Regjeringen varsler i statsbudsjettet at øremerking av stillinger til kvinner i forskning kan bli en realitet fra høsten 2009.

Øremerkingen vil gjelde midlertidige stillinger, og innsatsen skal rettes mot de mannsdominerte fagområdene.

Tall hentet ut av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) på oppdrag fra Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen), viser at dette langt fra er nok:

De kvinnedominerte helse- og sosialfagene ved de statlige høgskolene har bare halvparten så mange professorater som de mannsdominerte teknologifagene, og institusjonene sliter med å finne kvalifisert personale til å gå inn i professorstillinger innen helse- og sosialfagene.

Rektor ved Høgskolen i Bergen, Eli Bergsvik, mener det krever ekstra drahjelp å få flere professorater til helse- og sosialfagsavdelingen.

– Vi ønsker oss kompetansehevingspakker for personale på høgskolene. Mye av kompetansehevingen har vi gjort uten ekstra midler.

– Høgskolene trenger flere stipendiater og mer ressurser til forskning. Postdoktorstillinger til høgskolene vil være et kraftfullt virkemiddel, sier hun.

– Må begynne et sted

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) mener tallene fra NSD er en viktig motivasjon.

– Vi er midt i en viktig diskusjon om hvordan vi skal få fram kvinnene, og disse tallene illustrerer at det er mye å ta tak i, sier hun.

– Du har lovet øremerking av stipendiater og postdoktorstillinger til de mannsdominerte fagområdene. Her ser vi at også de kvinnedominerte utdanningene trenger ekstra hjelp, kan du by på det?

– Vi må begynne et sted. Det antallet stillinger vi har å fordele nå er begrenset, så vi begynner med å øremerke 15 prosent av rekrutteringsstillingene til kvinner der det virkelig trengs, til de mannsdominerte fagområdene. Men jeg er overbevist om at det er mer å ta tak i her, sier Aasland.

Ikke bare kjønn

– Da NOKUT evaluerte sykepleierutdanningene for tre år siden, ble nesten ingen godkjent fordi kompetansenivået var for lavt. Da ingeniørfagene ble evaluert i år fikk de ståkarakter. Hva bør NOKUTs funksjon være i forhold til kjønn og likestilling?

– Jeg vil ikke instruere NOKUT på dette. Og i rettferdighetens navn fikk sykepleierutdanningene til en enorm kvalitetsheving som gjorde at alle er godkjent i dag.

– Det viser at det finnes potensial, og jeg er ikke enig i at dette bare handler om skjevfordeling på bakgrunn av kjønn. Noe ligger i historien, sykepleierutdanningene er nyere som høgskolefag og fremdeles i ferd med å finne sin form, sier Aasland.

Kvalitetsmål

– Er kjønnsbalanse i institusjonene et politisk mål, eller er det et kvalitetsmål?

– Det er først og fremst et politisk mål, men for meg er det en viktig del av kvalitetstenkningen også. Det er viktig med begge kjønn i utdanning og forskning.

– Det er ikke er noe mål NOKUT er bedt om å oppnå, men det er viktig i alle evalueringer at kjønnssammensetningen blir synliggjort. Det er alltid første skritt, for det viser om man skal handle og hvordan, sier Aasland.

– Rektor ved Høgskolen i Bergen ber om kvalifiseringspakker og postdoktorstillinger til høgskolene, kan du innfri det ønsket?

– Vi går gjennom finansieringssystemet for universitetene og høgskolene nå, både basisbevilgningene og det vi kan kalle strategiske virkemidler. Institusjonene har pålegg om å holde kvalitetsmål og å ha en handlingsplan for likestilling.

– For første gang har vi fått inn postdoktorstillinger i forslaget til statsbudsjett for 2009, tidligere har det bare gått opp til doktorgradsstipender. Postdoktorstillingene kan være mitt strategiske virkemiddel, sier Aasland.

Ikke overrasket

Tallene fra NSD viser at teknologiavdelingene har 536,9 fagstillinger med 36,5 professorstillinger og 5,6 professor II-stillinger.

Til sammenligning har helse- og sosialfagsavdelingene 1071,1 fagstillinger med 34,9 professorstillinger og 5,8 professor II-stillinger. 76 prosent av de faglig tilsatte ved helse- og sosialfagsavdelingene er kvinner, for teknologiavdelingene er andelen kvinner 18,6.

Styreleder for NOKUT Petter Aaslestad er ikke overrasket over tallene fra NSD.

– Det er ikke så overraskende at det er flere professorer i teknologifagene enn i utøvende helsefag, men tallmaterialet tydeliggjør problemstillingen, sier han.

Institusjonenes ansvar

– Bør kjønn komme inn som et kriterium i NOKUT sine evalueringer?

– Jeg ser ikke umiddelbart at NOKUT skal bli en agent inn i det å nå politiske mål som bedre kjønnsbalanse. Det er institusjonenes eget ansvar. Vi har ikke noe direkte kriterium om kjønnsbalanse, og jeg ser ikke for meg at det kommer noen endring i dette, sier Aaslestad.

– Du snakker om kjønnsbalanse i institusjonene som et politisk mål, kan det ikke også ses som et kvalitetsmål?

– Heterogenitet i utdanningen kan opplagt ha med kvalitet å gjøre, men vi har ikke formalisert det noe sted. Men vi mener det er viktig å få fram problemstillingen, sier han.

Refleksjon

Aaslestad understreker at NOKUT nylig er evaluert, og at de i etterkant av evalueringen skal se om det er behov for å endre kriteriene de opererer med.

Sykepleierutdanningene som ikke ble godkjent i 2005, har fått personalet sitt opp på et tilfredsstillende faglig nivå på bare tre år.

Aaslestad mener det er interessant og positivt at evalueringen av sykepleierutdanningene bidro til en massiv kompetanseheving.

– Det er fint at evalueringene til NOKUT får frem noe som har med kjønnsbalanse å gjøre, som fører til refleksjon i sektoren. Men det ligger i forlengelsen av arbeidet vårt, ikke direkte i det arbeidet vi gjør.

– Ansvaret for kvaliteten ligger i institusjonene. Vi evaluerer dem, men hvordan de løser oppgavene, ligger på institusjonsnivå.

Les mer

Les hele artikkelen hos Ressursbank for likestilling i akademia