I juli 2014 brakte nettstedet elsalvador.com nyheten om at Norge «Stenger informasjonssenter om kjønn på grunn av ‘Hjernevask’». Tidligere samme år kunne man lese «Hvordan Harald Eia rystet kjønnsideologien» på Brasils utgave av A voice for men. Googler du «Harald Eia NIKK» finner du raskt lignende historier presentert i polsk, tsjekkisk, italiensk og engelsk språkdrakt.
Det er en oppfatning blant flere at TV-programmet Hjernevask, som gikk på NRK i 2010, førte til at norsk kjønnsforskning ble «lagt ned» eller mistet statlig finansering. I tillegg skal debatten programmet satt i gang, ha ført til at den nordiske institusjonen NIKK, som formidler kunnskap om kjønn og likestilling, ble lagt ned. NIKK drives i dag av Nationella sekretariatet för genusforskning, som holder til ved Göteborgs Universitet. Maria Grönroos er assisterende direktør ved sekretariatet.
– Vi har blitt kontaktet av forskere og journalister fra ulike land. De forteller at det verserer en historie i landene deres, om at likestillingsarbeidet i Norden har vært feilslått. Beviset er at Norges forskningsråd eller Nordisk ministerråd har lagt ned NIKK, eller programmet for kjønnsforskning i Norge, og Hjernevask skal ha vært en utløsende faktor for det, sier hun.
Logisk forklaring
– De kontakter oss for å be oss bekrefte eller avkrefte historien, forteller Grönroos.
Hun forklarer at NIKK på ingen måte ble lagt ned etter at Hjernevask gikk på norske skjermer. Riktignok flyttet NIKK fra Norge til Sverige, og endret navn og organisasjonsform, men det har en mindre dramatisk forklaring.
– NIKK var et nordisk institutt. Etter nesten 15 år i Norge, ønsket Nordisk ministerråd å gjøre om NIKK til et nordisk samarbeidsorgan. Deler av ressursene ble frigitt til et likestillingsfond, og NIKK ble lagt ut på anbud. Nationella sekretariatet för genusforskning vant anbudet, og i 2012 flyttet NIKK til Göteborg. Samtidig byttet det navn fra «institutt for kvinne- og kjønnsforskning» til «informasjon for kunnskap om kjønn», men beholdt akronymet.
Feil informasjon på Wikipedia og Twitter
Påstandene om at norske myndigheter har lagt ned kjønnsforskningen, eller at Nordisk ministerråd har lagt ned NIKK, finnes på blogger og nettsider på en rekke språk. I Sverige kom lignende påstander på trykk i forbindelse med den kanadiske psykologen Jordan Petersons besøk hos Fredrik Skavlan, hvor likestilling ble et av temaene.
Sjefredaktør i den kristne avisen Världen i dag, Lukas Berggren, skrev i sin leder 1. november 2018 at Hjernevask resulterte i at statlig støtte til kjønnsforskning ble fjernet, siden «Genusflummet avslöjades (…) som den pseudovetenskap det är».
Også nettstedet Samhällsnytt, arvtager etter det det høyreorienterte Avpixlad, skriver det samme i en sak fra 18. oktober 2018 om nedleggingen av kjønnsstudier i Ungarn. Her beskrives det hvordan kjønnsforskning i Norge ble «gransket» av TV-serien Hjernevask, som viste at biologi forklarer kjønnsforskjeller bedre enn sosialkonstruktivisme.
Til tross for at det finnes flere påstander tilgjengelig på nett, synes Grönroos det er vanskelig å anslå omfanget av oppfatningene.
– Vi får noen spørsmål i året til NIKK og NIKKs e-post. Når jeg følger med i sosiale medier, ser jeg flere påstander der ute, som ingen falsifiserer eller verifiserer.
Også på Wikipediasidene om NIKK har det ligget feilinformasjon. Når de gjøres oppmerksomme på det, korrigerer Grönroos og kollegaene.
– Men det er en helt umulig oppgave for oss å rette opp overalt, sier Grönroos.
– Jeg tenker også at det ligger en ideologi bak det å fremme disse synspunktene, selv om det er fake news. Da er det vanskelig å gjøre noe annet enn å gjøre det vi gjør godt, og la arbeidet snakke for seg selv. Jeg tror på at folk kan klare å bedømme hva som er riktig og ikke. Selv om jeg ikke alltid er helt overbevist.
