Det norske forsvaret er ikke i stand til å løse de mest krevende utfordringene det kan møte. Det går fram av en analyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som ble lagt fram tirsdag formiddag.

Dette er den årlige Forsvarsanalysen, hvor forskere ved FFI gir forsvarsledelsen råd og en status om hvordan den norske evnen til å forsvare seg er.

Det pekes også på hvordan en stadig eldre befolkning og det grønne skiftet vil påvirke Norges forsvarsevne.

LES OGSÅ

Forskere frykter at USA ikke vil hjelpe Europa like mye neste gang det blir krig her

Mangler penger

Selv om krigen i Ukraina også har ført til en økning i forsvarsbudsjettet i Norge, skriver FFI at det er betydelig usikkerhet knyttet til Forsvarets økonomiske rammer på mellomlang sikt. Fram mot 2030 er kostnadene beregnet å være hele 31 milliarder kroner høyere enn planlagt.

– Som følge av kostnadsøkninger og framskyndelse av utbetalinger, mangler Forsvaret i snitt 3–4 milliarder kroner hvert år for å kunne nå ambisjonen som langtidsplanen har satt. Det er risiko for at kostnadene øker ut over dette nivået, skriver FFI.

Operativt gap

Forsvarsanalysen kommer i en gradert versjon og en ugradert versjon. Den ugraderte ble gjort offentlig for alle tirsdag.

I årets analyse slår de 22 forskerne fast at Forsvaret ikke er i stand til å løse oppgavene i strid i de mest krevende tenkte utfordringene. Både når det gjelder luftvern og antiubåtkrigføring blir det omtalt som at Forsvaret har et operativt gap.

Forskerne slår videre fast det er store mangler på en rekke andre viktige, men mindre synlige, områder.

– Store mangler innen områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon, sanitet og vertslandsstøtte gjør at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig, står det i analysen.

Ser ikke krigens fulle konsekvens

Arbeidet med analysen ble avsluttet like før jul. Russlands krigføring i Ukraina blir trukket inn i flere sammenhenger, men det poengteres at det ikke lar seg gjøre å ha oversikt over de fulle konsekvensene denne krigen har på Russland som naboland for Norge.

Forskerne beskriver at Sverige og Finlands inntreden i Nato trolig vil føre til et sterkere militært nærvær på Kolahalvøya.

Samtidig mener forskerne at den samme Nato-utvidelsen vil styrke Norges sikkerhet i forholdet til Russland, men at fokuset for Nato også kan bli forskjøvet fra nordområdene og Barentshavet, og nedover mot Østersjøen.

– Selv om Norge, Sverige og Finland har en felles trusselforståelse, har våre tre land noe ulik geografi og forskjellig strategisk fokus, står det i rapporten.

Fulgte ikke rådene

I fjor var det første året FFI utarbeidet en slik analyse etter ønske fra forsvarssjefen. Også i den kom forskerne med en rekke råd og anbefalinger, men de er i begrenset grad blitt etterlevd.

– Fjorårets råd er i begrenset grad fulgt opp i forsvarssektoren. Vi vet foreløpig ikke nok om årsakene, men én av utfordringene er at få av rådene ligger innenfor handlingsrommet til forsvarssjefen eller én annen enkelt etatssjef. FFI forventer heller ikke at alle råd blir fulgt eller omsatt i gjenkjennbare beslutninger på under ett år, står det i analysen.

LES OGSÅ

Norske akademikere må være mer på vakt mot spionasje, ifølge etterretningsekspert