Så er vi her igjen: Store internasjonale forskningstidsskrifter, magasiner og aviser legger ut sine lister over de største gjennombruddene i forskningen siste 12 måneder.

Felles for slike oppsummeringer er at de handler om naturfag, teknologi og medisin, og at det ofte det temmelig uklart hvem som virkelig fortjener førsteprisen.

Men akkurat i 2012 er vinneren er åpenbar:

Higgsbosonet endelig funnet

4. juli 2012 skjedde det som fysikerne har drømt om i over 40 år: Data fra eksperimenter i den etter hvert så berømte partikkelakseleratoren i Cern, Sveits viste umiskjennelige spor etter higgspartikkelen.

• Les mer: Vi har funnet en partikkel
• Les mer: Blogg: Vi fant, VI FANT!

Inntil denne dagen hadde partikkelen bare eksistert i teorien – som den siste manglende puslespillbiten i vitenskapens vakre modell av hvordan universet virker. Uten higgsbosonet ville verket smuldre opp.

Men så bekreftet altså resultatene endelig at fysikerne har tenkt rett.

Nyheten skyllet langt ut over laboratorier og nerdeklubber, og figurerte på forsidene i verdens aviser.

• Les mer: Kommentar: Higgs-sirkus og smarte folk

Det gjorde også en annen bragd fra 2012.

Curiosity landet trygt på Mars

5. august ble en gledens dag for romteknologien. Det var slett ikke gitt. Den over tre tonn tunge marsroveren Curiosity er nemlig for stor til å slippes ned på den røde planeten på samme måte som forgjengerne Spirit og Opportunity, skriver Science.

Derfor konstruerte ingeniørene ved NASA en såkalt svevekran. Ved hjelp av fire rakettmotorer skulle krana senke marsbilen forsiktig ned igjennom den tynne atmosfæren.

Men ingen kunne teste konseptet skikkelig på jorda, siden gravitasjonen her er større og atmosfæren mye tjukkere. Ville det ende i et kjempekrasj?

Neida. Landinga gikk som smurt og Curiosity er nå i full jobb på Mars.

• Les mer: Curiosity har landet på Mars
• Les mer: Bli kjent med Curiosity
• Les mer: Her henger Curiosity

Og mens vi først befinner oss i rommet: 2012 var også året for oppdagelser av flere mulig beboelige planeter, skriver både Wired og Huffington Post.

I gullhårsonen

I de siste åra er det oppdaget mange planeter utenfor solsystemet. Men det skal mye til for at slike kloder skal kunne huse liv slik vi kjenner det.

Planeten må være fast, ikke en gasskjempe som Jupiter eller Saturn. Og den må befinne seg i den såkalte gullhårsonen – avstanden fra stjerna hvor det er varmt nok til at vann smelter, men ikke så hett at alt koker vekk.

Allerede i desember 2011 ble verden klar over en slik planet: Kepler 22b, som snurrer rundt stjerna si 600 lysår unna.

I november 2012 kom nyheten om ei superjord i gullhårsonen rundt stjerna HD40307, bare 42 lysår unna.

Og sent i desember kom det jammen melding om en til – denne gangen bare 12 lysår nede i gata. Rundt stjerna Tau Ceti suser ikke mindre enn fem kloder, og en av dem ser ut til å ligge i akkurat riktig avstand fra sola si.

• Les mer: Jordens tvilling granskes for intelligent liv
• Les mer: Mulig beboelig planet bare 42 lysår unna
• Les mer: Liv kan vere mogleg på planet omkring nabostjerna Tau Ceti

Og mens astronomene har undret på om det er liv der oppe, har jordas genforskere rotet rundt i livet her nede.

Innsikt i gamle gener

Også dette året har genforskningen fortsatt å rase framover. I 2011 fikk vi vite at en mystisk forhistorisk lillefinger fra Sibir tilhørte en til da ukjent menneskerase som levde i Asia.

Og nå har et kjempeframskritt i teknologien førte til at vi i år vet mye mer: Jenta hadde brunt hår, brun hud og brune øyne. Og hun døde en gang for mellom 74 000 og 82 000 år siden.

• Les mer: - Gåtefull urjente hadde brune øyne

Den nye metoden for gensekvensering gjør det mulig å kartlegge utdødde skapningers gener i nesten samme detalj som oss som lever i dag, skriver Science. 2012 er antagelig bare starten på ei tid da vi vil få forbløffende beskrivelser av utdødd liv.

Tidsskriftet Science mener dessuten også at årets genforskning på nålevende mennesker fortjener omtale.

Ikke bare skrap

I 2012 viste resultatene fra det omfattende ENCODE-prosjektet hva DNAet vårt holder på med. Og da mener de særlig den delen av det menneskelige genomet som ofte omtales som søppel-DNA.

Søppel-DNAet koder ikke for gener og noen har ment at det rett og slett er snakk om overflødig materiale. Men ENCODE viser at vi slett ikke kan kaste skrap-DNAet. Det spiller blant annet en viktig rolle når det gjelder å slå genene våre av og på.

• Les mer: Genene styrer deg, men hva styrer genene?

Det er nok mange forskere innenfor biologien som kunne fortjent en plass på lista over 2012-helter. Men tidsskriftet  Nature trekker spesielt fram mikrobiologen Jo Handelsman, overraskende nok for forskning som slett ikke handler om celler og smått liv.

Mikrobiolog fant kjønnsdiskriminering

Hver gang Handelsman snakket til kollegaer om kjønnsdiskriminering i akademia, fikk hun samme reaksjon: Nei, det kan umulig gjelde for vårt fagfelt.

Derfor sendte mikrobiologen ut den samme fiktive jobbsøknaden til over hundre intetanende professorer i kjemi, fysikk og biologi. Alle søknadene var identiske, bortsett fra én detalj. Halvparten var fra John, resten fra Jennifer.

Resultatene viste at John både ble ansett for å være mer kompetent, og fikk tilbud om mer lønn.

• Les mer: Undervurderer kvinnelige jobbsøkere

I løpet av 2012 har det faktisk stormet rundt akademisk praksis og vitenskapelige systemer ved flere anledninger.

Uenighet om forskning på fugleinfluensa

Når det gjelder forskningen til virologen Ron Fouchier begynte det å blåse opp allerede i 2011, skriver Nature. Da ble det kjent at forskeren hadde eksperimentert fram en luftbåren versjon av det farlige H5N1-viruset. 

I 2012 brøt uværet løs for alvor: Skulle slik farlig forskning kunne offentliggjøres i vitenskapelige tidsskrifter?

Studien ble først sensurert fordi den ble ansett som terrorfarlig. Debatten raste, men Fouchier ga seg ikke. Til slutt ble resultatene frigitt.

• Les mer: H5N1 kan bli luftsmittsom
• Les mer: Fugleinfluensaforskning frigis
• Les mer: Ensom ulv kan ikke gjenskape viruset

På lignende vis har det bølget om det vitenskapelige publiseringssystemet i 2012.

Boikottet forlag

I januar hadde matematikeren Timothy Gowers irritert seg lenge nok over forskningstidsskriftenes store makt innen forskningen.

I et blogginnlegg kritiserte Gowers forlagene for å kreve blodpris for abonnementene sine, og i tillegg å støtte lovforslag som vil hindre fri flyt av vitenskapelig informasjon. Snart var hele 2500 forskere med på en boikott av forlaget Elsevier.

• Les mer: Forskere boikotter tidsskriftgigant
• Les mer: Elsevier trekker støtte til lovforslag

2012 var  også året da forsker Elizabeth Iorns skapte oppmerksomhet om en annen av vitenskapssystemets svakheter.

Dårlig forskning må lukes ut

Etter å ha oppdaget at de oppsiktsvekkende resultatene til ei annen forskergruppe ikke lot seg gjenta, ville genforsker Iorns i utgangspunktet bare gjøre verden oppmerksom på dette.

Men hun støtte på store problemer. Først ville ingen tidsskrifter publisere resultatene hennes. Og da det endelig skjedde, ble Iorns utsatt for personangrep og fikk karrieretrøbbel.

Samtidig oppdaget to kreftforskere at flesteparten av lovende resultater på nye kreftmedisiner heller ikke lar seg reprodusere. Kan dette bety at de fleste forskningsresultater aldri dobbeltsjekkes, slik forskernes egne metoder sier at de skal?

I august grunnla Iorns tiltaket Reproducibility Initiative, som skal gjøre det billigere å reprodusere eksperimenter, og dermed luke ut dårlig vitenskap.

• Les mer: Skal dobbeltsjekke andres forskning

Kanskje har Gowers og Iorns bidratt til at 2013 kan bli et enda litt bedre år for vitenskapen.

Om det blir ei lettere tid for italienske geologer, gjenstår imidlertid å se. En dramatisk domsavgjørelse i oktober brakte fram et helt nytt spørsmål rundt naturforskernes ansvar og skyld.

Dømt for feilslåtte spådommer

Det hele startet i 2009, da flere små jordskjelv hadde bekymret befolkningen i området ved byen L’Aquila i Italia. Den 31. mars deltok seks eksperter i geologi på et møte for å vurdere risikoen for et farlig jordskjelv.

Mange innbyggere tolket TV-uttalelser før møtet som betryggende. Men seks dager etter rammet rystelsene som tok over 300 menneskeliv, og gjorde store ødeleggelser.

Kunne forskerne holdes ansvarlige for sine risikovurderinger, og ikke minst sin kommunikasjon av risiko til folkene i L’Aquila?

• Les mer: Forskarar kan bli drapstiltalt

I oktober ga i hvert fall italienske dommere sin mening. Forskerne ble kjent skyldig i drap, og dømt til seks års fengsel hver.

Alle har anket dommene, men ingen vet når vi får det endelige svaret i saken eller hva det eventuelt vil bety for andre forskere som jobber med å vurdere risiko. 

Referanse:

366 days: Nature's 10, Ten people who mattered this year, Nature, 2012, vol. 492 nr. 7429, s. 311-462.

Breakthrough of the year 2012, Science, vol 338, 21. desember 2012, s 1524-1533.