Annonse

Folk har fortsatt ganske høy tillit til forskere

Norge havner midt på treet, under USA, Danmark og Sverige, viser undersøkelse i 68 land.

Her befruktes egg fra de to siste gjenlevende nordlige stumpneshornene i 2019.
Publisert

Folk i verden har nokså høy tillit til forskere, viser en ny studie. 

Selv om temaer som vaksiner eller menneskeskapte klimaendringer har skapt debatt de siste årene, mener de fleste at forskere er til å stole på.

Forskere ved University of Zurich tok initiativ til den globale spørreundersøkelsen. Over 70.000 deltakere fra 68 land har svart. 

– Globalt sett ser det faktisk veldig bra ut, sier Silje Kristiansen som har vært med å lede den norske delen av undersøkelsen sammen med Håvard Haarstad, begge ved Universitetet i Bergen.

– Folk har relativt høy tillit til forskere. Vi fant også at forskere blir oppfattet som kvalifiserte, ærlige og opptatt av folk sitt beste. 

Egypt og India på topp

På en skala fra en til fem var tillitsnivået i gjennomsnitt 3,62. Det beskrives som moderat høyt i studien. 

– Det er ingen bred tillitskrise til forskning internasjonalt, oppsummerer Silje Kristiansen, som er klima- og kommunikasjonsforsker.

1 eller 2 på skalaen ble regnet som svært lav eller noe lav tillit og 4 og 5 som noe høy eller svært høy tillit. 

Ingen land i undersøkelsen hadde lav tillit. På bunnplasseringene finner vi Albania, Kasakhstan, Bolivia, Russland og Etiopia med litt over 3 poeng. 

Helt øverst ligger Egypt og India med over 4 poeng. Deretter kommer Nigeria, Kenya og Australia. 

Forskerne så ikke noe mønster for de ulike verdensdelene.

Ti på topp og bunn

  1. Egypt
  2. India 
  3. Nigeria 
  4. Kenya 
  5. Australia
  6. Bangladesh

  7. Spania

  8. Tyrkia

  9. New Zealand

  10. Argentina

(...)

    59. Japan

    60. Slovakia

    61. Taiwan

    62. Israel

    63. Nicaragua

    64. Etiopia

    65. Russland

    66. Bolivia

    67. Kasakhstan

    68. Albania

Positive til at forskere blir hørt

Et flertall av deltakerne mener også at forskere bør involvere seg mer i politiske prosesser. 52 prosent var enige og 20 prosent uenige. 

– Det synes vi var spennende, sier Kristiansen. 

– Men når det gjelder om forskere skal ha en politisk holdning og gå ut med det, er litt flere imot. 

49 prosent var for og 23 prosent imot. 

Et flertall var positive til at forskere skal kommunisere med offentligheten og med politikere.

Resultatene for hva folk mente om hvordan forskere skal kommunisere med offentligheten.

Norge omtrent på gjennomsnittet

Hvordan står det til i Norge? 

– Norge kommer bitte litt under gjennomsnittet, sier Kristiansen. 

Mens det globale gjennomsnittet lå på 3,62 poeng, kom Norge ut med 3,52 poeng. Det er små forskjeller, påpeker Kristiansen. 

– Det som var spennende, var å se på land som ligger nært oss, som Finland, Danmark og Sverige. De ligger litt over oss og over gjennomsnittet. 

Også i USA har folk mer tillit til forskere enn i Norge, ifølge undersøkelsen. USA havnet så høyt som 12. plass internasjonalt. 

Det man ikke vet, er hva folk assosierer med ordet forsker, påpeker Kristiansen. Det kan være forskjellig, kanskje tenker man på en geolog eller en medisinsk forsker.  

Silje Kristiansen har vært med å gjennomføre spørreundersøkelsen i Norge.

Ikke koblet til politisk ståsted i de fleste land

Tillit til forskning var ikke tydelig koblet til et lands BNP per innbygger. Det var ikke slik at rike land scoret høyest. For eksempel kom Østerrike og Frankrike et godt stykke ned på lista. 

Det var heller ikke noe klar sammenheng mellom tillit og hvor mye penger myndighetene bruker på utdanning. 

Eldre, kvinner, innbyggere i urbane områder og udannede hadde noe høyere tillit til forskning i gjennomsnitt. 

Konservative og høyreorienterte hadde noe lavere tillit til forskning i flere land i Europa og Nord-Amerika. Slik var det også i Norge. Men i de fleste land var det ikke noen klar kobling mellom politisk holdning og tillit til forskere. 

Kanskje overraskende var religiøsitet knyttet til noe høyere tillit til forskere. Det så forskerne flere steder, som i Bangladesh og Malaysia. 

De viser til en annen internasjonal rapport, som sa at kun 29 prosent av religiøse mener at vitenskap er i konflikt med deres religion. 

Kan få inntrykk av at det er mye mistillit

Kristiansen forsker på kommunikasjon, spesielt om klimaendringer og holder et øye med hvordan vitenskap presenteres i media. 

– Antivitenskapelige holdninger er spennende for media å skrive om og får mye oppmerksomhet. Det kan gjerne gjøre at folk tror det er flere som har disse holdningene enn det som egentlig er sant. 

Referanse: 

Viktoria Cologna, m. fl.: «Trust in scientists and their role in society across 68 countries», Nature Human Behaviour, 20. januar 2025. 

LES OGSÅ

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS