Kyotoavtalen godkjent i Russland
Den russiske nasjonalforsamlingen godkjente Kyotoavtalen på fredag. Etter alt å dømme vil avtalen dermed tre i kraft i løpet av tre til fire måneder.
Kyotoprotokollen
FN-landene besluttet under klimatoppmøtet i Japan i 1997 å redusere utslippene av seks drivhusgasser, først og fremst CO2.
Ifølge avtalen skal industrilandene senest i 2012 ha redusert sine utslipp med i gjennomsnitt 5,2 prosent sammenlignet med 1990-nivå.
Avtalen må ratifiseres av 55 land for å tre i kraft. Blant disse må det finnes industriland som står for minst 55 prosent av de totalt utslippene.
Nærmere 130 land har hittil ratifisert avtalen, blant dem Norge i 2002. USA trakk seg fra avtalen i 2001.
Utslippene skal reduseres gjennom tøffere utslippskrav for industri og veitransport.
Samtidig åpnes det for handel med utslippskvoter. Et land som reduserer sine utslipp mer enn hva landet trenger, kan selge “overskuddet” til land som ikke klarer kravet.
Det opprettes et organ som skal kontrollere at avtalen overholdes, og land som bryter avtalen kan bli dømt til å gjøre utslippsreduksjoner.
Kilde: NTB
Den russiske Statsdumaen, eller underhuset, stemte for å ratifisere Kyotoavtalen med 334 mot 73 stemmer på fredag.
Nasjonalforsamlingens overhus, eller Føderasjonsrådet, må også ratifisere avtalen, og Vladimir Putin må signere. Dette regnes som formaliteter, og forventes i løpet av de neste 14 dagene.
Den internasjonale avtalen som skal kutte globale utslipp av drivhusgasser vil tre i kraft over hele verden 90 dager etter at FN har mottatt Russlands ratifisering.
Russerne ga det første signalet om å godkjenne avtalen da regjeringen ga sin støtte til ratifisering tidlig i forrige måned.
- Et første, lite steg
- Vi arbeider nå med å få på plass vårt eget kvotesystem og å koble dette opp mot andre kvotesystemer, i første omgang EU, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF) til NTB.
Han mener Kyoto-protokollen vil ha “enorm betydning”, særlig gjennom det nye systemet for handel med utslippskvoter.
- Vi vet at protokollen kun er et første, lite steg i retning av å gjøre noe med menneskeskapte klimaendringer. Jeg håper imidlertid at ikrafttredelsen vil sette fart i diskusjonene om mer globale og ambisiøse klimaavtaler etter 2012. Norge skal være en pådriver i disse diskusjonene, lover Hareide.
Norge ligger dårlig an
Norske miljøvernere påpeker at Norge ligger dårlig an i forhold til Kyoto-målene.
- Norge ligger i dag åtte-ni prosent over utslippene i 1990. Ifølge Kyoto-protokollen kan vi bare øke utslippene med én prosent, sier Lars Haltbrekken, nestleder i Norges Naturvernforbund.
- Norge må nå for alvor starte arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Hvis ikke står vi i fare for å bryte en av de viktigste internasjonale avtalene vi har undertegnet, sier han.
- Statsminister Kjell Magne Bondevik kan starte med å stanse planene om å bygge gasskraftverk. Deretter kan han skrinlegge all oljeutbygging i Barentshavet, sier Bård Lahn, nestleder i Natur og Ungdom.
- Vi må vise verden
- Nå må vi vise verden at vi kan få mekanismene i protokollen til å fungere, sier Pål Prestrud, direktør for CICERO Senter for klimaforskning.
Russisk godkjenning av Kyoto-protokollen vil ikke ha stor påvirkning på klimaet på kort sikt.
- Den politiske betydningen av en slik avgjørelse er likevel stor, sier Prestrud.
- De store utfordringene blir nå å få mekanismene innenfor Kyoto-protokollen til å fungere og dermed vise verden at dette er gjennomførbart. Vi ønsker selvsagt å inkludere USA og store utviklingsland som Kina, India, Brasil og Indonesia - og vi må snakke om hvilke forpliktelser nasjonene skal påta seg etter at Kyoto-protokollens virkeperiode utløper i 2012.
USA vil ikke
Russernes deltakelse er helt nødvendig for at Kyoto-avtalen skal tre i kraft. Avtalen må nemlig signeres av industriland som står for minst 55 prosent av de totale utslippene i verden.
USA, som står for en firedel av de globale utslippene, trakk seg fra avtalen i 2001. Deretter hoppet også Australia av.
EU oppfordret fredag USA til å følge Russlands eksempel og slutte seg til klimaavtalen.
USAs president Bill Clinton signerte avtalen i 1997. Etterfølgeren George W. Bush besluttet i 2001 å hoppe av på grunn av kostnadene for amerikansk industri.
USA står for rundt en firedel av de globale utslippene av drivhusgasser.
- Vi har ingen planer om å signere eller ratifisere avtalen. Vi har ikke endret synspunkt, sier Adam Ereli, talsmann i det amerikanske utenriksdepartementet.
Analytikerne har liten tro på at den demokratiske presidentutfordreren John Kerry vil jobbe for at USA slutter seg til miljøavtalen, om han blir valgt, skriver NTB.
Lenke:
UNFCCC: United Nations Framework Convention on Climate Change