– Hvem fremsetter påstandene om NIKK og norsk kjønnsforskning?
– Det er ikke lett å si. Ofte er det enkeltindivider på Twitter. Men jeg får også inntrykk av at det er politiske krefter som vil påvirke hvilken forskning som finansieres eller hvordan likestillingspolitikken oppfattes, sier Grönroos.
I Sverige ønsker Sverigedemokraterna å kutte offentlig støtte til kjønnsforskning. Da partiet tvitret sitt forslag om fjerne finansiering av sekretariatet for genusforskning 8. april i år, kommenterte en Twitterbruker: «Se ‘hjernevask’ på Youtube och du förstår varför Norge la ner smörjan.»
– Men den siste henvendelsen vi fikk, kom fra Brasil, forteller Grönroos.
– Det er nok ingen tilfeldighet, med tanke på regimet som styrer der nå.
Brasil er et av flere land hvor både politikere, medier og andre høyrepopulistiske, verdikonservative stemmer maner til motstand mot en såkalt «kjønnsideologi». Ordet gender blir, i land som Brasil, Ungarn og Polen, brukt som symbol på alt som truer konservative familieverdier.
Til inntekt for mørke krefter
Harald Eia var programleder for Hjernevask. Han blir hyllet som en helt på blogger med navn som A voice for men og The Male Factor. På nettstedet til amerikanske National Coalition for Men, omtales han slik: «Harald Eia, Man of the Decade. He exposed gender feminism for what it really is, comic relief with serious consequences. Watch his videos to see what brainwashed gender pseudo scientists and researchers really look like.»
– Hvordan er det å være helten til antifeminister og ytre høyre?
– Det føles ikke så bra, sier Eia.
Eia forteller at han kjenner til at Hjernevask hylles i disse miljøene. Han har selv sett påstander på Twitter om at han har bidratt til alt fra å ha lagt ned likestillingsdepartementet til å ha snytt kjønnsforskningen for store summer.
– Det er dessverre en del konservative krefter som har omfavnet Hjernevask, sier han.
– Det er ikke alltid jeg skjønner det. Ta anti-abortfolk. Jeg forstår ikke hvordan de kan bruke argumenter fra Hjernevask. Og de liker bare deler av prosjektet, men for eksempel ikke homoprogrammet. De vil motarbeide alle likestillingstiltak, med å henvise til at det er naturen som styrer.
Selv har Eia bare blitt kontaktet noen få ganger.
– Jeg har blitt spurt hvert fall tre ganger, av italienske, tyske og svenske medier.
Feil om finansiering av kjønnsforskning
En påstand som gjentas som del av kritikk av kjønnsforskningens eksistens i Sverige eller andre land, er at Norges forskningsråd la ned sitt kjønnsforskningsprogram på grunn av Hjernevask, eller at man nå har stoppet helt med kjønnsforskning i Norge.
Norges forskningsråd hadde frem til 2012 tre langsiktige finansieringsordninger for kjønnsforskning: Kjønn i endring (1996–2001), Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring (2001–2007) og Program for kjønnsforskning (2008–2012).
Den overordnede målsettingen var å styrke kjønnsforskningen som eget kunnskapsfelt og å fremme økt kunnskap om kjønn og likestilling. At et eget program for kjønnsforskning ikke ble videreført etter 2012, var ifølge Jesper Simonsen, direktør for forskning om samfunn og helse i Forskningsrådet, en avgjørelse som ble tatt før Hjernevask.
– Det har ikke hatt noe å si for kjønnsforskningens anseelse i Forskningsrådet, sier Simonsen.
At norske myndigheter har trukket tilbake finansiering av kjønnsforskning, stemmer heller ikke. På lik linje med andre, søker kjønnsforskere om finansiering i de programmene som finnes.
– Forskningsrådet har ikke statistikk for finansiering av kjønnsforskning, i og med at vi ikke har merking på temaet kjønnsforskning, sier Simonsen.
I Forskningsrådet brukes begrepet «kjønnsperspektiver i forskning», som er bredere enn fagfeltet kjønnsforskning. Å inkludere kjønnsperspektiver gir forskerne ekstrapoeng når de søker om finansiering.
