EuroVis 2011 er den trettende årlige symposiet om visualisering, det vil si framstilling av sammenhenger i komplekse data med grafiske figurer.
Symposiet organiseres av European Association for Computer Graphics (Eurographics), og Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE).
Arrangør i år er Universitet i Bergen, der symposiet holdes fra 1. til 3. juni.
- Synssansen er den sterkeste sansen vi har. Om lag tre fjerdedeler av all informasjon som går til hjernen vår, kommer gjennom synssansen, fortsetter han.
- Du har vel hørt ordtaket: Et bilde sier mer enn tusen ord? Det er grunnen til at vi arbeider med visualisering, sier Hauser, som er professor og leder av visualiseringsgruppa ved Institutt for informatikk på Universitet i Bergen.
Han leder konferansen EuroVis 2011, som i tre dager har samlet den internasjonale kremen av forskere på feltet i den regntunge paraplyenes by.
Se og forstå
Kort forklart er visualisering et fag som arbeider for å gjøre data lettere forståelig med grafiske hjelpemidler.
I sin enkleste form er visualisering en skiløype på et kart, eller en kurskurve på børsen.
På sitt mest krevende forsøker visualisering å vise deg mange komplekse sammenhenger i ett bilde, for eksempel i klimamodeller eller stoffskiftet i en celle.
Biologer med datakraft
Kart over stoffskiftet i et menneske. Bildet viser bare 1/16 av hele figuren, som ble lagt fram i ett av foredragene på EuroVis 2011. (Figur: A. Lambert J.Dubois og R. Bourqui, Université Bordeaux 1 og INRIA Bordeaux)
- Vi kan se en trend hvor det kommer mer og mer data på flere fagområder, for eksempel innen biologi, sier Hauser.
- Tidligere vandret biologene ute i naturen og så på planter. Slik er det ikke alltid lenger. Tenk på det som kalles bioinformatikk.
- I dag er biologene de største brukerne av superdatamaskiner. De analyserer gener og proteiner, og trenger å vise resultater på alle skalaer fra anatomisk nivå til molekylnivå. Og det gir spennende visuelle utfordringer, sier Hauser til forskning.no.
Terrorvarsling
Et annet felt i utvikling er det som kalles visuell analyse. Det vil si at mennesker interagerer med visuelle hjelpemidler for å skaffe seg en oversikt som verken menneske eller maskin kunne klart hver for seg.
Teknikken kan brukes til for eksempel å se mønstre i store mengder data som varsler en bestemt utvikling - for eksempel et terrorangrep.
Det var da også etter terrorangrepene i 2001 at regjeringen i USA satset tungt på visuell analyse.
- I Europa er det en tilsvarende utvikling. Teknikkene er de samme, men her blir de isteden brukt i medisin, bioinformatikk og på mange andre felt, forteller Hauser.
3D med kritisk blikk
Moderne seismisk dataprosessering gir detaljerte 3D bilder av undergrunnen
En annen ny teknologi er 3D-skjermer. Fram til nå har kurver blitt tegnet i grafer med bare to akser, en loddrett og en vannrett.
Annonse
De nye 3D-skjermene gir oss derimot mulighet til å legge til en akse til, inn og ut av skjermen. Er 3D et nyttig verktøy for visualisering?
- For noen år siden trodde mange i vårt fagfelt at alt ville komme i 3D, men det er ikke sant. Det avhenger av hva du vil vise, svarer Hauser.
- Hvis du vil vise noe konkret, for eksempel et CT-scan av kroppen, kan 3D være nyttig. Men hvis du skal framstille abstrakte data, vil 3D lett bare kunne bli slitsomt å se på for brukeren, fortsetter han.
Hvor er sansepsykologene?
For en utenforstående kan det virke litt merkelig at så mye teoretisk arbeid legges i den visuelle framstillingen, men at det så stopper det ved sansene.
Bare noen få foredrag handlet om opplevelsen av bildene som visualiseringsekspertene utvikler. Hvor er sansepsykologene?
- I prosjektene våre tar vi hensyn til forskningen til sansepsykologene, men vi er to forskjellige fagfelt, svarer Hauser.
- Likevel har det vært noen forsøk på å bringe feltene nærmere hverandre. Vi burde vite mer om hverandre, sier han.
Samarbeider med bildekunstner
Også bildekunstnerne er fraværende på denne kongressen, bortsett fra tegneserieforfatteren Scott McCloud, som holdt åpningstalen.
- Ja, de mangler på denne kongressen, medgir Hauser. - Men i konkrete forskningsprosjekter jobber vi med dem.
- Vi har for eksempel innledet samarbeid med den medisinske illustratøren Kari Toverud, som har illustrert flere anatomiske lærebøker for medisinstudenter, forteller han.
- Hun er den eneste formelt godkjente medisinske illustratøren i Europa. En slik illustratør må mestre både i forskningsfag og det kunstfaglige.
Rekordoppslutning
Publikum på EuroVis 2011 (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Hauser kom til Norge i 2007, og har vært sentral i å bygge opp landets eneste forskningsgruppe som arbeider eksklusivt med visualisering, ved Universitetet i Bergen.
At Bergen nå fikk arrangere fagfeltets viktigste kongress EuroVis, ser han som en stor ære og anerkjennelse av miljøet.
- Vi har hatt rekordstor oppslutning, og topp kvalitet på innsendte bidrag, sier Helwig Hauser fornøyd på konferansens siste dag.
