- Man kan vel si at jeg formidler vitenskap gjennom å fortelle gode historier, sier Dava Sobel. Etter tre suksesser de siste ti årene, er hun i dag i eliteserien av populærvitenskapelige forfattere.
ErikTunstad, fagredaktør
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Hvis jeg ikke hadde følt meg knyttet til historiene jeg forteller, er jeg redd jeg hadde blitt overveldet av desperasjon før noen bok så dagens lys.
Etter debuten og suksessen med “Longitude” i 1995, kom “Galileo’s Daughter” i 1999 og i fjor høst altså “The Planets” - en bok, rett og slett, om planetene.
Og alle tre er, nettopp, gode og personlig engasjerende fortellinger fra vitenskapens historie. I tillegg handler de om astronomi - i en eller annen form, og de handler om fortiden.
- Ja, jeg er glad i de som har vært døde lenge, sier Sobel. - Og jeg beveger meg stadig bakover i tid.
Kopernikus
Hennes neste prosjekt er følgelig et skuespill om Kopernikus, oppildnet av Michael Frayns suksess med Copenhagen, men inspirert av Arthur Koestlers snart 50 år gamle bok “The Sleepwalkers”.
Koestler likte tydeligvis ikke Kopernikus, bemerker Sobel. Men det gjør Sobel, som riktignok er journalist i New York, men har aner i Kopernikus’ hjemland Polen. Sobel mener hun vanskelig kunne ha skrevet om en person hun ikke likte, eller i det minste ble grepet av.
- Skriveprosessen er så hard, - i hvert fall fem år med reiser og litteraturstudier ligger bak hver av dem - at jeg ikke kan skrive om ting som ikke rører meg, rent personlig, sier hun.
Perifert for folk flest
Dette kan selvsagt være en av grunnene til hennes suksess. Hun skriver om, for folk flest, perifere og obskure emner, men på en måte som griper leseren.
- Jeg trodde “Longitude” skulle bli en bok for sjøfolk og klokkemakere. Men etter en tid krysset den en linje, og kvinner skrev til meg og sa de aldri ellers ville ha turt å lese om vitenskap, men mine bøker ville de ha.
Dette kan jo også være en av grunnene til at Dava Sobels bøker er blant de svært få utenlandske populærvitenskapelige bøkene som i dag foreligger på norsk. I går var hun i Oslo for å presentere den norske utgaven av “Den illustrerte Lengdegraden”, en slags luksusversjon av gjennombruddsboka.
Som det står på omslaget: “Den utrolige historien om klokkemakeren som løste sin tids største maritime utfordring”.
Hvor er vi?
Utfordringen var å finne ut hvor på kloden man var, når man var til sjøs. Sjøfolk hadde lenge visst hvordan de navigerte i nord-syd-retning, altså i forhold til breddegradene. Men øst-vest var det verre.
Solens høyde over horisonten varierer jo ikke, så hva skal du orientere deg etter, da?
Både Newton og Galileo hadde engasjert seg i problemet, og i 1714 utlovet for sikkerhets skyld Det engelske parlament en formidabel sum til personen som klarte å løse lengdegradsproblemet.
Men det var ingen genial vitenskapsmann som kom opp med svaret, snarere en (genial?) klokkemaker, uten akademisk tilknytning. Han konstruerte en klokke du kunne ta med deg om bord på skipet. Det ville vise korrekt lokaltid, og dermed en mulighet til å beregne hvor skipet befant seg.
Annonse
- Det var da jeg grov fram historien bak klokkemaker John Harrison, at jeg kom over historien om Galileos datter, forteller Sobel.
Galileos datter
- Den bare grep fatt i meg, og så var jeg i gang igjen.
- Jeg visste at han hadde en datter, men at hun var nonne, forandret jo alt jeg trodde jeg visste om Galileo. Ut fra brevene han skrev til henne, fremstår han slett ikke som den fiende av Kirken han er blitt presentert som senere.
- Historien appellerte til meg personlig, og det tror jeg er en forutsetning for at jeg skal klare å skrive dem.
I sin siste bok, “The Planets”, finnes det ingen gjennomgående fortelling. Sobel har snarere valgt å gi hver planet sin egen historie, fortalt på karakteristisk personlig vis. Historien om Jupiter er blitt en historie om astrologi, historien om Merkur, en historie om gamle romerske myter.
Og så, for de av forskning.nos lesere som, i likhet med Dava Sobels lesere, er litt usikre på om de orker å lese bøker om vitenskap, her er hennes liste over de beste bøkene:
The Beak of the Finch: A story of evolution in our time, av Jonathan Weiner (1994).
Naturalist, av Edward O. Wilson (ny utgave 2006)
Carl Sagan’s Cosmic Connection: An Extraterrestrial Perspective, av Carl Sagan (2000)