Stadig flere utlendinger kommer til Norge for å ta doktorgrad. Rundt halvparten av dem blir her i landet når de er ferdige, mens halvparten reiser ut og bruker doktorgraden sin i et annet land, viser nye tall fra NIFU.

• Les også: Rekordmange doktorgrader

Men blant doktorgradsstipendiatene fra land i Afrika er det langt flere som reiser hjem. Hele 78 prosent av dem forsvinner ut av landet etter endt stipendiatopphold.

De kunne vært attraktive arbeidstakere for Norge.

– Om disse doktorandene forsvinner fordi de ikke lenger har oppholdstillatelse i Norge når de er ferdige, er det ikke bra.

Det sa Tord Lien, stortingsrepresentant og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Fremskrittspartiet, tirsdag på Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), der tallene ble lagt frem.

– I Sveits og Canada har de gode ordninger for å gi mulighet til midlertidig opphold for forskere og akademikere. Det mener jeg vi også burde hatt, at vi burde gitt dem tid til å søke jobber her, sa han.

Kvotestudenter skal hjem

Fra de afrikanske landene har Norge flest doktorgradsstudenter fra Etiopia, Tanzania og Uganda. Mange av dem tar landbruksrelaterte doktorgrader ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

I løpet av perioden 2000-2007 forsvant 99 UMB-doktorander med utenlandsk bakgrunn, eller 75 prosent, ut av landet. Tilsvarende tall for Universitetet i Oslo og NTNU er henholdsvis 43 og 44 prosent.

En del av de afrikanske studentene er kvotestudenter. De får studiene og oppholdet dekket av Lånekassen, og hele studielånet blir ettergitt som stipend dersom de reiser tilbake til hjemlandet etter endte studier.

Det er en form for bistand, og meningen er at studentene skal hjelpe til i utviklingen av egne land. Dermed er det er det også naturlig at flere afrikanske studenter reiser hjem enn for eksempel studenter fra Vest-Europa.

– Vi bør gjøre det enklere å bli

Men det har blitt vanskeligere å bruke utdanningen i Norge også for de som ikke er kvotestudenter. UDI endret nemlig reglene for såkalte faglærte arbeidssøkere den 15. februar i år.

Tidligere kunne arbeidssøkere med høyere utdanning bli i Norge i seks måneder for å søke jobb etter endte studier. Nå er ordningen fjernet, og doktorandene er nødt til å reise hjem umiddelbart etter disputas, dersom de ikke allerede har et jobbtilbud.

• Les også: Misfornøyde doktorgradsstudenter, igjen

Tord Lien fra FrP tror det kan være verdt å beholde noen av doktorgradsstipendiatene litt lenger enn som så.

– Jeg mener definitivt vi har bruk for kompetansen deres. Det er selvsagt litt avhengig av fag, men det er åpenbart at vi burde se på disse doktorandene som en ressurs vi kunne brukt i Norge, sier han til forskning.no.

– Jeg tror disse doktorandene kan ha mye mer å gi tilbake til afrikansk økonomi om de tar med seg noen års yrkeserfaring først. I Canada kan man bli i tre år etter endt grad. Det er kanskje litt lenge, men det beste hadde vært om de fikk oppholdstillatelse i et halvt år etter endt doktorgrad.

Lien mener det generelt bør bli enklere for akademikere å komme til Norge og forske her i kortere eller lengre perioder.

– I Norge har vi en politikk som der vi tar imot et uforholdsmessig høyt antall afrikanske og asiatiske analfabeter, men vi gjør det vanskeligst mulig for master- og doktorgradsstudenter å få opphold, selv når de allerede har vært inne i norsk akademia. Det virker underlig på meg, sier stortingsrepresentanten.

– Hjemlandene trenger kompetansen raskt

Statssekretær Ragnhild Setsaas (SV) i Kunnskapsdepartementet mener kvoteordningen bør forbli slik den er i dag.

– For hjemlandene til kvotestudenten vil det kunne være vel så viktig å kunne ta i bruk kompetansen som er utviklet raskest mulig, som å la personene få utvidet sitt nettverk ytterligere, sier hun til forskning.no.

– En kan også stille spørsmål ved om det ville vært en god ordning å la personer begynne å jobbe i Norge, for så å kaste dem ut av landet etter noen år. Kanskje er det mer hensiktsmessig å gi opphold for å gjennomføre en utdanning i Norge, enn å gi en slik form for midlertidige arbeidsoppholdstillatelser.

Fortsetter samarbeidet over landegrenser

Ruth Haug er prorektor for forskning ved UMB. Hun sier det er naturlig at så mange av UMBs utenlandske doktorander forlater Norge

– Vi har veldig mange samarbeidsavtaler med land i Afrika og Asia, og vi har prioritert å bruke alle kvoteplassene våre på doktorgradsstipendiater, sier hun til forskning.no.

• Les også: Doktorgrad i dansbarhet

Dessuten: Selv om studentene reiser hjem igjen, glemmer verken de eller kollegene deres i Norge hverandre.

– For det første er det bra at de reiser tilbake, at folk fra u-land som får høyere utdanning bidrar til statsbygging og akademisk utvikling i hjemlandene sine, sier Haug.

– Dessuten slutter ikke samarbeidet når de reiser tilbake. De fortsetter å samarbeide med oss også fra hjemlandet sitt. Doktorandene har tett kontakt med instituttene, med veilederne sine og andre stipendiater. Det gir gode samarbeids- og nettverksmuligheter, selv om de ikke er i Norge, sier hun.