Skadelig merking gir klimafeil

Pingviner med merkering rundt vingen har dårligere overlevelsesodds og får færre unger. Klimastudier gjort med denne metoden kan derfor ha overdrevet trusselen mot dyrene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nærbilde av vingemerke på kongepingvin (Foto: Benoît Gineste)
Nærbilde av vingemerke på kongepingvin (Foto: Benoît Gineste)

Et team fra University of Strasbourg har studert en gruppe kongepingviner de siste ti årene.

Halvparten av pingvinene ble merket med de tradisjonelle armringene, mens resten ble merket med elektroniske radiosendere – det nærmeste vi i dag kommer til merking som ikke påvirker dyret.

Pingvinene med vingemerker klarte seg merkbart dårligere enn de radiomerkede.

Etter ti år hadde vingemerke-gruppen 16 prosent dårligere sjanse for å fortsatt være i live, og de hadde fått 39 prosent færre unger.

- Dette er etisk problem, knyttet til dyrenes velvære, men det er også forskningsteknisk problematisk.

Det sier Nils Christian Stenseth, professor i biolog ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo og medforfatter av studien.

Eliminert på grunn av merkingen

Ideelt sett skulle kontrollgruppen vært umerket, for å få best mulig sammenligningsgrunnlag. Dessverre er det ikke mulig å identifisere pingviner over tid uten en eller annen form for merking. Teamet bak studien gikk derfor for det nest beste alternativet.

I studien, som publiseres denne uken i Nature, skriver forskerne at det kan være flere grunner til de dårligere oddsene.

Ekstra motstand i vannet kan gjøre at pingvinene blir dårligere svømmere, og refleksjon fra ringene kan gjøre det vanskeligere å gjemme seg for rovdyr.

Skader kan også oppstå som følge av at ringen gnir mot vingen og kroppen over tid.

Pingviner med vingemerke hadde en 30 prosent høyere dødlighetsrate i løpet av de første fire og et halvt årene av studien, før det jevnet seg ut mellom de to gruppene de siste årene.

Dette stemmer godt overens med evolusjonsteorien, der de svakere individene lukes ut av populasjonen.

Vingemerket pingvin i flokk (Foto: Benoît Gineste)
Vingemerket pingvin i flokk (Foto: Benoît Gineste)

Denne svakheten ser imidlertid ut til å være skapt av ringene, og ikke av en eller annen individuell svakhet.


Kan ha overdrevet klimaeffektene

Studien sår nå tvil rundt andre forskningsprosjekter der merkede kongepingviner har vært en sentral del.

- Resultatene her indikerer jo en såpass stor påvirkning at man kan lure på om andre studier av klimaeffekter på vingemerkede pingvinbestander er til å stole på, sier Arild Johnsen, zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Stenseth forteller at mange har vurdert klimaendringene som katastrofale for arten, på bakgrunn av studier gjort på dyr med vingemerking.

- Det er ikke nødvendigvis sant, dersom overlevelsesevnen til arten senkes av den måten vi studerer på. Hvilken metode man bruker er veldig viktig, og vi må få sikkerhet i dataene. Vi må vite at resultater ikke over- eller underestimeres på grunn av metoden man bruker, sier han.

"Nils Christian Stenseth (Foto: UiO)"
"Nils Christian Stenseth (Foto: UiO)"

Han understreker likevel at denne studien tydelig viser at pingvinene blir negativt påvirket av klimaendringene: overlevelse og reproduksjon reduseres betydelig - om enn ikke så mye som tidligere antatt.

- Må studere på dyrets premisser

Problemet for pingvinene er at de er en såkalt toppredator i det arktiske økosystemet: Deres suksess eller mangel på sådan er en indikator for hvordan det går med systemet som en helhet. FNs klimapanel har derfor bestemt at dette er en art vi må prioritere å studere.

Så om disse studiene kan redde arten på lang sikt – er det da greit at arbeidet har en viss negativ effekt?

NOAH, organisasjonen for dyrs rettigheter, mener metoden er uakseptabel uansett.

- Studier av ville dyr bør foregå på dyrenes premisser. Den etiske begrunnelsen er åpenbar – vi har ikke rett til å skade dyr for å få kunnskap om dem, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH.

- Når det gjelder avveiningen om man kan skade enkeltindivider for å “gavne arten”, er dette en falsk problemstilling. Den beste og mest troverdige forskningen er også den som ikke skader de man studerer. Det finnes flere måter å studere ville dyr på – inntrengende og skadelige merkemetoder er ikke det eneste mulige.

- Må akseptere noe ubehag

Arild Johnsen (Foto: UiO)
Arild Johnsen (Foto: UiO)

Johnsen synes også denne metoden virker etisk sett tvilsom. Han mener likevel det ikke kan være et kategorisk forbud mot alle metoder som påvirker dyr på negative måter.

- Jeg mener vi må akseptere noe ubehag for merkede dyr i feltstudier - så lenge dyrene ikke har direkte smerte. Det ser det jo ut til at dyrene kan få her, i form av gnagsår fra ringene og slikt. Da kommer andre, etiske aspekter inn, da er man kanskje over en terskel for hva som er akseptabelt, sier han.

- Men vi må tåle at dyr får en viss grad av lidelse i vitenskapens tjeneste. Hvor stor grad må defineres i hvert tilfelle.

Et sunnhetstegn å vurdere metoder

Arild Johnsen tror vitenskapen vil være tjent med å vurdere sine egne metoder grundig, også utenfor de interne forskningsmiljøene.

- Jeg tror vi kan tjene på å gjøre flere slike studier. Det er en bevegelse blant folk, der mange er mer opptatt av det etiske ved forskning og studier av dyr. Det er en utfordring vi må møte, vi må kunne stå for og forsvare de metodene vi bruker.

Stenseth mener slike vurderinger som denne studien er et eksempel på, er helt nødvendige.

- Det er et sunnhetstegn ved forskersamfunnet at det stilles spørsmål ved egne metoder. Det blir en drivkraft i forskningen, som også gir mer kunnskap i den andre enden.

Blir vanskeligere å bruke vingeringer

Studien i Nature advarer mot å fortsette å bruke vingemerker, og forskerne mener man bør vurdere studier gjort ved hjelp av denne metoden på nytt.

Det beste ville være å gå helt over til bruk av radiosendere. Slikt utstyr er imidlertid dyrere enn ringer – dette er hovedgrunnen til at ringene fortsatt er såpass utbredt. Men kostnad kan ikke være en hindring, sier Stenseth:

Kongepingvin med unge (Foto: C. Saraux)
Kongepingvin med unge (Foto: C. Saraux)

- Klima er viktig, endringene i klimaet preger vårt samfunn, så vi trenger skikkelig kunnskap om det. Det er jo åpenbart viktigere å bruke mer penger på å gjøre noe skikkelig, enn å bruke mindre penger, og da få resultater man ikke kan stole på.

- Vil denne studien bety slutten for vingemerking av pingviner?

- Det er vanskelig å si om man slutter helt, men det kommer nok til å bli redusert bruk av det. Heldigvis er det mer og mer fokus på etiske forskningsmetoder. Det kommer i alle fall til å bli vanskeligere å få studier med denne metoden publisert i de gode tidsskriftene, og dermed vil det bli brukt mindre og mindre, tror han.

Kilder:

Saraux m.fl (2011) Reliability of flipper-banded penguins as indicators of climate change Nature, vol 469, nr. 7329, side 203-206

Nature News & Views: The price tag, av Rory P. Wilson. Nature vol 469, nr. 7329, side 164-165

Powered by Labrador CMS