Miljøet vi lever i er fullt av bitte små partikler av plast som har løsnet fra klær, bildekk og emballasje. Slik mikroplast blir funnet både i vann og jord og dukker opp i prøver på avsidesliggende steder som Antarktis og Mount Everest.

Det er ikke lenge siden forskere fant mikroplast i blodet hos mennesker.

Og nå kommer altså resultatene fra en ny studie på mus, som viser at ørsmå plastpartikler også kan trenge inn i hjernen.

les også

Tåteflasker gir fra seg mye mikroplast

Flere barrierer i kroppen

Kroppen – både hos mus og mennesker – har flere barrierer som kontrollerer hvilke stoffer som får komme inn i kroppen.

Det er for eksempel barrieren i tarmveggen som sørger for at næringsstoffer slipper inn i kroppen mens bakterier og ulike skadelige stoffer stoppes og sendes ut med avføringen.

Et annet viktig kontrollpunkt er blod-hjerne-barrieren. Den stopper mange typer stoffer i blodet fra å slippe inn i hjerne- og ryggmargsvæsken.

Vi vet altså fra tidligere studier at mikroplast kan trenge igjennom tarmbarrieren og inn i blodet. Men hva med blod-hjerne-barrieren?

Det er dette et team av forskere fra flere land har undersøkt.

Drakk vann med mikroplast

Verena Kopatz fra Medical University of Vienna og kollegaene hennes har gjort flere undersøkelser av hvordan plastbiter med ulik størrelse oppfører seg i kroppen til mus.

De ga forsøksmus drikkevann med plastpartikler på rundt 10 mikrometer, rundt 1 mikrometer og rundt 0,3 mikrometer. De siste partiklene var så små at klassifiserer som nanoplast.

Musene ble avlivet to timer etterpå, og forskerne undersøkte hjernen til dyra. De fant betydelige mengder av de minste plastpartiklene i hjernevevet.

Overflaten hadde noe å si

I tillegg gjorde forskerne undersøkelser av egenskapene ved selve partiklene.

Slike små plastbiter binder til seg stoffer fra omgivelsene sine. Dette gjør at de kan få ulike egenskaper, avhengig av hvilke stoffer de har på overflaten.

Noen slike stoffer gjorde for eksempel at partiklene hadde lettere for å trenge igjennom kroppens barrierer.

Men det gjenstår mye forskning før vi har god oversikt over hvordan dette virker.

Mulig betennelse og sykdom

Resultatene fra mus kan ikke si om nanoplast også kan trenge inn i hjernen hos mennesker. De forteller heller ikke hva dette i så fall kan bety for helsa.

Det finnes i det hele tatt lite sikker kunnskap om hvordan kroppen vår reagerer på mikro- og nanoplast.

Noen studier på dyr tyder på at partiklene kan ha en uheldig virkning. Tidligere undersøkelser har reist mistanker om at plastpartiklene kan sette i gang en immunreaksjon og dermed skape betennelse.

Kanskje kan nanoplast i hjernen føre til både tenkeproblemer, nevrologiske sykdommer og endret adferd, skriver Kopatz og kollegaene.

De oppfordrer til å forske mer for å finne ut hvordan plastpartiklene påvirker oss på både kort og lang sikt.

Referanse:

V. Kopatz, m. fl., Micro- and Nanoplastics Breach the Blood–Brain Barrier (BBB): Biomolecular Corona’s Role Revealed, Nanomaterials, April 2023.