Kaspiselen (Pusa caspica) er en selart som kun finnes i Det kaspiske hav, verdens største innlandshav. Det ligger mellom Europa og Asia.

I århundrer har selen blitt jaktet. Siden årtusenskiftet har bestanden av kaspisel gått ned fra rundt en million individer til litt over 70.000 individer.

Nye beregninger viser at bestanden nå synker med rundt tre til fire prosent årlig.

70 prosent av hunnselene kan være sterile

I 2009 fikk kaspiselen status som truet av Verdens naturvernunion (IUCN). Arten ble rødlistet i 2018, som følge av et initiativ fra the Caspian Seal Research and Rehabilitation Center (CSRRC) i Kasakhastan.

Til tross for dette fortsetter den ulovlige jakten. Selen trues også av oljesøl og annen forurensning, sykdom og klimaendringer.

Olje, industri- og tungmetaller, landbruksmidler, radioaktivt avfall, avløpsvann og husholdningsavfall forgifter selens leveområder.

– Vi har beregninger som viser at opp mot 70 prosent av hunnselene nå kan være sterile. Det vil si at de ikke er i stand til å produsere avkom, sier Aselle Tasmagambetova, grunnleggeren av CSRRC.

Et problem med ulovlige fiskegarn

Ifølge senterets nettside skyldes en del av kaspiselens tilbakegang at den havner i ulovlig utplasserte fiskegarn.

– Etter at vi åpnet rehabiliteringssenteret vårt i Aktau i Kaskhastan for to år siden, har vi fått inn rundt 70 seler for behandling. Halvparten av disse ble fanget i ulovlige fiskegarn. Dette er absolutt et problem som må håndteres, sier Tasmagambetova.

Klimaendringer påvirker selene

Global oppvarming har konsekvenser for alle marine økosystemer, også for Det kaspiske hav. Aselle Tasmagambetova sier at de nordlige delene av havet er særlig viktige. Det er her selene parer seg om vinteren.

– Kaspiselene parer seg, føder, dier og lærer opp selungene sine utelukkende på is. Global oppvarming, også med tanke på det dokumentert synkende havnivået, vil derfor ha stor innvirkning på selenes viktigste leveområde, sier hun.

Hun legger til at CSRRC samarbeider med King Abdullah University of Science and Technology i Saudi-Arabia om å utvikle sensorer som sporer selens bevegelser.

– Forhåpentligvis vil data fra sensorene gi oss viktig informasjon om hvordan selene håndterer endringene i temperatur. Etter hvert må de kanskje prøve å finne nye områder å leve i, sier hun.

Massedød av lungebetennelse

I tillegg til global oppvarming har det i løpet av de siste tiårene blitt registrert flere tilfeller av massedød blant kaspiselene.

Den siste fant sted i november 2022. På initiativ fra CSRRC ble det satt sammen en gruppe bestående av forskere og statlige organer som undersøkte hendelsen.

Gruppen konkluderte med at massedøden hovedsakelig skyldtes lungebetennelse blant selene.

– Rapporten deres bekreftet også mistanker vi har hatt de siste årene: opphoping av giftige metaller og kjemikalier i vann, jord og is kan belaste selenes immunsystem og gjøre dem mer sårbare for virus, sier Tasmagambetova.

Genetisk variasjon er viktig for en arts tilpasningsevne

CSRRC ble etablert for å redde kaspiselen. Selen regnes for å være én av de viktigste miljøindikatorene for Det kaspiske hav. Det vil si at den kan gi forskerne et signal om hvordan miljøtilstanden eller -endringen i havet er.

Senteret samarbeider med lignende organisasjoner i nabolandene. Nylig har de inngått et samarbeid med NIBIO.

Tommi Nyman er forsker ved NIBIO Svanhovd og ekspert på genetisk variasjon hos dyr. Han har blant annet jobbet mye med den svært sjeldne Saimaa-ringselen (Pusa hispida saimensis). Den finnes bare i den finske innsjøen Saimaa.

– Det er en del likheter mellom kaspiselen og selene i Saimaa-sjøen. Men én viktig forskjell er at der selbestanden i Det kaspiske hav er synkende, ser vi faktisk en langsom bestandsøkning hos Saimaa-selen, sier han.

