Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Testene vil foregå i Lopphavet, Fugløybanken, Tromsøflaket og Nordvestbanken. Den innerste sirkelen viser kjerneområdet, mens den stiplede linjen viser det ytre operasjonsområdet.(Illustrasjon: FFI)
Forskere tester nye militære sonarer for å se om de påvirker hvalen
Kunnskapen skal brukes til å gi Sjøforsvaret og NATO råd om hvor de ikke bør gjennomføre sonarøvelser.
Sonarene som skal testes, er en ny type som mange nasjoner vurderer å ta i bruk. Forsøkene pågår rundt Fugløybanken. I denne perioden er det der samlet spekkhoggere og knølhval som beiter på sild.
– De nye sonarene har lavere lydnivå, men lydpulsene har lengre varighet enn konvensjonelle sonarer. Det er viktig å teste hvordan hvalen reagerer på disse over tid, sier forsker Petter Kvadsheim.
– Vår hypotese er at de nye sonarene har mindre skadepotensial fordi de har lavere lydtrykk. Men at det kanskje kan forstyrre hvalen mer fordi signalet varer lenger. Det vet vi ikke før vi har testet, sier Kvadsheim
Merking av spermkval skjer ved hjelp av lange stenger som denne.(Foto: Saana Isojunno, FFI)
Fakta om sonarer
SONAR (SOund Navigation And Ranging) er en teknikk som bruker lyd under vann til å navigere eller oppdage fartøyer og objekter under vann.
Der er to typer sonarer, aktive og passive:
Aktiv sonar registrerer ekkoer av egen utsendt lyd. Sonaren virker etter samme prinsipp som radaren (ekkoprinsippet). Det vil si at den sender ut en kort lydbølge (ofte kalt et ping). Ekkoene visualiseres på en skjerm, som et slags kart over omgivelsene.
Passiv sonar registrerer lyd uten å sende ut egne signaler. Passiv lytting blir gjerne brukt av ubåter. Dette fordi en ubåt lett kan avsløre sin posisjon ved å aktivt sende ut lyd. Passiv lytting brukes også i vitenskap, for å oppdage fisk og havpattedyr.
Satellittovervåker hvalen i 24 timer
Under testene skal forskerne bruke småbåter for å feste sensorer på hvalene med sugekopp. Sensorene registrerer lyd som dyret selv lager, lydene de eventuelt utsettes for, dykkeadferd, svømmehastighet og hvor de vandrer. Slik kan de kartlegge hvordan hvaler reagerer på sonarpulser.
Fra hvalmerking under et tidligere forskningsprosjekt.(Foto: FFI)
Sugekoppene er programmert til å falle av etter 24 timer.
Det er forskere fra åtte land med om bord på forskningsskipet «HU Sverdrup II». Eksperimentet er godkjent av norske forsøksdyrmyndigheter (Mattilsynet).
Skal ikke forstyrre sildefisket
Forskerne vil ta hensyn til sildefisket som pågår i området.
– Vi har god kunnskap om at sild ikke hører denne typen sonarsignaler, sier Kvadsheim.
– Vi samarbeider med enkeltfartøyer i ringnotflåten for å merke hval som oppsøker fangstnøtene. Under testene vil vi tilpasse oss fiskeflåten slik at vi ikke er vi veien for dem.
Forskerteamet vil gjør sitt ytterste for ikke å forstyrre hvalsafari-virksomheten i Kvænangen.
– Vi vil i utgangspunktet ikke operere på innsiden av fjordlinjen. Ved varig dårlig vær kan det hende vi kommer inn på Kvænangen eller Altafjorden. Det er først og fremst for å merke hval. Dersom det foregår hvalsafari i området, vil vi ikke gjennomføre sonareksponeringer som kan forstyrre aktiviteten, forsikrer Kvadsheim.