– Hvis fagekspertene mener det er relevant med en kjønnsdimensjon i forskningens innhold, men prosjektet ikke har det, vil det påvirke vurderingen av prosjektet negativt, sier Jesper Simonsen.
– Hvordan stiller Forskningsrådet seg til påstander om at kjønnsforskning er et uvitenskapelig felt?
– Kjønnsforskningen er et etablert forskningsfelt i Norge, med egne sentre ved de store universitetene. Vi kan ikke se at det er hold i slike påstander.
Dilemma at antifeminister bruker Hjernevask
Harald Eia opplever det som et dilemma at miljøer som har antifeministiske holdninger bruker hans prosjekt for å legitimere sine meninger.
– Betyr det at jeg ikke burde snakke høyt om det jeg er opptatt av, fordi det vil bli misbrukt av mørke krefter? Er det en grense for hva man kan si?
Eia kaller seg positivist, og ønsker seg mer forskning fra fagfelt som adferdsgenetikk, og særlig forskning som bruker kvantitative metoder, i analyser av ulikhet.
– Hvis Hjernevask har forandret noe, er det at man må ta mer hensyn til perspektivet jeg presenterte nå, sier han.
Han mener mange feilaktig tror at han mener at det som forklarer folks adferd, også er argument for at slik skal det være.
– De går fra er til bør. La oss si jeg mener det finnes noen gjennomsnittlige forskjeller når det gjelder menns og kvinners interesser. Hvis det skulle være sånn at kvinner er mer interessert i barn, mener ikke jeg at alle kvinner burde passe barn, men heller at vi må dytte menn inn i en ny rolle. Jeg er jo for eksempel mer opptatt av barna mine enn faren min var, her har det skjedd en endring.
Lagde ikke Hjernevask for Ungarn
Stemmene som motarbeider likestilling og kjønnsforskning har blitt tydeligere siden 2010. Rundt nyttår bestemte Eia og Ola Martin Ihle, medskaper av Hjernevask, seg for å lukke en diskusjonsgruppe på Facebook, fordi det «ble for mye grums», skrev Morgenbladet.
– Jeg synes det er vanskelig å si at det hardnet til. Men det var mye sinne, og vi måtte ofte be folk ta det rolig. Det gjaldt ikke så mange, men det holder med tre–fire som er bøllete før det blir ubehagelig for alle, sier Eia.
– I dag er det sterke antifeministiske bevegelser i land som Ungarn, Polen og Brasil. Hvordan ville det vært å lage Hjernevask i dagens situasjon?
– Jeg lagde ikke Hjernevask for Ungarn, jeg tenkte på Norge.
– I Norge er det vanlig å være feminist. De kravene som fremmes om likestilling føles helt rimelige. Det er få provokatører blant feminister, da må antifeministene heller lage seg fiendebilder basert på hva som skjer i andre land, som USA, sier han.
Når det gjelder fremgangsmåte, ville Eia gjort noen ting annerledes.
– Da jeg snakket med Jørgen Lorentzen, følte jeg det var en arroganse der, som jeg ville vise frem. Men i dag ville jeg valgt en annen metode – jeg ville ikke tatt folk på senga på samme måte, sier han.
Men han ville ikke lagt bånd på seg, med mindre TV-serien var laget for Europa.
– Da ville det vært annerledes. Samtidig tror jeg de vi snakker om her allerede har bestemt seg, det er ikke Hjernevask som dytter dem i den ene eller andre retningen.
Likestillingsparadokset ikke så paradoksalt
Hjernevaskepisoden som fikk mest oppmerksomhet heter Likestillingsparadokset. Paradokset går ut på at til tross for at Norge og de andre skandinaviske landene er de mest likestilte i verden, velger menn og kvinner tradisjonelt når det kommer til utdanning og yrker. Det er dette mange av kritikerne mener kjønnsforskningen ikke kan forklare.
Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, har forsket på dette paradokset i mange år. Hun mener det ikke ble riktig fremstilt i programmet.
– Det vi sa da debatten gikk etter Hjernevask, og som vi har enda bedre belegg for i dag, er at det har skjedd store endringer når det gjelder kvinners utdannings- og yrkesvalg, mens menns valg i mindre grad er endret.
Debatten om hva som former kvinner og menns yrkesvalg fikk ny giv etter Jordan Petersons besøk til Norge høsten 2018. Han argumenterer for at jo mer likestilt og fritt et samfunn er, jo mer kjønnstradisjonelt velger kvinner. Teigen mener dette er feil.
– Forskere har ikke studert godt nok hvorfor menns valg endrer seg mindre enn kvinners, sier Teigen.
Forskningen som finnes, antyder at det lønner seg mindre for menn å velge annerledes enn menn har gjort før dem. Teigen viser til internasjonal forskning, og trekker frem den amerikanske sosiologen Paula England.
– England fant ut at den lave verdsettingen av kvinners arbeid, har ført til at kvinner har endret yrkesvalg over tid. Mens menn har lite å hente i å gjøre det samme. Så endringene i kvinners valg handler mye om strukturer og belønning.
Både likestillingsforkjempere og likestillingsmotstandere er opptatt av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
– Når vi har sett nærmere på dette, ser vi at den høye graden av kjønnsdeling henger sammen med høy sysselsetting blant kvinner. I mange land hvor sysselsetting av kvinner går opp, øker også kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet. Det må rett og slett være en del kvinner i arbeid, for at arbeidsmarkedet skal kunne bli kjønnsdelt.
Teigen ser at grad av kjønnsdeling har sammenheng med hvert lands kulturelle og historiske kontekst.
– Men hovedtendensen er konvergens: større og større likhet, ikke større og større ulikhet, mellom kjønnene, sier Teigen.
Kjønnsforskningen har bedre svar om struktur i dag
– Er det sånn at norske kjønnsforskere ikke tror på biologiske forklaringer?
– Biologi har vært brukt for å holde kvinner nede, for å forklare det som er, og ikke det som kan forandres. Kjønnsforskere har gode grunner til å slite med biologiske forklaringer, sier Teigen.
– Det jeg skulle ønske, var at biologene selv deltok mer aktivt i debattene om hvordan vi kan forstå og forklare kjønnsforskjeller – endring og stabilitet. Mye tyder på at samspillet mellom det biologiske og det sosiale er mye mer komplisert enn de forenklede forståelsene av biologi som ofte kommer fram i debattene om vi er «født sånn eller blitt sånn».
Teigen spør hvordan de som viser til biologi som forklaring på stillstand, kan forklare endring.
– Kvinner har jo forandret seg masse! Så man må bestemme seg for hva man vil forklare med biologi.
– Hvilken forskning forklarer likestillingsparadokset best?
– Deler av kjønnsforskningen har vært mer opptatt av å forstå hva kjønn er, enn å forstå likestillingsutvikling. Mange kjønnsforskere har etter min mening vært for lite opptatt av strukturelle, institusjonelle, politiske faktorer – som kan få oss til å forstå hvorfor kjønnsstrukturene ser ut som de gjør, sier Teigen.
– Det jeg ville med CORE, var nettopp å bidra til å forstå likestillingsutvikling og kjønnsforskjeller i det norske samfunnet. Med metodisk bredde – kvalitativ og kvantitativ forskning, med bedre kunnskap om strukturelle faktorer.
Synd at nordisk likestillingskamp misbrukes
Mari Teigen synes det er ubehagelig å se norske likestillingsspørsmål som tema i høyrekonservative, populistiske debatter.
– Vi har vært fornøyd med mye i Norden, og fått oppmerksomhet for den nordiske modellen og våre likestillingsseire. Men fordi liberale krefter har brukt oss som forbilde, blir vi også brukt av deres motstandere. Vi er kjent for å være de største foregangslandene for likestilling, da vil de som ikke ønsker likestilling peke på svakhetene her.
Maria Grönroos ved NIKK og Nationella sekretariatet för genusforskning synes det er forstemmende å høre fra likestillingsforkjempere i andre land at de nordiske landene fremstilles som et mislykket likestillingsprosjekt.
– I mange land er det en stor jobb å gjøre, og et stort engasjement. Og så kommer disse påstandene om at det bare er bullshit å jobbe for likestilling. De som sier det, prøver å senke hele det viktige arbeidet som burde gjøres.
Denne saken ble først publisert i Kilden kjønnsforskning.no.
