Phillip Davies, en student ved Cornell University i Ithaca, New York, var lei av å få uoppfordrede forespørsler om han ville publisere sine arbeider i tidsskriftene til forlaget Bentham Science Publishers.

Han brukte derfor dataprogrammet SCIgen til å lage en falsk artikkel som han sendte inn til The Open Information Science Journal, eid av Bentham.

SCIgen er et dataprogram laget av studenter ved MIT som lager grammatisk korrekte, men totalt meningsløse vitenskaplige artikler. Et utdrag fra Davies’ artikkel lyder som følger:

I denne seksjonen diskuterer vi eksisterende forskning på rød-svarttrær, vakuumtuber og forelesningsmateriale [10]. Likeledes foreslår en nylig publisert studie av Takahashi en metodologi for å skaffe robuste modaliteter, men den viser ingen implementering [9].

Artikkelen ble sendt inn i januar i år under pseudonym, og den 3. juni fikk han beskjed fra tidsskriftet at artikkelen var godkjent for publisering.

Det eneste som manglet, var at han betalte et gebyr på 800 dollar – til bladets abonnementsavdeling, basert i de Forente Arabiske Emirater.

Forskeren betaler

Når tidsskrifter ikke lenger tjener penger på abonnenter, slik det er for Open Access-publisering, må man finne andre måter å dra inn penger på.

En løsning som er tatt i bruk er å snu den tradisjonelle pengestrømmen på hodet:

I stedet for å la abonnenten betale for å lese artiklene fra forskerne, er det forskerne som betaler for å få sine artikler publisert.

Denne løsningen brukes av flere tidsskrifter rundt om i verden, for eksempel av PLoS ONE, der den vitenskapelige artikkelen om fossilet Ida ble publisert.

Der må enten forskeren eller forskningsinstitusjonen betale for å dekke kostnadene ved fagfellevurdering, redaksjonelt arbeid og driftskostnader.

Problemet oppstår dersom behovet for penger blir større enn kravet om kvalitet. Resultatet kan være dårligere kvalitetssikring av vitenskapen, og mindre tiltro til Open Access-publisering.

Ikke forbeholdt Open Access

Problematikken rundt finansiering av Open Access-magasiner er ikke ukjent i fagmiljøene.

Lars Björnshauge, universitetsbibliotekar ved Lunds Universitet i Sverige, var Sveriges representant til European University Association (EUA) sin arbeidsgruppe om Open Access.

Han jobber også med databasen DOAJ, Directory of Open Access Journals, som indekserer alle Open Access-tidsskrifter i verden.

Björnshauge mener saker som denne er problematiske, men ikke forbeholdt Open Access.

- Slike saker er ikke noe som bare har rammet Open Access, det finnes eksempler på at dette skjer i abonnementstidsskrifter også.

- Det er klart at når fagfellevurderingen ikke fungerer, så rammer det all vitenskaplig publisering. Man kan si at fagfellevurdering er fantastisk viktig, men også meget omdiskutert, og det er mange som stiller spørsmålstegn ved kvaliteten på systemet.

Björnshauge nevner for eksempel at noen forskningsområder, særlig i Norden, er så små og spesifikke at en anonym fagfellevurdering i praksis ikke er mulig.

Redaktøren sier opp

Etter at Davies’ historie ble kjent har ord stått mot ord om hva som faktisk har skjedd mellom tidsskriftet og studenten, men for Bentham blir det uansett en pinlig affære.

Nature meldte mandag at redaktøren for The Open Information Science Journal, Bambang Parmanto, trekker seg fra sin stilling.

- Fagfellevurderingen fungerte ikke, sier Parmanto til Nature, som frykter at publiseringssystemet kan føre til misbruk.

- Forlaget kan utnytte avgiftssystemet, og det er derfor jeg ønsker å slutte.

Dette er ikke første gang Bentham Science Publisher er ute i hardt vær. forskning.no skrev tidligere i år om sjefredaktøren for The Open Chemical Physics Journal som trakk seg etter en lignende sak. Også det tidsskriftet eies av forlagsgiganten.

Forskningsinstitusjonen bør betale

Det store flertallet av Open Access-tidsskrifter har imidlertid ikke forskerfinansiert publisering. Björnshauge forteller at de aller fleste tidsskriftene som er registrert i DOAJ finansieres av enten regjeringer, forskningsinstitusjoner eller universiteter.

Rune Nilsen, prorektor ved Universitetet i Bergen, var Norges representant til EUAs arbeidsgruppe. Han er klar på hva han mener er den beste løsningen.

- Jeg mener prinsipielt at det er de som finansierer forskningen som skal dekke publiseringen. Det er institusjonene som skal sikre at forskningen blir gjort, og da er det også deres ansvar at den blir publisert.

- Man kan ikke forske uten penger – og det blir å snu det litt på hodet når forfatteren skal betale.

- Slik det er nå, er det private nettverk og tilfeldigheter som avgjør om man har råd til å abonnere på en del tidsskrifter, altså om man når ut til forskningsmiljøene, mener han.

- Så slike forlag som Bentham burde ideelt sett ikke eksistert?

- Det var jo slik det var, det er kun de siste tiårene at man har fått et investeringsobjekt i tidsskriftene. Tidligere var det en forening, i for eksempel kjemi, som drev tidsskriftene, stort sett non-profit.

Kan føre til sunn konkurranse

Björnshauge er mindre kritisk til at forfatterne betaler, og mener det kan bli et godt alternativ til tradisjonelle abonnementsbaserte tidskrifter.

- Det er noen som forsøker å operere på en kommersiell basis, på samme måte som andre forlag, og det synes jeg er helt fint. Det skaper konkurranse, for dess mer prestisjefylt det er å få publisert, dess mer kan man ta betalt, sier han.

- Dette er markedsmekanismer som kan være like gode eller bedre enn de tradisjonelle. Det er jo ingen konkurranse mellom de tradisjonelle forlagene, og særlig ikke når de store tidsskriftene blir solgt i pakker – da får man alle på en gang og det er ingenting som pusher forlagene.

- Så nei, jeg ser ikke noe problem med at Open Access-tidsskrifter opererer på kommersiell basis.

Annen finansiering for norsk tidsskrift

I fjor ble Open Access-tidsskriftet Nordisk Barnehageforskning opprettet. Jan-Erik Johansson er redaktør for magasinet og professor ved Høgskolen i Oslo. Han forteller at tidsskriftet ikke bruker Benthams og PLoS Ones betalingsmodell.

- Vi er finansiert av Høgskolen i Oslo, og av initiativtageren bak tidsskriftet, forskningsnettverket Barnehageliv, sier han.

Han tror ikke en sak som denne kunne skjedd i Nordisk Barnehageforskning, av nettopp den grunn som Björnshauge nevner som et problem for fagfellevurderingen.

- Det kan ikke skje hos oss, av den enkle grunn at barnehageforskning i Norden ikke er et særlig stort felt. Jeg har vanskelig for å tro at noen ikke-eksisterende person kunne publisere uten at vi plukket det opp – i og med at nettverket er så lite at alle til en viss grad kjenner alle, sier Johansson.

Forskningen skal nå alle

Løsningen med å ta betalt av artikkelforfatteren, synes han ikke høres spesielt gunstig ut.

- Det virker jo meningsløst å ta betalt av forfatterne – for hvem er det som betaler lønna deres? Løsningen må være å finansiere driften gjennom forskernes arbeidsgivere, altså institusjonene.

For Rune Nilsen er det viktigste at forskning - all forskning - skal være tilgjengelig for de som har bruk for den. Han håper vi går mot et slikt system.

- Det burde skje en slik utvikling.

- Forskningsrådet er klare på at det skal være et mål at norsk forskning skal nå ut til alle forskere i hele verden, ikke bare til de som kan abonnere, avslutter han.

Lenker:

NewScientist: CRAP paper accepted by journal

Nature News: Editor will quit over hoax paper

Les mer:

Forskningsrådets prinsipper for Open Access

DOAJ - Directory of Open Access Journals

European University Associations sider om Open Access