70 prosent av alle gravide kvinner opplever svangerskapskvalme i løpet av de første 2-3 månedene av graviditeten.

For en liten minoritet på 1-3 prosent kan kvalmen bli så ekstrem at den fører til vektnedgang og dehydrering. Disse har det vi kaller hyperemesis gravidarum. Tilstanden kan bli farlig for mor og barn og føre til innleggelse, hvis mor ikke klarere å holde mat eller drikke nede.

Nå har forskere ved blant annet University of Cambridge i England funnet ut av hvorfor kvinner blir kvalme av å være gravide, og hvorfor noen blir ekstra syke av det.

Den skyldige er et hormon som heter GDF15.

Hvor syk moren blir, avhenger av hvor mye av hormonet som produseres av fosteret og hvor mye hun har vært borti det før hun ble gravid.

I den nye studien, publisert i tidsskriftet Nature, foreslår forskerne at svangerskapskvalme kanskje kan forebygges ved å eksponere mødre for GDF15 før de blir gravide.

Viktig studie

– Når kvinner blir syke og man ikke vet hva årsaken er, og man ikke kan sette fingeren på det, så blir det fort avfeid med at det handler om andre ting enn rent biologiske fenomen, sier Malin Eberhard-Gran, samfunnsmedisiner og professor ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

– Derfor er denne studien så veldig velkommen. Selv om vi har en ganske lang bit igjen før vi har en medisin, så sier denne studien noe om virkningsmekanismene. Dette er fantastisk viktige funn, sier hun.

Eberhard-Gran forteller at forskerne har vært på sporet av en mulig genetisk kobling mellom GDF15 og svangerskapskvalme i noen år.

– Men det at de knytter det til fosterets produksjon av GDF15, er ikke noe som har vært publisert tidligere. Så dette er veldig spennende.

Fosteret sender hormonet ut i morens blodstrøm

Tidligere studier har tydet på at svangerskapskvalme har å gjøre med at morkaken produserer GDF15, som igjen påvirker morens hjerne og forårsaker kvalme og oppkast, skriver University of Cambridge i en pressemelding.

I den nye studien har forskerne kombinert studier av gravide kvinner og studier i celler og mus for å forstå hvordan det hele henger sammen.

Det de fant ut var altså at hvor kvalm en gravid kvinne blir, kommer an på mengden GDF15 som fosteret produserer og som sendes ut i kvinnens blodstrøm og hvor følsom den gravide kvinnen er for den kvalmende effekten av hormonet.

Kvinner som normalt har lave nivåer av GDF15 i blodet, har høyere risiko for å utvikle alvorlig svangerskapskvalme.

Forskerne fant også en sjelden genetisk variant som hadde sammenheng med lave nivåer av hormonet i blod og vev utenom graviditet. Kvinner med dette genet hadde forhøyet risiko for å utvikle den mest alvorlige formen for svangerskapskvalme.

I den motsatte enden av skalaen var kvinner som hadde beta-thalassemi, en medfødt arvelig blodsykdom. Sykdommen fører til høye nivåer av GDF15 i kroppen, og disse kvinnene opplevde lite eller ingen svangerskapskvalme.

Neste skritt: finne behandling

Marlena Fejzo, forsker ved University of Southern California er en av forskerne bak den nye studien. Hennes forskerteam har tidligere identifisert den genetiske koblingen mellom GDF15 og hyperemesis gravidarum.

Fejzo ble selv så dårlig av å være gravid at hun knapt kunne bevege seg, står det i pressemeldingen. Da hun prøvde å forstå hva som var på ferde oppdaget hun at det var svært sparsommelig med kunnskap om tilstanden.

– Nå som vi forstår årsaken til hyperemesis gravidarum, er vi forhåpentligvis et skritt nærmere å utvikle effektive behandlinger så andre mødre slipper å gå gjennom det jeg og mange andre kvinner har opplevd, sier hun.

Professor Stephen O’Rahilly ved University of Cambridge har også tro på at den nye kunnskapen vil føre til fremtidig behandling.

– Å vite dette gir oss en pekepinn på hvordan vi kan forhindre at dette skjer. Det gjør oss også mer sikre på at det å hindre GDF15 fra å få tilgang til sin svært spesifikke reseptor i morens hjerne til slutt vil danne grunnlaget for en effektiv og sikker måte å behandle denne lidelsen.

Det er så tydelig hormonelt

– De som jobber direkte med kvinner som opplever svangerskapskvalme skjønner at dette er en fysiologisk betinget tilstand, sier Eberhard-Gran fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Likevel har hun opplevd at det blir avfeid som et rent psykisk problem av helsepersonell, som mener at disse kvinnene bare må ta seg sammen.

I 2016-2018 ledet Eberhard-Gran et forskningsprosjekt som undersøkte hvilken betydning psykisk helse har for svangerskapskvalme. Svaret var at det ikke spiller noen særlig rolle i det hele tatt.

– Tilstander der vi ikke har noen biologisk forklaringsmodell blir så lett forklart med at det er psykisk, enten det er svangerskapskvalme eller for eksempel bekkenløsning. Men det er så tydelig hormonelt. Det forsvinner jo etter graviditeten, sier Eberhard-Gran.

Nøkkelen til forebygging

Eberhard-Gran mener den nye studien er omfattende og grundig.

– For å kunne utvikle behandling må man forstå virkningsmekanismen, og det ser ut som at de er på sporet av den.

I den nye studien ble mus utsatt for akutte høye nivåer av GDF15. De mistet appetitten, noe som tyder på at de ble kvalme, mener forskerne. Mus som først ble behandlet med GDF15 mistet ikke appetitten da de ble utsatt for akutte nivåer av hormonet. Forskerne tror dermed at det å bygge opp kvinners toleranse for hormonet før de blir gravide kan være nøkkelen til å forebygge tilstanden.

– De er sikkert på sporet av noe, men det trengs mer forskning for å kunne si dette med sikkerhet, kommenterer Eberhard-Gran.

– Funnene de har gjort så langt er imidlertid banebrytende og utrolig spennende.

LES OGSÅ:

FHI anbefaler at gravide vaksineres mot kikhoste

Flere velger abort etter påvist kromosomavvik

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!