Skjevt bilde av menneskeheten

Vestlige studenter er typiske forsøkspersoner i studier av menneskelig atferd. - Antagelig den dårligste gruppen å basere forståelsen av menneskeheten på, mener psykologer.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hvis man ser på bakgrunnen for de fleste amerikanske undersøkelser av menneskelig atferd, kan man konstatere at det nesten alltid er en flokk førsteårsstudenter på universitetet som utgjør forsøksgruppen.

Dermed er det god grunn til å spørre hvor representativ denne typen forskning er, altså hvor mye den kan fortelle oss om generelle trekk ved mennesket.

Tenk bare på forskjellen mellom elever med toppkarakterer som suser rett inn på drømmestudiene (og blir forsøkspersoner) og skoletrøtte som ikke kan droppe ut raskt nok.

Vi er verdens merkeligste mennesker

I artikkelen «The weirdest people in the world?», som er publisert i Behavioral and Brain Sciences på Cambridge University Press, omtales de typiske forsøkspersonene som «WEIRD».

Dette henviser ikke bare til at forsøkspersonene skiller seg fra størstedelen av jordens befolkning.

WEIRD står spesifikt for «western, educated, industrialised, rich and democratic». Det vil si vestlig, utdannet, industrialisert, rik og demokratisk.

Denne befolkningsgruppen utgjør bare en åttendedel av klodens befolkning, ifølge forskerne bak artikkelen.

De forsøkspersonene som moderne atferdsforskning bygger på, er altså ganske annerledes enn alle andre.

– Direkte motsetning

– Dataene fra vestlige førsteårsstudenter som fyller databasene våre, er ikke bare en svært begrenset del av menneskeheten; den er ofte i direkte motsetning til data fra andre deler av verdens befolkning.

Det konkluderer professorene Heinrich, Heine og Norenzayan, som alle er tilknyttet psykologi på University of British Colombia.

– Vestlige førsteårsstudenter er antagelig den dårligste gruppen å basere forståelsen vår av menneskeheten på, mener de.

– Atferdsforskere står nå overfor et valg – de kan enten anerkjenne at mange av resultatene deres ikke kan generaliseres, eller de kan begynne den vanskelige veien til å bygge en bredere, bedre og rikere forståelse av arten vår, skriver forskerne.

Er amerikanere og europeere like?

95 prosent av den psykologiske forskningen som blir utgitt i de store vitenskapstidsskriftene, bygger på forsøkspersoner som er amerikanske medlemmer av WEIRD-segmentet, rapporterer forskerne.

Det gjør faktisk resultatene enda skjevere, for selv om den vestlige befolkningen har masse fellestrekk, så finnes det forskjeller.

Ett eksempel er forholdet til døden. Det blir regnet for en helt grunnleggende menneskelig forutsetning at alle må leve med vissheten om at vi skal dø.

Psykologien mener at en av måtene vi håndterer den vissheten på, er ved å identifisere oss sterkt med den kulturen vi hører hjemme i.

Derfor er vi svært beskyttende overfor vår kulturelle bakgrunn når vi blir konfrontert med tanker om død.

Ikke noe universelt

Den atferden går igjen hos alle de folkeslagene man har undersøkt, men den er særlig tydelig hos amerikanere, også tydeligere enn hos europeere, og mye tydeligere enn hos folk som ikke er fra vesten.

Det viser at amerikanere ikke er som oss andre, og derfor forteller forskning med amerikanske førsteårsstudenter ikke nødvendigvis noe universelt om mennesket.

Det er kanskje enda mer alarmerende at de kanadiske forskerne ikke har kunnet finne en eneste studie som handler om likheter mellom amerikanere og andre folk fra vesten.

Det kan skyldes at man regner det for en selvfølge at vi er relativt like.

– Det er også en rimelig antakelse, men forskningen viser at amerikanere i visse tilfeller er ekstreme, skriver forskerne.

Når Heinrich, Heine og Norenzayan ser på interne forskjeller hos amerikanere, kommer de fram til at det på en lang rekke områder er svært store forskjeller mellom folk som studerer, og de som ikke gjør det.

All forskning blir overfortolket og misbrukt

Professor Axel Larsen er leder for Institutt for psykologi på Københavns Universitet. Han mener det er et generelt problem at vitenskapen generaliserer.

Han forteller om en undersøkelse i tidsskriftet Science, hvor forskerne vil undersøke om innlæring blir bedre av prøver.

De har satt en gruppe førsteårsstudenter til å lære swahili. De hører et ord på engelsk og skal gjenta det på swahili.

Det er en form for pugging og kalles pair associate learning. Studien viser at forsøkspersonene som vet at de senere blir testet i swahili, greier seg bedre enn andre.

– Dermed er det jo nærliggende å konkludere med at prøver forbedrer innlæringen og kjøre på med prøver for skoleelevene, med bakgrunn i vitenskapen, sier Larsen.

– Men i praksis forteller undersøkelsen bare at den typen mennesker – som er folk som har klart seg så godt på skolen at de nå er studenter ved universitetet – greier seg godt med tester i den spesifikke undervisningstypen, sier Larsen.

Presser sitronen

Han mener at det ikke bare er forskerne selv som går langt når de generaliserer med bakgrunn i data fra en lite representativ gruppe.

Når resultatene når videre til pressen, blir eventuelle forbehold droppet, og forskningen får stå som en uimotsagt sannhet.

– Det er en vitenskapelig interesse av å generalisere som blir forstørret i møtet med offentligheten, som har et behov for å få noe som viser at livet er på den ene eller andre måten.

– Men det finnes ikke snarveier for verken vitenskapsfolk eller andre. Man må se på undersøkelsen og vurdere hvordan forskerne når konklusjonene sine, sier Larsen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

The weirdest people in the world? Behavioral and Brain Sciences (2010), 33: 61-83 Cambridge University Press doi: 10.1017/S0140525X0999152X

Axel Larsens profil på KU