Norge skal få flere verdensledene forskningsmiljøer. For å få det til må vi gi våre beste forskere fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig. May-Britt og Edvard Moser hadde mange års SFF-finansiering før de fikk Nobelprisen i medisin i 2014. Derfor er vi glade for at ti nye sentre for fremragende forskning nå kan starte opp, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix)
Ti nye forskningsmiljøer får elitestatus
Bare tre av Norges åtte universiteter får være med når ti nye forskningsmiljøer får 1,5 milliarder kroner over ti år for å drive toppforskning.
Universitetet i Oslo (UiO) går av med seieren i konkurransen om å tiltrekke seg Sentre for fremragende forskning (SFF).
Fem av de ti nye sentrene blir tildelt UiO. Disse skal drive toppforskning innen livsvitenskap, kreftforskning, musikkvitenskap og solforskning. Les mer om sentrene hos UiO.
Med en nye tildelingen vil UiO ha 9 av i alt 26 SFF-er.
Alle de ti kan du lese mer om hos Norges forskningsråd.
To fysikk-sentre til NTNU
NTNU er tildelt to av sentrene. Begge disse er tilknyttet Institutt for fysikk. Det ene senteret skal forske på jord og berggrunn. Det andre på nye måter å kontrollere elektriske signaler, skriver NTNU.
Med den siste tildelingen er NTNU vertskap for til sammen seks SFF-er.
Hva betyr det å være menneske?
Universitetet i Bergen har bare fått tildelt ett senter.
Dette skal til gjengjeld forske på store spørsmål. Målet er å gi grunnleggende innsikt i hva det faktisk betyr å være menneske. Senteret, som skal ledes av arkeolog Christopher Henshilwood, skal gi oss svar på hvordan våre tidlige forfedre levde og oppførte seg. Dette kan du lese mer om hos UiB.
Ulikhet og fertilitet
I tillegg til de åtte nye sentrene som universiteter er vertskap for, har også Norges Handelshøyskole og Folkehelseinstituttet fått hvert sitt SFF.
NHHs atferdsøkonomer og arbeidsmarkedsforskere går sammen i det nye senteret. De ønsker å bli et internasjonalt ledende forskningssenter innen forskning på ulikhet, skriver NHH.
Senteret som Folkehelseinstituttet har fått tildelt skal forske på hvordan endringer i foreldrenes alder, barnetall, barnløshet, nye familiestrukturer og livsstil påvirker samfunnet og den enkeltes helse.
– Norge har store fortrinn framfor mange andre land når det gjelder denne typen forskning. Vi har pålitelige helseregistre, store befolkningsundersøkelser, som Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), og kvalitetssikrede biobanker, sier fagdirektør Per Magnus ved Folkehelseinstituttet, som skal lede SFF-en de første fem årene.
Mottok i alt 150 søknader
Dette er fjerde gangen Forskningsrådet tildeler SFF-status. Siden første tildeling i 2003 har 44 sentre fått SFF-status.
Forskningsrådet mottok totalt 150 søknader om SFF-status i forbindelse med denne tildelingen. 34 sentre ble invitert til å levere en mer detaljert søknad i andre runde.
– Vi har som mål at Norge skal få flere verdensledende fagmiljøer. For å få det til må vi gi våre beste forskere fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig. May-Britt og Edvard Moser hadde mange års SFF-finansiering før de fikk Nobelprisen i medisin i 2014. Derfor er vi glade for at ti nye sentre for fremragende forskning nå kan starte opp. De vil styrke Norges status som forskningsnasjon, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Snart 20 år siden elitesatsingen starten
Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for tildeling.
I 1998 gjorde Forskningsrådet første gang en elitesatsing i Norge. Tre medisinske forskere fikk da bevilget fire millioner kroner hver hvert år i fem år gjennom det det såkalte Toppforskningsprogrammet. De tre forskerne var Stefan Krauss ved Universitetet i Tromsø, Helga Refsum ved Universitetet i Bergen og Harald Stenmark ved Radiumhospitalet.
Snart 20 år senere er Stefan Krauss og Harald Stenmark fortsatt med, som leder av hvert sitt SFF.