Er tatoveringer farlig?

Flere og flere velger å legge seg under nålen. Men hvor farlig er det? Kan tatoveringer fremkalle hudkreft? 
2.7 2014 05:00


Mange bruker kroppen som tegneblokk. Her får en Starwarsfan sine helter tegnet på ryggen til evig tid.

Ildsprutende drager, filmhelter, pinup-jenter eller det klassiske hjertet med mor i midten. Tatoveringer kommer i mange motiver og fasonger, men hva mener hudlegene?

Vi har spurt Jørgen Serup, professor i hudsykdommer ved Bispebjerg Hospital i Danmark.

Du får ikke hudkreft

Tatoveringer består av blekk, som faktisk inneholder de samme nikotinstoffene som i tobakk.

Det kan være årsaken til at noen tror tatoveringene øker faren for kreft. 

Men det foreligger ingen dokumentasjon på noen sammenheng mellom tatoveringer og kreft. Snarere tvert imot, forteller Jørgen Serup:

– Svarte tatoveringer absorberer faktisk de farlige UV-strålene som kan forårsake hudkreft. Så i teorien fungerer disse tatoveringene som en solblokk.

Det betyr ikke at tatoveringer er fremtidens solkrem.

Hver femte person med tatoveringer må nemlig dekke dem til når de oppholder seg i direkte sollys. Hudområdet der tatoveringen sitter, utvikler ofte overfølsomhet overfor solen.

Hold deg unna rødt

Det finnes mange argumenter mot å tatovere seg, mener hudlegen.

– Det finnes noen skrekkargumenter: infeksjoner, byller, sår, høy feber og blodforgiftning, også kalt sepsis, forteller Serup.

Spesielt røde tatoveringer bør få alarmklokkene til å ringe. Du bør holde seg unna rødfargen – særlig hvis du har tendens til allergi.

– Røde tatoveringer og blandingsfarger med rødt er spesielt allergifremkallende. Det røde blekket inneholder azo-fargestoff, som også finnes i for eksempel ballonger. Det er ekstremt allergifremkallende, forteller Serup.

Om du vil vite hva blekket ellers inneholder, kan ikke Serup gi deg svar.

– Man får ikke vite hva som er i blekket, og man kan ikke stole på det som står på merkelappen. Å tatovere seg er et sjansespill, fastslår han.

Tatoveringsblekk inneholder både kjemiske stoffer og partikler. Noen av stoffene beveger seg over i blodet i løpet av få dager og vil alltid søke mot den nærmeste lymfen.

Tar du en grønn tatovering på underarmen, kan lymfen i armhulen bli grønn.

Argumenter for?

Men finnes det argumenter for tatoveringer?

–  Veldig mange liker tatoveringer ganske enkelt, og det er jo et personlig valg. Du må bestemme det selv, slik du må bestemme deg om du vil kjøre på rødt lys, sier hudlegen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Varige, men blekere med årene

Tatoveringsblekkets partikler gir pigmentering av huden. De blir værende under huden og avgir bare stoff gradvis til resten av kroppen. Det er derfor tatoveringene er permanente, men likevel blir blekere med årenes løp.

Annonse

Annonse