Ewine van Dishoeck blir gratulert av kong Harald under tirsdagens Kavlipris-utdeling i Oslo Konserthus. (Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix)
Ewine van Dishoeck blir gratulert av kong Harald under tirsdagens Kavlipris-utdeling i Oslo Konserthus. (Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix)

Kavlipris-seremonien:
Milliongliset og bamseklemmen

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Plutselig skjønte jeg hvorfor Ewine van Dishoeck smilte fra øre til øre gjennom hele Kavlipris-uka. Og at sladder er minst like vanlig i akademia som andre steder.

Published

Det var mange som ble sjarmert av nederlandske Ewine van Dishoeck da hun var i Oslo for å ta imot Kavliprisen sin.

Jeg innrømmer at jeg var én av dem. Van Dishoecks smittende latter var gjennomgangsmelodien da jeg hørte gjennom opptaket av intervjuet jeg fikk mellom generalprøve og prisutdeling.

Overalt hvor hun gikk, uansett hva hun ble spurt om, var hun et eneste stort smil.

Et varmt forskerhjerte, tenkte jeg.

Ingen å dele med

Jeg skrev her på forskning.no at van Dishoeck var den andre i Kavliprisens ti år lange historie som fikk prisen alene. Da burde det jo ringt noen bjeller.

I tillegg til medaljen med Fred Kavlis hode i gull består prisen av en million dollar. Én million i astrofysikk, én million i nanovitenskap og én million i nevrovitenskap.

Det betyr at van Dishoeck får hele pengesummen alene. Én million dollar. Det tilsvarer 8 404 300 kroner ifølge Norges Banks dollarkurs på prisutdelingsdagen.

Verdens mest sjarmerende dollarglis: Ewine van Dishoeck. (Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix)
Verdens mest sjarmerende dollarglis: Ewine van Dishoeck. (Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix)

Prisene i nanovitenskap og nevrovitenskap ble delt på tre forskere. Ingen dollarmillion der altså, skarve 333 333,33 dollar.

Ikke rart van Dishoeck var den blideste på scenen da alle vinnerne ble kalt opp på for en ekstra runde med applaus mot slutten av seremonien. Hun hadde tre ganger så mange grunner til å juble.

Jeg glemte å spørre hva hun skulle bruke pengene til. Egentlig håper jeg at hun benytter anledningen til å bade i luksus og sjampanje. Men jeg tror ikke det.

Smilende kommer hun nok til å la det komme vitenskapen og unge, fremadstormende forskere til gode. (Ja, dere skjønner at jeg ble sjarmert.)

CRISPR-klemmen

Et annet høydepunkt under den høytidelige seremonien var den gode klemmen Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna ga hverandre da de entret podiet for å motta hver sin tredels million dollar og prisen for nanovitenskap.

Doudna var ikke til stede da CRISPR-oppdagerne ble intervjuet på Universitetsbiblioteket i Oslo dagen før utdelingen. Straks begynte ryktene å svirre i auditorium 1 i Georg Sverdrups hus. «Hun nekter å stå på scenen sammen med Charpentier!»

Hånd i hånd. Emmanuelle Charpentier (helt til venstre) og Jennifer Doudna (Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix)
Hånd i hånd. Emmanuelle Charpentier (helt til venstre) og Jennifer Doudna (Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix)

Jungeltelegrafen gikk på høygir og bekreftet at ryktespredning og omtrentlig omgang med fakta også lever i beste velgående innenfor akademia.

De to pionerene har nok hatt sine uoverensstemmelser om patenter og opphavsrett. Men de er ikke barn, heller. Forskning.no fikk raskt bekreftet at det var rent praktiske årsaker til fraværet.

Da var det godt å se dem sammen på scenen, og det var godt å se dem omfavne hverandre i en tilsynelatende helhjertet bamseklem.

Kavliprisene 2018

Astrofysikk: Ewine van Dishoeck (Nederland)

Nanovitenskap: Emmanuelle Charpentier (Frankrike), Jennifer A. Doudna (USA) og Virginijus Šikšnys (Litauen)

Nevrovitenskap: A. James Hudspeth (USA), Robert Fettiplace (Storbritannia) og Christine Petit (Frankrike)

Jeg bare elsker forskning

Vitenskapen har gitt oss svar på noen av livets store spørsmål. Takket være forskningen lever vi lenger, kommuniserer over enorme avstander, reiser ut i rommet og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.

Men forskningen er også gøy, rar, sprø, teit og morsom. På vår jakt etter de viktige forskningssakene gjennom tidsskrifter, pressemeldinger og tips snubler vi over mye rart.

Vi skriver kanskje en liten nyhet om det, eller dykker dypt ned i stoffet med kritiske journalistbriller. Men noen ganger har vi bare lyst til å vise frem hvor utrolig rar, spennende og fjollete forskningen kan være. Fordi vi bare elsker forskning.

Her finner du alle sammen: Jeg bare elsker forskning.