Forskere verden over er i gang med et gigantisk eksperiment. Eksperimentet vil gjøre oss i stand til å finne ut hvem av oss som har vært smittet av covid-19, så vi kan slå ned pandemien raskere og det vil kunne fortelle oss om vi kan bruke blod fra de overlevende som behandling til de syke.

I denne episoden av Forskningspodden får du historien om hvordan antistoffer har hjulpet syke før og hvordan forskere nå skriver på et nytt og spennende kapittel i medisinens historie.

Vi snakker først med immunolog Anne Spurkland om Emil Behring og Shibasaburo Kitasatos revolusjonerende oppdagelse.

I 1890 i Berlin prøver de to legene å finne en effektiv behandling mot infeksjon. De gjør mange rare forsøk, som å prøve å sterilisere blod med jod, forteller professor Anne Spurkland.

Men en dag, mens de jobbet med stivkrampebakterier, oppdager de ved en tildeldighet at blodserum fra dyr som har blitt behandlet med bakterier inneholdt et eller annet som beskyttet andre dyr.

– De overførte blodserumet til andre dyr som ikke var behandlet, så ga de dyrene bakterier, og så oppdaget de at de var blitt beskyttet. Det var en oppsiktsvekkende oppdagelse.

Passiv immunitet

De to legene hadde oppdaget fenomenet passiv immunitet - at antistoffer som er laget i én kropp, kan beskytte en annen kropp mot sykdom.

– De brukte stivkrampe først som eksempel, og deretter også difteri. Dermed fant de en metode for å kunne forebygge både stivkrampe og difteri. De begynte umiddelbart å tenke at dette kunne brukes i behandling, sier Spurkland.

Legene fant raskt ut at det gikk an å immunisere dyr og hente serumet fra dem og bruke det som medisin.

Hester som medisinfabrikker

De fant ut at det fungerte godt å bruke hester.

– Ganske raskt ble gamle øk, som ikke kunne brukes til noe annet, immunisert og brukt som medisinfabrikker.

Under et møte i Budapest i 1894 ble oppdagelsen vist frem for leger fra hele Europa. Og legene reiste straks hjem og fikk seg hester.

Det var overlege Peter Hansen Aaser ved epidemiavdelingen ved Ullevaal sykehus som tok med oppdagelsen til Norge. Han anskaffet seg en hest som fikk en egen stall ved sykehuset. Aaser startet også opp et seruminstitutt som produserte difteriserum, altså serum med antistoffer mot difteri.

Hva er antistoffer?

– Fra da og fram til vi fikk antibiotika så var dette behandlingen for difteri. Det fungerte ganske bra, sier Spurkland.

I dag vet vi at antistoffer er spesialiserte proteiner som produseres i rikelige mengder når du blir smittet av et virus eller en bakterie. Antistoffene binder seg til deler av viruset og hindrer dem i å trenge seg inn i cellene og formere seg.

Og når immunforsvaret først har dannet antistoffer så fortsetter vi å produsere dem i lang tid etterpå. Hvor lenge varierer med ulike sykdommer.

Brukt mot ebola

– Siden spanskesyken i 1918 har vi også brukt serum fra overlevende mennesker til behandling i spesielle tilfeller. For eksempel ble det brukt under ebola-epidemien, sier Spurkland.

Antostoffer fra overlevende ble også brukt mot sars og mers, som også er koronavirus, men resultatene fra disse behandlingene ble aldri sammenlignet med noen kontrollgruppe som ikke fikk behandling.

Covid-19-antistoffer

Det finnes en bitte liten studie av antistoffer mot covid-19 også, der fem kinesiske pasienter så ut til å bli bedre av denne behandlingen. Men disse pasientene fikk også et antiviralt legemiddel, og det gjør det vanskelig å vite hva det var som gjorde dem friske.

– Nå som vi har denne covid-19-pandemien og vi mangler behandling hvor massevis av mennesker blir syke fordi ingen er immune og fordi dette har et stort spredningspotensiale, så har vi faktisk en unik mulighet til å systematisk undersøke om oveleverserum har en positiv verdi i en sånn behandlingssituasjon, sier Spurkland.

Forskere jobber på spreng

Og forskerne arbeider på spreng. I USA planlegges en større studie hvor det skal testes overleverserum for tre ulike grupper: Det skal testes som behandling for innlagte pasienter som ikke ligger med respirator - og for livstruende syke på respirator. I tillegg vil de gi serum til friske personer som er i nærkontakt med syke.

Dette blir en kontrollert og blind studie – hvor noen får serum med antistoffer for covid-19 og andre et placebo – et serum uten antistoffer, for å undersøke om antistoffer kan fungere som en vaksine. Norske forskere ved blodbanken i Oslo vurderer om de skal gjøre det samme: Å prøve ut antistoffbehandling for folk i risikogruppen – som en vaksine.

Vi snakker med Lise Nissen-Meyer, overlege ved blodbanken ved Oslo universitetssykehus.

Hun og hennes kolleger i Oslo og rundt om på en rekke blodbanker i landet har to mål: De vil for det første teste ut overleverserum – fra blodplasma på norske pasienter. Det skal de gjøre ved at noen får overleverserum, mens noen får placebo.

– Når kan et slikt eksperiment begynne?

– Vi håper at det skal være mulig å komme i gang i løpet av et par måneder.

Hør mer i Forskningspodden.

Artikkelen er oppdatert 9/4 kl 15:30.

forskning.nos podcaster