Uheldig med innavl

– På 1980-tallet var det om lag 150 seler i Saimaa. I dag omfatter bestanden i overkant av 400 individer. Mest sannsynlig skyldes dette strenge restriksjoner på bruk av garn i sjøen.

Nymans studier viser imidlertid at det er svært lite genetisk variasjon innad i Saimaa-selbestanden. Det betyr at det er en stor andel innavl blant selene.

– Innavl er uheldig ettersom genetisk variasjon er viktig for overlevelsen til truede arter. En synkende bestand i kombinasjon med økt isolasjon, slik tilfellet er for kaspiselen, kan føre til redusert tilpasningsevne. Det gjelder både på individ- og bestandsnivå.

Genetiske analyser av lus avdekker innavl

For å finne ut om innavl utgjør en trussel også for kaspiselen, reiste Tommi Nyman nylig til Kasakhstan for å bli med CSRRC på selekspedisjon.

Målet hans var å undersøke selene i Kaspihavet for sel-parasitter, nærmere bestemt lus. De overføres fra en sel til en annen gjennom tett kontakt. Altså under paring og amming.

– Gjennom genetiske analyser av lusene fikk vi bekreftet at selbestanden i Saimaa var delt. Det er stor grad av innavl innenfor hver delbestand, forteller Nyman.

– Luseparene vi fant på selene innenfor samme delbestand, hadde nemlig lik genetisk oppbygging. Det betyr at lusene og vertene deres mest sannsynlig parrer seg kun med hverandre og ikke på tvers av delbestander.

Dessverre for Nyman fant han ingen lus på selene de kom over under ekspedisjonen på det isbelagte Kaspihavet.

CSRRC har imidlertid funnet flere lus som de har sendt til Nyman for ulike genetiske analyser ved NIBIO Svanhovds DNA-laboratorium. Planen fremover er å utvide analysene til også å omfatte andre parasitter som finnes i og på kaspiselen.

Selene beveger seg på tvers av landegrenser

Tasmagambetova ved CSRRC sier at NIBIOs genetiske analyser på selparasitter kan bidra med verdifull informasjon om kaspiselens opphav, helse og livssyklus. Også for fremtidige generasjoner.

– Målet vårt er å samle nok vitenskapelige data slik at vi kan bygge en omfattende database, sier hun.

Den skal gi forskerne full oversikt over populasjonsstruktur, parasitter og kaspiselenes tilstand.

Per i dag har landene som omgir Kaspihavet, få enhetlige regler eller retningslinjer som bidrar til å beskytte kaspiselen.

– Ettersom selene beveger seg på tvers av landegrenser, er det viktig at alle landene forholder seg til dem på en enhetlig og systematisk måte, sier Tasmagambetova.

Felles retningslinjer mellom landene må på plass

Hun nevner oljeproduksjonen som pågår i den nordlige delen av Kaspihavet. Den er et eksempel på aktivitet som kan gå utover selenes leveområder.

– Vi må få på plass en avtale mellom de omkringliggende landene for å sikre at alle legger ned betydelig innsats for å bevare livsgrunnlaget. Både for kaspiselen og andre dyr som lever her, sier hun.

Tasmagambetova sier også at de håper at den såkalte Teheran-konvensjonen kan bidra til å bedre situasjonen. Den skal fungere som et overordnet styringsorgan for å beskytte miljøet og sikre bærekraftig utvikling i Kaspihavsregionen.

– Forskningen vår, med analyser og studier, kan danne grunnlaget for at det utvikles felles retningslinjer og tiltak slik at selbestanden består og etter hvert øker i størrelse.

Referanser:

Ari Löytynoja mfl.: Fragmented habitat compensates for the adverse effects of genetic bottleneck. Current Biology, 2023. Doi.org/10.1016/j.cub.2023.01.040

Matti T. Heino, Tommi Nyman mfl.: Museum specimens of a landlocked pinniped reveal recent loss of genetic diversity and unexpected population connections. Ecology and Evolution, 2023. Doi.org/10.1002/ece3.9720

Stephany Virrueta Herrera, Tommi Nyman mfl.: High levels of inbreeding with spatial and host-associated structure in lice of an endangered freshwater seal. Molecular Ecology, 2022. Doi.org/10.1111/mec.16569

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER