Hva er feminisme i islam?

Forskeren forteller: Muslimske kvinner kjemper om hvem som representerer den rette feministiske tolkningen av islam.

Publisert

Spørsmålet om hva slags rettigheter og stilling kvinner har i islam er omdiskutert. Feminisme i islam er en tolkningsretning som tilbyr svar på dette spørsmålet.

Historiske og teologiske røtter

Tolkningene og fremgangsmåtene som denne retningen presenterer, er omstridte. Likevel er de ikke nye innenfor islam.

Metodene som benyttes, er befestet i islams historie, teologi og tekstgrunnlag. Idéene kan spores tilbake egyptiske Qasim Amins bok Kvinners frigjøring (Tahrir al-Mar’a) fra 1899.

Dessuten la Huda Shaarawi (1879–1947), da hun etablerte Den egyptiske feministiske union i 1923, grunnlaget for nye blikk på kvinners stilling i islam.

Siden den gang har feminisme i islam blitt et verdensomspennende fenomen som har utviklet seg i ulike retninger.

Akademisk eller aktivistisk

I likhet med andre former for religiøs feminisme har feminisme i islam oppstått som kritikk av kvinneundertrykkende tolkninger av religion, men også som en motvekt til sekulær feminisme.

Dette har preget måten feminisme i islam har utviklet seg på og hva slags saker som har stått på agendaen.

Vi skiller gjerne mellom to hovedformer for feminisme i islam. På den ene siden finnes en form for feminisme som er tekstorientert og akademisk. Denne formen drives frem av enkeltstående aktører som er opptatt av å lese og tolke de religiøse tekstene fra et feministisk ståsted. For eksempel er begrepet qiwamah som betyr autoritet, gjenstand for drøfting for å forstå måten forholdet mellom menn og kvinner behandles på i Koranen (jf. vers 4:34).

På den andre siden finnes en mer aktivistisk form for feminisme i islam, som er organisert i kampanjer og rettet mot konkrete kjønnsdiskriminerende lover og praksiser som rettferdiggjøres i islams navn. Eksempler på dette er kampanjer mot flerkoneri, tvangsekteskap og steining.

Nylesning av Koranen

Feministiske nytolkninger av islams teologi, hellige tekster og tradisjoner blir i hovedsak utført på bakgrunn av det som kalles kontekstuell og intratekstuell hermeneutikk.

Denne metoden innebærer at religiøse tekster leses og tolkes i lys av den tiden og situasjonen det skal ha blitt åpenbart i, og at ulike religiøse kilder som omhandler samme tema, sammenlignes med hverandre. Både Koranen og hadith-litteraturen (fortellinger om hva profeten Muhammad sa og gjorde) er gjenstand for feministiske nylesninger.

Også ulike lands lovverk og praksiser som gjør krav på å være basert på islam, kritiseres fra et feministisk ståsted. Formålet er tredelt:

  1. å produsere feministiske nytolkninger av religiøse kilder,
  2. ta et oppgjør med patriarkalske tolkninger av islam,
  3. og sist, men ikke minst utfordre mannlige lærdes tradisjonelle tolkningsmonopol.

Sentrale aktører

Blant de mest kjente feministiske aktørene innen islam er:

Marokkanske Fatima Mernissi (f. 1940)
Iranske Azam Taleqani (f. 1944)
Pakistanske Asma Barlas (f. 1950)
Amerikanske Amina Wadud (f. 1952)
Iranske Ziba Mir-Hosseini (f. 1952)
Malaysiske Zainah Anwar (f. 1954)
Sør-afrikanske Shamima Sheikh (f. 1960–1998)
Indiske-amerikanske Asra Nomani (f. 1965)

I tillegg finnes internasjonale organisasjoner som fremmer feministiske synspunkt på islam. Sisters in Islam og Musawah er eksempler på dette.

Felles for de ulike aktørene er at de baserer sine feministiske tolkninger på islams kilder og historie. Kvinners stilling i familie og samfunnsliv, så vel som i religiøst og politisk lederskap er temaer som er oppe til diskusjon.

Mangfoldig tolkningsretning

Feminisme i islam fremstår i dag som en mangfoldig tolkningsretning bestående av aktører som representerer ulike syn og løsninger på hva kjønnslikestilling i islam innebærer.

Dette fører til at denne tolkningsretningen ikke bare møter kritikk utenfra, men at det også er stridigheter innad om hvem som representerer den «riktige» feministisk tolkninger av islam.

Religionsoraklene

Religionsoraklene er en gruppe religionsforskere fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Her svarer de på spørsmål om religion og religiøsitet — spørsmål som du kanskje ikke engang visste at du lurte på. 

Her finner du flere saker fra religionsoraklene