Hele styret i Norges forskningsråd ble kastet i mai. Det nye styret har allerede tatt omfattende grep.
(Foto: Gorm Kallestad/NTB)
Forskningsrådet: Nytt styre advarer mot å kutte mer i forskningsstøtte
Styreleder Kristin Halvorsen frykter uferdige forskningsprosjekter, oppsigelser av ansatte i forskningsmiljøene og rettssaker om mulig kontraktsbrudd.
Regjeringen fikk kraftig kritikk da styret i Forskningsrådet ble kastet i mai.
Til forskning.no uttalte NMBU-rektor Curt Rice og UiO-rektor Svein Stølen bekymring om konsekvensene det kunne få.
– Rammer grunnleggende forskning
– Hvis statsråden med dette mener at det skal tildeles mindre penger, så er det krise. Vi kommer til å slite med å rekruttere de beste, sa Rice.
– Dette rammer grunnleggende forskning. Dette handler om en tiåring med en kreftdiagnose som skal leve eller dø. Det handler om nytt næringsliv, sa Stølen.
Nå advarer den nye styrelederen Kristin Halvorsen mot lavere kutt. Det skriver Forskningsrådet på sine nettsider.
Styret har siden mai jobbet med kutt som skal gi en innsparing på to milliarder kroner på sikt. Nå går Halvorsen ut og advarer mot flere tiltak.
Norges forskningsråd
Norges forskningsråd er en forskningspolitisk rådgiver for regjeringen og departementene og fordeler årlig rundt ti milliarder kroner til forsking og innovasjon.
Multimilliard-underskudd
Aftenposten omtalte saken først. De skriver at norsk forskning manglet 4,1 milliarder kroner før det nye styret satte seg ned. Nå gjenstår 1,7 milliarder.
Halvorsen sier til Aftenposten at pengene mangler fordi den forrige regjeringen gjorde flere kutt i budsjettene, men samtidig ba Forskningsrådet holde dampen oppe.
De gjenstående 1,7 milliardene er vanskelig å finne.
– Hvis vi skal kutte nok til å dekke opp for disse 1,7 milliardene også, vil omfanget være så stort at det vil ha alvorlig effekt for forskningen i flere år. Da snakker vi om reelle kutt i forskning over tid, sier Halvorsen til Aftenposten.
Allerede konsekvenser
I en uttalelse på Forskningsrådets nettsider sier styrelederen at grepene som allerede er vedtatt, vil få store konsekvenser for norsk forskning.
Det blir 20 prosent mindre penger i mange tildelinger til forskning i år. Og FRIPRO-tildelingen for 2023 utgår.
– Dersom ikke dagens fleksibilitet kan videreføres, vil det bety at det må kuttes i et betydelig omfang i allerede pågående forskningsprosjekter, sier Halvorsen.
– Det vil bety uferdige forskningsprosjekter, oppsigelser av ansatte i forskningsmiljøene og trolig rettssaker om mulig kontraktsbrudd, sier hun videre.
Overbevilgninger, omdisponeringer og engangskutt
Styret peker på tre årsaker til underskuddet:
Overbevilgninger fra tidligere styre – 1,8 milliarder kroner
Omdisponeringer av avsetninger i 2020 og 2022 – 600 millioner kroner
Engangskutt i budsjettårene 2017–2021 – 1,7 milliarder kroner
Avsetning betyr å sette av midler til dekning av en fremtidig utgift som i mange tilfeller ikke er nøyaktig beløpsmessig bestemt.
Kan bli nødt til å kutte i pågående prosjekter
Hvis det skal kuttes ytterligere 1,7 milliarder, kan tiltakene være:
Ikke lyse ut FRIPRO (Fri prosjektstøtte) i ytterligere to år
Gjennomføre kutt i allerede pågående prosjekter
Redusere alle utlysninger med bidrag fra negative poster med i størrelsesorden 20 prosent i både 2023 og 2024
Eller kombinasjoner av tiltakene nevnt over
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?