Kavlipris-vinner Ewine van Dishoeck med sitt favorittmolekyl – vann. (Foto: Eivind Torgersen)
Kavlipris-vinner Ewine van Dishoeck med sitt favorittmolekyl – vann. (Foto: Eivind Torgersen)

Tørster etter vann i verdensrommet

Ewine van Dishoeck har vannmolekylet lett tilgjengelig i veska. Det er ikke i tilfelle hun skulle bli tørst, men for å svare på de to store spørsmålene: Hvor kommer vi fra? Er vi alene?

Published

I dag fikk nederlandske Ewine van Dishoeck Kavliprisen i astrofysikk. Hun er bare den andre i prisens ti år lange historie som får prisen alene.

Forskning.no møtte Van Dishoeck etter generalprøven i Oslo konserthus. Det tok ikke mange minuttene før hun begynte å grave i veska etter vannmolekylet.

– Flytende vann er en viktig forutsetning for liv og for muligheten for liv i rommet, sier hun.

Van Dishoeck får prisen blant annet for å ha fulgt sporet av vannet, helt fra vanndampen i enorme, flere lysår store skyer og fram til de blir unge stjerner.

Kavliprisene 2018

Astrofysikk: Ewine van Dishoeck (Nederland)

Nanovitenskap: Emmanuelle Charpentier (Frankrike), Jennifer A. Doudna (USA) og Virginijus Šikšnys (Litauen)

Nevrovitenskap: A. James Hudspeth (USA), Robert Fettiplace (Storbritannia) og Christine Petit (Frankrike)

LES OGSÅ:

Kavliprisvinnere mener EU-domstolen har misforstått CRISPR

Kavliprisvinner ble bedt om å vente på patent før publisering

I 2010 var hun med på å observere vann rundt en svært ung stjerne, bare mellom 10 000 og 50 000 år gammel – en brøkdel så gammel som vårt eget solsystem.

En god start

Er vi alene i universet eller finnes det liv andre steder i verdensrommet? Og hvor kommer vi egentlig fra?

Det er to store spørsmål som engasjerer mange, men som ikke er så enkle å svare på.

– Det er helt fint å starte med disse spørsmålene, sier Van Dishoeck til forskning.no.

– Men det er viktig at folk også forstår at det er veldig mange små hendelser og serier av hendelser som førte til at vi er her nå på denne planeten.

– Ingen enkelt forskergruppe kan svare på dette alene.

Seiler på de 6000 hav

Hverdagen til Van Dishoeck består ikke først og fremst av filosofiske spekulasjoner om hvem vi er og hvor vi kommer fra.

– Jeg vil forstå hvor vanlig det er at planetsystemer som vårt dannes. Om om de har nok vann eller organisk materiale til å bidra med byggeklossene eventuelt liv er avhengig av.

Og vann er det nok av.

For eksempel har de observert nok vann til å fylle 6000 hav i et område der et slikt planetsystem er i ferd med å dannes. Det skulle være nok til ganske mange planeter med syv hav, slik som Jorda vår.

– Til syvende og sist er det et spørsmål om vi er alene, sier Kavlipris-vinneren.

Vannbasert

Men hvorfor så opphengt i vann? Er forskerne så sikre på at et eventuelt liv der ute ligner på vårt vannbaserte?

For Van Dishoeck handler det blant annet om tilgjengelighet. Hydrogen er det nok av, og oksygen er også blant de mest utbredte grunnstoffene der ute. Dermed vil det rett og slett være mer av H2O-molekylet enn av for eksempel metanol, ammoniakk eller metan, som er andre kandidater.

Her kommer Van Dishoecks bakgrunn som kjemiker til sin rett. Ved å studere hvordan disse molekylene oppstår har hun bidratt til at astrokjemi har blitt et eget fagfelt de siste tiårene.

Nå har hun altså fått Kavliprisen i astrofysikk. Og vannmolekylet i veska får selskap av medaljen med bilde av Fred Kavli.