Norske forskere har brukt titusener av kroner på oppslag i bladet International Innovation. Forskerne betaler for å la seg intervjue om forskningsprosjekter som er underveis, men kan vise til få konkrete gevinster fra pengebruken.

• Les saken her: Bruker hundretusener på omtale av prosjekter

​Formidling av forskningen og resultater til omverdenen er et målområde for norsk forskningssektor. Samtlige forskningsinstitusjoner har kommunikasjonsavdelinger som blant annet skal hjelpe til i den prosessen.

forskning.no har vært i kontakt med lederne for avdelingene ved universitetene i Oslo, Trondheim og Bergen, og ved Bioforsk.

Ingen av dem har vært involvert i forskernes beslutning om å bruke prosjektmidler på formidling i International Innovation.

– Vi kjenner ikke til dette bladet, sier Ingar Mykling, kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Bergen.

Mister troverdighet med betaling

Det gjør heller ikke Christian Fossen, leder for kommunikasjonsavdelingen ved NTNU i Trondheim, eller noen ved hans avdeling.

– Vi får masse henvendelse om å kjøpe såkalt redaksjonell omtale, men vi er veldig tilbakeholdne med det, sier han.

Likevel har forskere ved NTNU altså kjøpt oppslag i bladet, til en pris på totalt rundt 150 000 kroner. Det er ikke noe Fossen vil anbefale.

– Vi tror på normal journalistikk. Jeg merker det selv når jeg ser slike bilag for eksempel i aviser, jeg tenker at dette bare er kjøpt reklame. Det mister den troverdigheten det skal ha, sier han.

Kommunikasjon er ikke forskernes fagfelt

Fossen forteller at kommunikasjonsavdelingen ved NTNU forsøker å selge inn sakene sine til media eller få oppmerksomhet på andre måter, heller enn å bruke penger på å kjøpe oss plass.

– Det kan jo finnes noen unntak der betaling kan være aktuelt, for eksempel for plass i et magasin til en konferanse der vi kan rette informasjon om relevante prosjekter direkte til delegatene, sier han.

– Men generelt tror vi ikke på denne typen kommunikasjon, verken innholdsmessig, troverdighetsmessig eller økonomisk.

Han kan likevel forstå at forskerne tenker det er en god idé.

– En del av forskerne kan nok tenke at det er flott, da får vi oppmerksomhet. Dette er jo utenfor deres normale fagkompetanse og felt. Da er det vi som må komme inn med råd, men så er det jo ikke alltid de tar kontakt med oss, sier kommunikasjonssjefen.

– Må vite noe om virkning for å delta

Marina Tofting, kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Oslo, kjenner heller ikke til International Innovation, men understreker at hun ikke har full oversikt over alle slike publikasjoner.

På generelt grunnlag mener hun forskerne må passe på å være bevisste på hva de får ut av å eventuelt betale for redaksjonelle oppslag.

– Generelt mener jeg at hvis vi skal betale, så må vi vite effekten av den publikasjonen. Når den de målgruppene de ønsker å nå, gir det noe gjennomslag, får det noen ringvirkninger, plukker andre det opp? Hvis svaret er ja, da kan det være hensiktsmessig, sier hun.

– Hva ville du sagt til en forsker som har fått et tilbud om et oppslag i International Innovation, og som spurte om råd?

– Jeg ville stilt de spørsmålene: Vet du at du når potensielle fagfeller eller studenter? Hva vil du oppnå med dette? Det trengs en bevisstgjøring på mål og effekt av slik kommunikasjon, sier Tofting.

______

NB, for ordens skyld:

forskning.no er eid av 80 norske forskningsinstitusjoner, som betaler en årlig medlemsavgift til Foreningen for drift av forskning.no. Medlemskapet gjør blant annet at institusjonene kan skrive artikler om sin forskning, som publiseres på forskning.no. Det er tydelig merket på disse artiklene at det er institusjoner som er avsendere.

Både Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU og Bioforsk er medlemmer.

Medlemsavgiften finansierer drift av forskning.no-redaksjonen, der journalistene skriver uavhengig og etter reglene i Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og etter vanlig presseskikk.