– Vi har ønsket oss dette, så vi hilser det med glede og interesse, sier rektor ved Universitetet i Bergen Sigmund Grønmo. Han har deltatt i debatten om øremerking siden Kunnskapsdepartementet begynte å se på denne saken igjen under Øystein Djupedal.

– Hvordan bør dette gjøres i praksis for å fungere best mulig?

– Vi må se nærmere på hvilke virkemidler som skal brukes og hvordan dette legges opp i statsbudsjettet. Så kan vi komme tilbake til hvordan vi kan utnytte det best mulig. Vi må passe på at det brukes fornuftig, og at det ikke bidrar til å svekke kvalitetskravene vi stiller i dag, sier han.

Ulike synspunkt

– Hvordan tror du de ulike fagmiljøene kommer til å reagere på dette?

– Jeg tror ikke det er noen systematiske forskjeller mellom fagmiljøene. Men vi vet at det er ulike synspunkter på bruke øremerking i akademia. Noen kommer nok til å reise debatten, sier han.

– Aasland vil fokusere på midlertidige stillinger, er det tilstrekkelig?

– Det er ikke tilstrekkelig til å sørge for at det blir like mange kvinnelige som mannlige professorer på kort sikt, men det er viktig for å sikre at kvinner får gode muligheter til å kvalifisere seg for slike stillinger, sier han.

Lettere internt

Aslaug Mikkelsen, rektor ved Universitetet i Stavanger, mener de interne diskusjonene om likestilling og øremerking vil bli lettere nå som øremerking kommer inn på statsbudsjettet.

– Øremerking av stillinger har internt på mange institusjoner vært en kontroversiell sak. Alle støtter prinsippet om flere kvinner i ledende stillinger, og behovet for å gjøre noe med kjønnsbalansen på professornivå.

- Med knapphet på midler, er det imidlertid ikke alle interne diskusjoner om øremerking som blir like lett. Ved å løfte dem inn på statsbudsjettet på denne måten, unngår du det konfliktskapende elementet i dette og vi får bare de positive virkningene, sier Mikkelsen.

– Hvordan bør dette gjennomføres i praksis for at øremerkingen skal få ønskede resultater?

– Vi må være realistiske og jobbe aktivt og langsiktig for å få kvalifiserte søkere på de områdene der det er færrest kvinner. På mange fag vil dette si å starte på masternivå. På Universitetet i Stavanger har vi i år lyst ut prosjektmidler for kvinneinitierte og kvinneledete prosjekter. Vi fikk mange søkere. Setter vi dette sammen med øremerkede midler, kan vi få gode resultater.

– Aasland vil fokusere på midlertidige stillinger, er det tilstrekkelig for å få til en reell likestilling i universitets- og høgskolesektoren?

– Med de erfaringene vi nå har, kan det se ut som det kritiske punktet er perioden etter doktorgradsdisputas og den videre kvalifisering. Det er derfor viktig at det blir nok postdoktorstillinger.

Nye stillinger

Også viserektor ved Universitetet i Oslo Inga Bostad ønsker tiltaket velkommen. Hun var tilstede under Aaslands tale, og har sittet i en referansegruppe som har bistått Kif-komiteen i arbeidet med å finne fram til virkemidler for å få opp kvinneandelen.

– Jeg støtter det fullt ut, og er glad for at det legges fram i forbindelse med statsbudsjettet, sier hun.

– Hvordan tror du fagmiljøene vil reagere på dette?

– Jeg vet at universitetsledelsene rundt om i landet er positive. Men det er sikker miljøer som vil reise debatt rundt dette. Vi må forutsette at øremerkingen kommer i sammenheng med nye stillinger, sier hun.

Også på studenthold blir øremerkingen tatt godt imot.

– Vi syns det er flott. Vi har en skjev kjønnsbalanse i dag, det ser vi fra statistikken som viser at 60 prosent av studentene er kvinner, mens bare 18 prosent av professorene er kvinner. Vi mener øremerking nødvendig, sier leder i Norsk Studentunion Ingvild S. Reymert.