Det viste seg at for åtte av de ti medisinene som ble trukket fra markedet mellom 1997 og 2000 var det flere kvinner enn menn som var rammet av bivirkningene.

Ved å ikke ta med kjønnsperspektivet i den medisinske utprøvningen gikk forskerne glipp av det store bildet.

Det er professor Londa Schiebinger fra Stanton University som trekker fram dette eksemplet. Hun deltok nylig på et seminar ved Universitetet i Tromsø.

– Når forskere nøler med å integrere kjønnsperspektivet er det som regel fordi de tror det vil koste for mye.

– Men i eksemplet med medisinske tester er utgiften til flere forsøksdyr ingenting, når man sammenligner med kostnadene knyttet til tapte erstatningssaker og tilbaketrekking av medisiner, sier professoren i vitenskapshistorie.

Schiebinger sitter i ledelsen for Stanfords Gendered Innovations-prosjekt. Det er et samarbeidsprosjekt med EU og National Science Foundation i USA.

Prosjektet tar for seg kjønnsperspektivet i en rekke disipliner.

Mer enn ubalanse

– På 1990-tallet var man ivrige etter å finne hvordan fordommer om kjønn kunne skade forskningen, men jeg vil gå i motsatt retning: Hvordan skape ny kunnskap ved å ha innsikt i analyser av kjønn?

Schiebinger vil ikke først og fremst telle kvinner og menn, for å finne problemene skjevhet kan skape. Ei heller vil hun slå folk i hodet fordi de begår feil.

Hun bringer inn kjønn og kjønnsforskjeller for å få nye innsikter. Innsikter som fører til bedre forskning og viktige oppdagelser, på tvers av fagområder.

Unngå trøbbel

Ifølge Schieblinger er bedrifter interessert i denne formen for forskning, hvis deres mål er å designe produkter for så mange mennesker som mulig. Når forskere hører om prosjektet opplever hun at mange får en aha-opplevelse.

– Ved å ignorere kjønnsforskjeller i eksperimenter kan de få systematiske feil i sine data. Tester man for eksempel alt på hanndyr alene, kan det bli et vitenskapelig problem, sier hun.

Hun har mange eksempler på hvordan vitenskap og utvikling er blitt bedre etter å ha tatt med kjønn i analysene.

Kjønn i dataspill

Ett eksempel er dataspill. Tradisjonelt har både dataspillskapere, programmerere og spillere stort sett vært menn. Selve spillingen oppfattes som en guttegreie, selv om kvinner også spiller aktivt.

Bransjen har hatt to svar på denne utfordringen. Ett svar var å produsere spill for «alle» som standard, men som appellerte mest til gutter. Jentene måtte tilegne seg ferdighetene spillene krevde.

Det andre svaret var å skape rene «jentespill». Denne strategien brukte enda sterkere stereotypier, og viste overdrevne kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter, kvinner og menn.

Den tredje strategien, som Gendered Innovations anbefaler, tilbyr metoder som ikke er med på å fremme stereotype kjønnsnormer. Her brukes analyser av kjønn i designet av virtuelle rom, og spillerne kan selv utforske kjønnsidentiteter og atferd.

Å utfordre kjønnsstereotypier kan gi større mangfold i spillindustrien. Dette er viktig fordi spill er sentrale møtesteder, der unge mennesker sosialiseres, ifølge professoren.

Konkrete metoder

Prosjektet Gendered Innovations har definert til sammen elleve ulike metoder som forskere kan benytte for å undersøke kjønn i sin forskning.

Disse metodene handler om alle leddene i prosessen, for eksempel når forskningsspørsmål skal bestemmes, i dataanalysen, eller om hvordan kjønn kan påvirke valg og resultater.

I prosjektet har forskerne samlet flere fagfellevurderte casestudier som viser hvordan disse metodene har ført til nye ideer og innovasjoner. Et eksempel handler om design av sikkerhetsbelter i bil. 

Der oppstår det flere problemer når bare mannlige kropper brukes som standard i sikkerhetstestingen av bilen.

Disse testsystemene tar for eksempel ikke hensyn til risiko knyttet til et foster ved en kollisjon. Flere bilmerker, som for eksempel Volvo, har derfor utviklet en gravid testdukke for å forbedre sikkerhetsutstyret sitt.

– Det er på tide at metoder for analyser av kjønn blir en del av universitetets læreplaner både i naturfag, medisin og ingeniørfag. Det er skummelt hvis medisiner er utviklet med bare mannlige mus.

– Jeg ønsker ikke å ta den medisinen. Og, enda viktigere, hva om en hunnmus avdekker vesentlige egenskaper ved en medisin? Det ønsker vi ikke å gå glipp av! Det kan føre til et medisinsk gjennombrudd, sier Schiebinger.