Seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, var gjest i et debattmøte arrangert av forskning.no og Norges forskningsråd onsdag. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, var gjest i et debattmøte arrangert av forskning.no og Norges forskningsråd onsdag. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Forsker bak omstridt formuesskatt-rapport:
- Deler av kritikken har virket veldig svakt begrunnet

Det ble blest i mediene etter at Knut Røed og kolleger ga ut en rapport om formuesskatt. Blant annet sa Olaf Thommessen i SMB Norge at det kan virke som forskerne har hatt en agenda. Røed forteller hvordan han opplevde debatten.

På bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet leverte forskere i september en rapport om formuesskatt i Norge. Hensikten var at den skulle bidra til en mer faglig fundert diskusjon.

Forskerne fra Frischsenteret og NMBU kom fram til at økt formuesskatt i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i små og mellomstore bedrifter.

Det så heller ikke ut til at skatten dempet investeringer i maskiner eller andre driftsmidler.

Dette står i motsetning til en oppfatning om at formuesskatten har en negativ effekt på investeringer og arbeidsplasser.

Forskningen har fått motbør. Det har blant annet blitt stilt spørsmål om forskningen var farget av politiske meninger.

Olaf Thommessen, sjef i SMB Norge, en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, sa til Finansavisen at «det kan virke som om Frischsenteret har hatt en agenda».

Til Dagens Næringsliv sa han at rapporten er «i beste fall virkelighetsfjern, i verste fall et politisk innspill».

Dagens næringsliv har skrevet at en av forskerne, Knut Røed, sitter i Arbeiderpartiets økonomiske råd. Han har også fortid i AUF. Dette har blitt trukket fram i blant annet en kommentar i Kapital og en kronikk i Aftenposten.

Ideologi og forskning var tema på et debattmøte arrangert av forskning.no og Norges forskningsråd onsdag denne uken. Er det grunn til bekymring for tilliten til forskning? Og har det noe å si at forskere kan ha politiske meninger om noe de forsker på?

Ingen fasit

Knut Røed er ikke overrasket over at det kom reaksjoner på rapporten om formuesskatt. Han viser til at den kom på et tidspunkt hvor formuesskatten allerede stod på den politiske dagsordenen, og at det er sterke interesser involvert i diskusjonen.

- Men jeg var kanskje litt overrasket over styrken i det som kom og den veldig store oppmerksomheten som vår rapport fikk, både av de som likte resultatene og de som kanskje ikke likte det så godt, sa Røed på debattmøtet som fant sted ved Framsenteret i Tromsø.

På spørsmål om Røed tror folk som har skrevet om rapporten faktisk har lest den, sa han det er forståelig om de ikke har det.

- Det er en veldig teknisk artikkel som først og fremst er skrevet for et forskerpublikum og vil neppe blir årets julegave.

- Men det er klart at det er mange som har fått med seg konklusjonene og nok kanskje reagerer instinktivt ut ifra om de liker de konklusjonene eller ikke. Når det er sagt så forventer jeg ikke at en enkeltstående forskningsrapport av denne typen skal snu opp-ned på virkelighetsforståelsen til politikere og byråkrater i Norge.

Forskningen presenterer ikke en fasit, sa han.

- Denne typen forskning bygger mer indisier enn fellende bevis, så at ikke alle nå umiddelbart tilpasser seg de konklusjonene vi har det synes jeg er helt naturlig.

Litt skuffet over fagfeller

Rapporten har også møtt motbør fra forskerkolleger.

Professorene Kjetil Storesletten og Torfinn Harding skrev i Dagens Næringsliv at metoden i studien har «store og åpenbare mangler» og at «før svakhetene er rettet opp, er det ingen grunn til å tro på studien».

Forskerne bak rapporten skrev tilbake at professorene kritiserer en annen metode enn den de selv har brukt.

Metodene var videre et tema i en artikkel i NRK. Andre fagfolk har også meldt seg på i diskusjonen.

Røed synes debatten stort sett har vært saklig.

- Mye av diskusjonen har gått på hvilke mekanismer som ligger bak en del av de funnene vi har gjort her, hvor det åpenbart er viktig å få på banen de som kjenner disse tingene mer direkte, sa han.

- Det som kanskje har skuffet meg mest er de reaksjonene som har kommet fra en del fagfeller som heller ikke ser ut til å ha satt seg inn i det arbeidet vi har gjort, men som likevel bruker sin faglige autoritet til å kaste tvil og til å gi et inntrykk av at dette er dårlig forskning.

- Sier du at den faglige kritikken som har kommet fram i mediene ikke er faglig begrunnet, at de har ikke lest og satt seg inn i forskningen, den er da hva da, politisk eller ideologisk?, spurte debattleder og redaktør i forskning.no, Nina Kristiansen under møtet i Tromsø.

- Jeg synes i alle fall at deler av den kritikken som har kommet fram har virket veldig svakt begrunnet og har heller ikke forholdt seg til den forskningsstrategien som vi faktisk bruker.

- Jeg tror nok ikke jeg tar for hardt i om jeg sier at en del av disse reaksjonene ikke hadde kommet hvis konklusjonen hadde vært motsatt, svarte Røed.

- Kvaliteten på forskningen det kommer an på

Røed har tidligere avvist at rådgivningen for Arbeiderpartiet har noe å si for resultatene i rapporten.

– Min historikk med Arbeiderpartiet er i dette tilfellet irrelevant. Forskningen styres ikke av sånt. Vi følger en forskningsstandard og det er den som har noe å si, sa han tidligere i et tilsvar til Kapital.

Røed har vært åpen om sitt politiske ståsted, og svarte i debattmøtet at det å skille oppfatninger fra forskning handler om integritet.

