I mai starter et unikt prosjekt i havet utenfor Vestvågøy i Lofoten.

De fire kommende somrene skal et norsk-amerikansk forskningsteam sperre deler av Vestfjorden for å fange vågehval levende og teste hva de hører.

Målet er å beskytte slike dyr mot menneskeskapt støy som lydbølger fra sonarer og seismikk.

Problemet er at forskerne ikke vet nøyaktig hvordan lydforurensing påvirker de store pattedyrene i havdypet.

– Vi vet fra tidligere undersøkelser at bardehvaler blir påvirket av sonar og seismikk. De forlater området, slutter å beite eller endrer måten de kommuniserer på. Men for å beskytte hval mot støy, må vi vite mer om hva slags lyder og frekvenser de faktisk kan høre, sier prosjektleder Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Skal i vannet med hvalen

Tidligere forsøk på å fange bardehval levende for å gjøre forsøk har endt med at hvalen har klart å rømme. Kvadsheim mener de har funnet en metode som holder vågehvalen fast uten å skade den lenge nok til at de får gjort de nødvendige testene.

Forskerne skal sette opp en 1300 meter lang not tvers over et sund. Hver vår vandrer ung vågehval gjennom dette området på vei til beiteområder lenger nord i Barentshavet.

Planen er at noten skal lede dyr inn i et 280 meter langt, 150 meter bredt og 27 meter dypt basseng mellom noen holmer i fjorden. Når en hval beveger seg inn i bassenget blir inngangen lukket og hvalen sperret inne til forskerne har fått målt hørselen.

– Vi kommer til å ha hvalen i bassenget et døgn før vi forsøker å måle hørselen. En veterinær fra Dyreparken i Kristiansand avgjør om dyret er sunt nok til å undersøkes, forklarer Kvadsheim.

Hvalen fanges i en modifisert laksemerd. Før testene snøres merden inn til hvalen holdes fast mellom to flåter. En merd er en innhegning i sjø.

– Vi overvåker hvalens helsetilstand ved å måle pulse og pust, slik at den ikke blir skadet. Hvalen kan slippes løs raskt hvis det er fare for den eller menneskene som er med, forsikrer Kvadsheim.

Fremgangsmetoden og eksperimentet er godkjent av Mattilsynet. Sperringene i fjorden gjør at hurtigruten og lokal skipstrafikk må styre unna forsøksområdet i ukene prosjektet pågår.

Testes for første gang

Forskerne vet allerede hva mange av dyrene i havet oppfatter. Men for de store bardehvalene har de så langt blitt nødt til å bruke antagelser.

– Når vi nå får hørselsdata fra vågehvaler kan vi gjøre pålitelige beregninger også for større bardehvaler som knølhval, finnhval og blåhval. Disse er nært i slekt med vågehvalen. Da vet vi også på hvor store avstander disse dyrene kan høre sonarer eller seismisk aktivitet, sier Kvadsheim.

Prosjektet i Lofoten er finansiert av amerikanske olje- og energimyndigheter, fiskerimyndigheter og US Navy. Disse er pålagt å utrede konsekvensene av sin virksomhet, nærmere bestemt hvilken påvirkning støykilder som seismikk og sonarer har på livet i havet.

– Vår hypotese er at alle dyr hører lyder de selv lager. Hos delfiner og tannhvaler hvor hørselen er målt ser vi at dette stemmer. Disse bruker høyfrekvent lyd til ekkolokalisering og kommunikasjon. Bardehvaler er annerledes, de lager lavfrekvent lyd, ned i infralydspekteret. På den måten kan de kommunisere med hverandre over lange avstander, mye lengre enn tannhvaler. Vi antar dermed at bardehvaler har god hørsel på slike laver frekvenser, sier Kvadsheim.

Så gjenstår det for forskerne å se hvor godt hvalen hører militære sonarer og seismikk.

Som å måle hørselen på spedbarn

Selve hørselen blir undersøkt ved å måle reaksjonen i nerveceller utløst av lydstimuli, såkalt AEP, auditory evoked potential.

Siden hvalen ikke kan gi beskjed om hva den hører, skal forskerne feste elektroder i spekket i «nakken» på hvalen.

– Dette er en elektrofysiologisk metode utviklet for nyfødte barn, forteller Kvadsheim.

Når øret fanger opp en lyd, går nervesignaler ned til ryggmargen og videre opp til hørselssenteret i hjernen. Elektrodene fanger opp disse signalene.

– Vi gir hvalen lydstimuli, så bruker vi elektrodene for å se om øret har registrert lyden. Dette er gjort på delfiner og niser i fangenskap og på strandede unge spekkhoggere tidligere, men er aldri gjort på så store dyr som bardehvaler før. Så både fangstmetoden og hørselsmålingen er nybrottsarbeid, sier han.

Kvadsheim regner med at det vil ta maks seks timer å fullføre hørselstestingen av hver hval. I utgangspunktet skal hvalene ikke bedøves. Det er i så fall kun en nødløsning. Før de slippes fri skal hvalene satellittmerkes.

– Det er først og fremst for å overvåke dyrenes helsetilstand etter at vi har testet hørselen. Vi vil forsikre oss om at de returnerer til et normalt liv. Fordi senderne festes på ryggfinnen kan de sitte på ganske lenge. Vi får dermed data som sier noe om eventuelle langtidseffekter av behandlingen, sier han.

Dataene fra disse senderne kan også gi verdifull innsikt i hvordan slike hvaler beveger og oppfører seg på trekk inn og ut av norske havområder, men forskeren sier at det i så fall blir et annet prosjekt.

Kan komme protester

Forskeren forventer stor oppmerksomhet rundt prosjektet.

– Det vil alltid være noen som er mot alle typer dyreforsøk. Her skal hvalene fanges en og en, holdes i et par døgn, før de slippes løs. Vi overvåker helsen til dyret underveis. Vi har hatt en ganske omstendelig prosess mot Mattilsynet for å få godkjent forsøkene. Alle steg i protokollen er fulgt. Vi samarbeider med verdens fremste eksperter på å håndtere slike store dyr.

– Til syvende og sist gjøres dette for å beskytte dyrene. Når vet mer om hva de hører og hvordan de påvirkes av menneskelig aktivitet, kan vi også gjennomføre tiltak for å beskytte dem, sier Petter Kvadsheim.

Saken er endret 10. mars 2022 da forskerne av sikkerhetshensyn ikke skal ut i vannet med hvalene.

Referanser:

Petter H. Kvadsheim mfl.: Effekter av støyforurensning på havmiljø - kunnskapsstatus og forvaltningsrådgiving. FFI-rapport, 2020.

Petter H. Kvadsheim mfl.: Studying the effect of source proximity in sperm whales and continous sonar in pilot whales using operational sonars - the 3S-2019-OPS cruise report. FFI-rapport, 2020.

Saana Isojunno mfl.: When the noise goes on: received sound energy predicts sperm whale responses to both intermittent and continuous navy sonar. Journal of Experimental Biology, 2020. Doi: 10.1242/jeb.219741

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Han vil lære undervannsroboter å frykte døden

• 

  Forskere bygde verdens største felle for å finne ut hva hvalen hører

• 

  Hvordan overlever en pilot som styrter på Nordpolen?

• 

  Frivillige organisasjoner kan yte mye i totalforsvaret

• 

  Beredskap: En løk kan forklare hvordan vi kan få til billigere beskyttelse

• 

  Dette kan gi bedre skuddsikre vester og sikrere militære kjøretøyer

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.