(Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))
(Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))

forskning.no fyller 10 år i dag

REDAKTØREN HAR ORDET: Det er ti år siden forskning.no startet opp. Hva skrev vi om den gangen - og hvor går vi hen? Redaktør Nina Kristiansen ser bakover og framover.

Publisert

10. april 2002 ble forskning.no åpnet av daværende forskningsminister Kristin Clemet. Hun la vekt på den demokratiske betydningen av at befolkningen har tilgang til resultatene som kommer ut av forskning.

Styreleder Paal Alme mente at norske medier hadde lagt listen alt for lavt når det gjelder å formidle fra forskningen spennende verden. 

forskning.no skulle bli kanalen ut. Ambisjonene var høye: All forskning skulle dekkes: i Norge og internasjonalt - på alle fagfelt.

I et lite gult hus

Det startet ut i et lite, gult hus ved Mølla på Torshov i Oslo. Der satt to redaktører og snart tre journalister.

Med seg hadde de stifterne: 11 høgskoler og universitet, med Norges forskningsråd som initiativtaker.

Erik Tunstad var fagredaktør. Han kom fra Verdt å vite i NRK til forskning.no. Hans første artikler etter åpningen handlet om evolusjon og artenes forsvinnelse – temaer som står hans hjerte nær, og som i årene som fulgte skulle gi forskning.no en tydelig naturvitenskapelig profil.

Kristin Grønli og Ingrid Spilde var de først ansatte journalistene, i tillegg kom Arnfinn Christensen med som multimediajournalist.

Fra starten av bød forskning.no på en salig miks av temaer.

Ingrid skrev sine første artikler om kloning, sexy hår, eksem og romforskning. Kristin skrev om klima, Pokémon og sunne sædceller. De korte nyhetsartiklene vekslet med grundige bakgrunnsartikler, ispedd en informativ multimedia om kjernekraft og torskens kretsløp fra Arnfinn.

I tillegg kom bidragene fra samarbeidende forskningsinstitusjoner. Informasjonsmedarbeidere og journalister sendte inn bidrag som ble desket og publisert godt varemerket som institusjonsstoff. Disse bidragene ga fra starten av en grundigere dekning av norsk forskning enn den lille redaksjonen ville klart på egen hånd.

Fem måneder etter oppstarten kunne ansvarlig redaktør Steinar Q. Andersen rapportere at nå hadde én million vært innom forskning.no.

I dette lille, gule huset ved Akerselva holdt forskning.no til de første fem årene. Så ble det for lite.
I dette lille, gule huset ved Akerselva holdt forskning.no til de første fem årene. Så ble det for lite.

Dagens forskning.no

I dag har vi 450 000 besøk hver måned, og nær 1 million sidevisninger. Lesertallene øker med fra 12 til 15 prosent i året.

Redaksjonen er mer enn dobbelt så stor - 12 personer - og har flyttet til større lokaler.

Antallet samarbeidspartnere i akademia har vokst til 72, og det er flere som er med enn de som ikke er det.

For fire måneder siden lanserte forskning.no et nytt nettbasert magasin beregnet på et internasjonalt publikum. ScienceNordic.com drives i samarbeid med Videnskab.dk og andre nordiske samarbeidspartnere, og skal dekke forskning fra de nordiske landene.

Besøkstallene for ScienceNordic svinger fortsatt, fra noen få tusen besøk pr dag til mer enn 200 000 besøk på en artikkel om hellerissinger. Potensialet er enormt. Det er flest lesere fra USA, deretter Canada, Storbritannia og Australia.

Mye er som før

Leserne kom raskt til forskning.no. Og suksess-oppskriften med kort og langt fra alle fagfelt er beholdt. Den virket for ti år siden og den funker i dag.

Fortsatt skriver vi om hva forskerne gjør, og ikke bare hva de mener. Der andre medier bruker forskere som kommentatorer til begivenheter og fenomener, skriver vi om hva de forsker på.

Vi har fortsatt ganske alene på mediearenaen med daglig nyhetsdekning på resultater fra naturvitenskapelig forskning. Der har forskning.no en unik profil som vi vil beholde og videreutvikle framover.

 Men vi har gjort noen grep siden oppstarten.

I 2002 var forskning.no ganske taus. Det var teksten som rådde. I dag har vi økt antallet videoreportasjer og har startet opp med podcast. Og lyd/bilde og multimedia er satsningsfelt framover.

Skarpere på en enkel måte

Men det viktigste er selve journalistikken.

Forskningsjournalistikken er ganske tam. Det er mye enkildesaker og hurra for framskrittet. Forskningsjournalister over hele verden tar forskeres ord om deres studiers store betydning for god fisk. Vi stiller for få kritiske spørsmål.

I forskning.no jobber vi med å få opp den kritiske forskningsjournalistikken. Mer enn halvparten av sakene våre har nå mer enn en kilde. Vi vil utfordre forskernes definisjonsmakt, vi vil spille opp til debatt og avdekke kritiske fohold, vil stille spørsmålstegn ved forskningsmetodenes begrensninger og studienes relevans og få fram de relevante uenighetene.

forskning.no vil bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt gjennom å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for mange fler enn de som skjønner fagspråket det er skrevet på.

Derfor er utfordringen den samme som i 2002: å skrive enkelt om de vanskelige tingene.

Målet for hver journalist i forskning.no er slik: Skriv som om du sitter på toget til Trondheim og forteller til en ukjent medpassasjer som du gjerne vil engasjere og underholde hele veien til Dombås.

Så tar vi gjerne i mot tilbakemelding når du faller i søvn før Lillestrøm.