Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss.

Selv om noen av stoffene brytes ned i kroppen, fortsetter andre sin ferd ut i doen og gjennom kloakksystemet. En del av dem skilles ut i renseanleggene, men noen medisiner ender til slutt i vassdrag og hav.

• Les også: Legemidler spres til miljøet

Dette gjelder for eksempel diklofenak som finnes i medisiner som Voltarol og Voltaren og ibuprofen som er virkestoffet i smertestillende midler som Ibux. Et annet eksempel er betablokkeren propranolol.

Undersøkte sjøskapninger

Men hva skjer med de vannlevende skapningene som må oppholde seg i denne cocktailen av medisiner?

Hanna Oskarsson fra Stockholms universitet har undersøkt nettopp det. Hun hentet inn tang, tanglopper og en type blåskjell fra Østersjøen, og utsatte dem for realistisk medisinforurensning i laboratoriet.

• Les også: Lykkepille-reker ser lyset

Da viste det seg at legemidlene ikke bare påvirket hver enkelt skapning, men også endret dynamikken mellom dem.

Sårbare skjell

Resultatene viste at alle skapningene ble påvirket av medisinene. Det kunne for eksempel dreie seg om forandringer i pustefrekvensen eller hvor mye dyra åt.

Spesielt skjellene klarte seg dårligere med legemidler i vannet. De vokste mindre og lagde svakere festetråder enn normalt. Målinger viste at medikamentene samlet seg i vevet til skjellene. De hadde mye høyere nivåer i kroppen enn det som fantes i vannet rundt.

Men den mest overraskende oppdagelsen var nok effekten medisinene hadde på samspillet mellom de tre typene skapninger.

Endret levemåte

I forsøk der artene var sammen, ble skjellene påvirket i omtrent samme grad som i tester alene. Men effekten på tangloppene og tangen var nå mindre negativ eller til og med positiv.

• Les også: Fisk på prozac

Det viste seg at den skrantende tilstanden til skjellene fikk tangloppene til å skifte diett: De gikk over fra å spise tang til å ete skjell. Dette er mer næringsrik kost, som motvirket de negative effektene av legemidlene i vannet.

For tangen betydde dette igjen færre angrep fra tanglopper, i tillegg til høyere nivåer av næringsstoffer vannet.

- Gjennom å eksponere flere arter fra samme område samtidig kunne jeg se at selv samspillet mellom artene ble påvirket. Den totale effekten av legemidler er altså større enn at enkelte arters fysiologi påvirkes, sier Oskarsson i en pressemelding.

Referanse:

Hanna Oskarsson, Pharmaecological perspectives: Exposure studies using coastal Baltic Sea organisms