Han peker videre på at forskning har kvalitetssikringsrutiner som blant annet publisering i internasjonale tidsskrifter.

- Det er kvaliteten på forskningen vår til syvende og sist dette kommer an på.

I arbeidet med den aktuelle rapporten trekker han frem at metoden som ble brukt var beskrevet i detalj på forhånd i anbudet de leverte til Nærings- og fiskeridepartementet. Det var før forskerne fikk dataene til å gjennomføre analysene.

- Det har også lagt noen begrensninger på muligheten til å styre retningen av bestemte konklusjoner her, sa Røed.

Forskergruppen bestod av personer med ulikt politisk ståsted, la han til.

- Tullete

Marianne S. Emblemsvåg er stortingsrepresentant i Høyre og har tidligere vært forsker, viserektor ved NTNU og rektor ved Høgskolen i Ålesund. Hun påpekte i debattmøtet at det ikke er slik at Høyre er uenig i rapporten fordi den ikke er i tråd med Høyres politikk.

- Jeg reagerte først og fremst fordi den ikke er i tråd med den virkelighetsoppfatningen jeg har. Jeg har samarbeidet tett med arbeids- og næringsliv og har sittet mye i styrer og jeg kjenner meg ikke igjen i konklusjonene som blir dratt.

Videre sa hun at det var et tullete angrep å si at Røed har skrevet rapporten fordi han har vært rådgiver for Jonas Gahr Støre.

- Jeg tenker det viktigste er at alle forskere er med i samfunnsdebatten og formidler forskningen sin, slik at vi får et bredest mulig grunnlag for å ta avgjørelser.

Journalist og mediekritiker Anki Gerhardsen synes ikke vi skal være redde for debatten som har oppstått rundt rapporten.

- Det er bare et kvalitetstrekk og jeg tror det i sum faktisk øker tilliten til forskningen, det at vi viser fram uenighet og strid. Det gjør også at forskerne selv også skjerper seg, de vet at de kan bli ettergått i kortene og at det skjer på NRK.no.

Mediekommentator Anki Gerhardsen tror forskere kan lære litt fra journalister når det gjelder å være åpne om habilitet.
Mediekommentator Anki Gerhardsen tror forskere kan lære litt fra journalister når det gjelder å være åpne om habilitet.

18 prosent tror forskere er politisk styrt

Generelt er tilliten til forskning høy i Norge. Den siste målingen gjort av Kantar på oppdrag fra Forskningsrådet i september viser at åtte av ti har ganske eller meget stor tillit til forskning.

Forskningsrådet har også spurt folk om de tror forskernes politiske holdninger preger resultatene. 18 prosent svarer at de tror det.

Kenneth Ruud, prorektor, UiT Norges arktiske universitet sa at det er et resultat som gir grunn til bekymring.

- Det tydeliggjør behovet for forskerne våre å kanskje prøve å forklare hvordan de har kommet fram til resultatene og vise at det er basert på grundige vitenskapelige prosesser, sa Ruud.

Alle har politiske syn sa han, men man må sørge for at de i minst mulig grad farger prosessen.

- Det er slik vitenskapen er bygget opp, at du skal kunne gjøre uavhengige resultater. Da skal det også være slik at om du får resultater som faktisk er i strid med det du kanskje forventet, så tar du det innover deg og endrer. Det gjør norske forskere.

Kenneth Ruud, prorektor, UiT Norges arktiske universitet deltok på debattmøtet onsdag.
Kenneth Ruud, prorektor, UiT Norges arktiske universitet deltok på debattmøtet onsdag.

Forskermiljøer med likt syn på verden

Anki Gerhardsen tror forskere kan lære litt av journalistikken ved at forskerne bør være åpne om bindinger og hvordan det står til med habiliteten på kronikkplass eller i debatter.

- Det er mye vondt å si om journalistikken, men vi er ganske strenge på habilitet, transparens, å synliggjøre bindinger og på hva kan du jobbe med hvis du også har en relasjon inn i noe.

Dette tror hun vil øke heller enn å svekke tilliten til forskningen.

Videre tror Gerhardsen at spørsmålet om forskning og ideologi ikke egentlig handler så mye om hvorvidt partipolitisk preferanse preger forskningen, og at man forsøker å dytte fram en spesifikk agenda.

- Det handler på en måte mer om hva man ser og hva man ikke ser. Det er relevant å se på de kulturelle og de ideologiske betingelsene i et forskningsmiljø. Hvis det er sånn at veldig mange av forskerne i et miljø egentlig mener det samme om verden, hva er det da de ikke får øye på som de burde se?

Kjønnsforskning ble nevnt som et eksempel. Her er også befolkningens tillit til forskningen lavere enn i andre fagfelt.

Prorektor ved UiT Kenneth Ruud sa at universitet jobber med å få en bredde i fagfeltene slik at man får fram flere perspektiver.

- Den akademiske friheten er helt grunnleggende for å ivareta diversitet. Og det er ingen tvil om at det arbeidet som vi jobber aktivt med som for eksempel å få en god kjønnsbalanse blant våre forskere, er viktig for å sørge for at vi klarer å få et bredere perspektiv.

- Så er det klart at det er viktig det at miljøene er åpne selv når de gjør nye rekrutteringer ved å ikke bare finne de som passer godt inn. Der jobber vi med rekrutteringsprosesser for å sørge for at vi får en god diversitet.

Han sa også at det at forskerne selv kan fokusere på problemstillinger uten at de blir styrt ved at noen ønsker et spesielt resultat, er viktig for å kunne skape motsetninger.

Her kan du se intervjuet med Knut Røed fra Frischsenteret. Møteleder er Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no.

Powered by Labrador CMS