Det er to grunner til advarselen. Den ene er at det blant tusenvis av tonn med dumpet krigsmateriell langs norskekysten fortsatt finnes farlige eksplosiver. I verste fall kan de utløses og gi store skader. Den andre er påvirkningen på livet i havet.

Den nye rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser at fisk og skalldyr som lever i dumpefelt etter 2. verdenskrig, blir utsatt for miljøfarlige stoffer.

Fire av i alt 29 slike kjente felt er nå undersøkt: Malangen sør for Tromsø, Skjerstadfjorden mellom Bodø og Fauske, Botnfjorden/Leirfjorden ved Sandnessjøen og Øygarden vest for Bergen. I alle disse områdene er det aktivt fiske.

Dumpefelt ble ofte plassert i dype områder, fra 200 til 1000 meter, basert på innsikten om hvor farlig krigsmateriellet var.

Store felt

Til dels store arealer på havbunnen er brukt: Ved Sandnessjøen måler dumpefeltet nesten sju kvadratkilometer.

I fjorden her ligger eksplosiver fra de tyske kystfortene som var lokalisert i området. I tillegg til ammunisjonen til kanonene på kystfortene kan det her være dumpet ammunisjon fra både bombekastere, luftvern og håndvåpen, samt miner og torpedoer.

Bilder fra felt langs kysten viser korroderte granater med blottlagte eksplosiver, og artillerihylser der drivladningen er blitt synlig.

Første undersøkelse

Dette er den første undersøkelsen av ammunisjonsrelatert forurensing i fisk og skalldyr gjennomført i dumpefelt for ammunisjon i Norge.

I de 76 årene siden krigen har mye av den dumpede ammunisjonen rustet, slik at eksplosivene er blitt blottlagt og dermed tilgjengelig for fisk og skalldyr. I tillegg til eksplosiver vil ammunisjon også kunne inneholde bly og andre tungmetaller. De kan utgjøre en fare for fisk og skalldyr.

De målte konsentrasjonene av stoffer fra ammunisjon er til dels høye.

I prøven av brunmat fra trollkrabbe, det brune kjøttet i skjellet, som ble fanget i dumpefeltet i Øygarden, ble det funnet mest: 20 milligram nitroglyserin per kilo våtvekt.

Denne mengden er likevel verken skadelig eller giftig for mennesker, basert på hvor mye sjømat nordmenn spiser i gjennomsnitt. Det er også de færreste som bare spiser fisk og skalldyr fanget i slike dumpefelt. Det fleste kjøper slikt i butikken. Trollkrabbe er dessuten ikke en art som det drives kommersiell fangst av i Norge.

– I fiskefilet og kjøtt fra skalldyr er det heldigvis mindre mengder. Beregninger tyder på at folk flest ikke spiser så mye av fangst fra disse feltene at det er helseskadelig. Det sikreste er likevel å unngå sjømat fra slike områder, sier sjefsforsker Arnt Johnsen ved FFIs avdeling Totalforsvar.

Tilrår sikkerhetssoner

– FFI tilrår at det blir forbudssoner for fiske i og rundt dumpefeltene. Først og fremst av hensyn til sikkerheten. Ammunisjon kan bli fisket opp og eksplodere. Dernest hensynet til at fisk og skalldyr kan være forurenset med stoffer fra ammunisjonen, påpeker han.

Forskerne fant også kvikksølv i mange av prøvene de tok. Nivået av kvikksølv i brosme var høyere enn grenseverdien på 0,5 milligram per kilo våtvekt.

– Det er likevel ikke unormalt at det er høye konsentrasjoner av kvikksølv i fisk. Selv om det vil finnes kvikksølv i ammunisjon, er det i små mengder. Mest sannsynlig er årsaken den generelle kvikksølvforurensningen langs norskekysten. Derfor er det innført kostholdsråd i enkelte områder, sier Johnsen.

Lokale fiskere har bistått

Rapporten er del av FFI-prosjektet Kartlegging av krigsetterlatenskaper og dumpet ammunisjon. Havforskningsinstituttet har i samarbeid med lokale fiskere stått for fangsten i dumpefeltene og analyse av metaller.

En videreføring av forskningen gjøres nå i et nytt prosjekt. Her skal fisk fra oppdrettsanlegg plassert svært nær dumpefelt undersøkes, for å se etter miljøfarlige stoffer fra ammunisjon.

Referanse:

Arnt Johnsen: Påvirkes fisk og skalldyr av dumpet ammunisjon? – en undersøkelse i fire dumpefelt for krigsetterlatenskaper. FFI-rapport, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Han vil lære undervannsroboter å frykte døden

• 

  Forskere bygde verdens største felle for å finne ut hva hvalen hører

• 

  Hvordan overlever en pilot som styrter på Nordpolen?

• 

  Frivillige organisasjoner kan yte mye i totalforsvaret

• 

  Beredskap: En løk kan forklare hvordan vi kan få til billigere beskyttelse

• 

  Dette kan gi bedre skuddsikre vester og sikrere militære kjøretøyer

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER