Elever er ikke som før, mener Camilla Schreiner fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

De er nødt til å finne sine spesielle roller i den moderne ungdomskulturen for å få sosialt aksept blant jevnaldrende. Så må de følge kodene og reglene for rollene de har havnet i.

Noen ganger gjør disse reglene at det blir umulig å engasjere seg i undervisninga.

- Elevene kan ikke fravike identiteten sin. En som definerer rollen sin delvis igjennom å være motvillig til skolen kan ikke sette seg forrest i klasserommet og nikke og smile til læreren.

- Han har en identitet som sier at skolen er dum, forklarer Schreiner.

Hun har analysert holdningene til norske og utenlandske ungdomsskoleelever og funnet fem elevtyper i naturfagsundervisningen.

- Det snakkes mye om å gi tilpasset undervisning, men i dag er tilpasningen for mye fokusert på evner og for lite på elevenes identitet.

- Nå må vi begynne å forholde oss til en fjortiskultur hvor det er mye viktigere å være sosialt akseptert enn å være smart på skolen.

Jålejenter og gromgutter

- Jeg har tatt utgangspunkt i Selma Therese Lyngs tanker om at det finnes en rekke elevtyper med klart definerte roller i den norske ungdomskulturen, sier Schreiner.

Det er kanskje lett å tro at ungdommen lever i en kaotisk verden uten regler og lover, men i virkeligheten må tenåringene forholde seg til roller med strenge manuskripter, mener Lyng etter å ha studert elevrollene i tiende klasse på ungdomskolen.

Lyng har identifisert sju forskjellige elevtyper med ulik rollebeskrivelse: Machogutten, gulljenta, jålejenta, gutteromsgutten, nerden, spurvejenta og gromgutten.

Typen defineres av en ballansert blanding av klær, musikksmak, valg av venner og hvordan man forholder seg til skolen og skolefagene.

Bryter man reglene som gjelder i rollen, blir man fort betraktet som inkompetent eller unormal. Det får man høre - temmelig direkte.

- De andre elevene forventer at det skal være sammenheng i den enkeltes opptreden. Og for noen elever blir det å involvere seg i bestemte typer undervisning uforenlig med eget identitetsprosjekt, sier Lyng i et intervju i Kilden.

Flere innfallsvinkler

Dette har Camilla Schreiner tatt tak i. Hun har gått igjennom svarene til 26 000 15-åringer i en internasjonal spørreundersøkelse om holdninger til naturfag. Resultatene peker mot at de norske elevene kan deles opp i fem forskjellige typer.

Den selektive jenta og Den selektive gutten er utadvendte og modne, og er interessert i noen utvalgte emner.

Jenta har typiske jenteinteresser som helse og mystiske fenomener, mens han holder seg til maskuline emner som teknologi og viktige, oppsiktsvekkende oppdagelser.

Den uselektive entusiasten er en skoleflink jente eller gutt med stor interesse og entusiasme for nesten alt innen både naturvitenskap og andre fag.

Den uselektive motvillige er tvert imot fraværende og uvillig, med liten interesse uansett emne. Han eller hun har en negativ holdning til skolen generelt og naturfag spesielt.

Siste kategori er den uselektive ubestemte, som er unnvikende og likegyldig overfor det meste.

Med så ulike elevtyper er det ikke så rart at dagens undervisning ikke når fram til alle, mener Schreiner. Men vi kan gjøre bedre.

- Vi må åpne opp og tillate flere innfallsvinkler slik at elevene kan lære uten at det går på tvers av identiteten deres, sier hun.

Problemet er nemlig ikke at ungdommen er lat, uengasjert og likegyldig.

Har gode verdier

- Ungdommenes verdier er gode, sier Schreiner engasjert.

- De unge er bevisste i forhold til relasjonene sine, miljøet, fattigdom og sosial urettferdighet. De synes det er viktig å ha ryggrad og stå for hva man mener.

- Og dette er jo nettopp verdier som samfunnet fremmer, og som vi er opptatt av at ungdommen skal ha.

Problemet er snarere at ungdommene oppfatter naturfaget som noe som er koblet fra livet, framtida og dem selv. Skolen må bli flinkere til å relatere naturfag til verdiene som er viktige for dagens unge.

- Skolen må se inn i framtida. Den må vise at alt henger sammen og at det du lærer har en viktig forbindelse med verden du lever i. Hva skjer for eksempel i framtida hvis vi velger slik vi gjør i dag?

Læreren kan godt reagere på elevenes mangel på interesse for naturfag. Men kanskje de kan gjøre det på en måte som stimulerer elevene til å konfrontere seg selv? funderer Schreiner.

- Kanskje de kan si: “Du er bekymret for miljøet og vil at det skal vernes, men du ønsker ikke å lære noe om miljøet. Hvordan henger det sammen?”

Mer undring og plass for framtida

Vi bør kanskje legge av oss den oppgitte minen og forsøke å nærme oss tenåringene ved å la stoffet få andre innfallsvinkler og mer variert rammeverk?

Mye tyder i hvert fall på at naturfaget kan trenge en oppussing med det første.

- Det er grunn til å tro at naturfag er et upopulært fag. Det virker fjernt fra liv og virkelighet og har lite rom for undring, spørsmål og selvuttrykk, sier Schreiner.

Spesielt jentene har en interesse for å filosofere og undres, og det finnes i grunnen mye ubrukt rom for dette i naturfaget.

Det kunne faktisk være en idé å kutte ned på faktastoffet og åpne for mer tid til undring, filosofering og lange blikk inn i framtida, mener Schreiner.

- Dagens ungdom er et resultat av utviklinga og moderniseringa av samfunnet. De følger en generell trend i hele befolkningen, og vi må slutte å prøve å riste tenåringene tilbake til slik de var før i tida, avslutter hun.

Den nye ungdommen er nemlig kommet for å bli.

Camilla Schreiner disputerer 3. mars 2006, med avhandlingen “Exploring a ROSE-garden, Norwegian youth’s orientations towards science seen as sign of late modern identities”. Rapporten er basert på The Relevance of Science Education (ROSE), en internasjonal studie av 15-årige elevers oppfatning av naturfag. Schreiner jobber ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.