- Vi har ingen planer om å signere eller ratifisere avtalen. Vi har ikke endret synspunkt, sier Adam Ereli, talsmann i det amerikanske utenriksdepartementet.

Analytikerne har liten tro på at den demokratiske presidentutfordreren John Kerry vil jobbe for at USA slutter seg til miljøavtalen, om han blir valgt, skriver NTB.

Lenke:

UNFCCC: United Nations Framework Convention on Climate Change