Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Man kan etter hvert se dem overalt. På supermarkedet, i garderoben, på ryggen, skulderen og til og med i ansiktet, på fjernsynet og i speilet.
Tatoveringer ser ut til å bli mer og mer populære, og de er, i mer enn én forstand, kommet for å bli.
Hvordan kan det ha seg at tatoveringer varer mer eller mindre livet ut mens kroppen bytter ut cellene sine hele tiden?
Krystaller
− De fleste cellene i kroppen lever bare noen få uker. Enkelte lever i opp til tre måneder, imidlertid med unntak av nervecellene, som lever hele livet og bare går til grunne stille og rolig, sier professor Jørgen Serup.
Han er overlege på Dermatologisk avdeling (hudavdelingen) på Bispebjerg sykehus i København.
− Når tatoveringer blir værende i lang tid, henger det sammen med at tatoveringspigmentene er krystaller; en slags fremmedlegemer.
Utvasking
- I prinsippet er det de samme som man bruker i farge- og lakkindustrien, det vil si samme pigment som man finner på en rød bil eller et svart tekstil eller et lærbelte.
- Det er typisk krystaller som er svært stabile, og de omsettes ikke av cellene fordi de ikke er enkeltmolekyler, men i stedet sitter i en formasjon som holder dem stabile.
− Kan de ikke bli skjøvet ut når cellene blir skiftet ut?
− Nei, men det er heller ikke riktig at de sitter der hele livet. Det foregår en gradvis utvasking av pigmentet. Røde eller gule tatoveringer har en tendens til å blekne over tid. Det kan man se på mange eldre tatoveringer.
- De svarte og de grønne holder seg litt bedre, av en merkelig grunn. De svarte holder lengst, kanskje fordi de ofte bare er partikler, mens de andre fargene er kjemiske fargestoffer.
Vandrer
− Hvorfor blekner de fargede tatoveringene?
− Noe av pigmentet kan vandre over i lymfebanene, inn i lymfekjertlene og fortynnes i ut blodet.
- Ved obduksjon kan man finne røde lymfeknuter, fordi pigmentene er rent inn dit. Så tatoveringene falmer fordi fargen løper ut i blodet.
− Det høres farlig ut?
Annonse
− Det kan det også være. Det er faktisk påvist at noen av stoffene til pigmentene er kreftfremkallende, spesielt hvis man brenner dem.
- Så kanskje er det slett ikke så ufarlig å bruke laser til å behandle tatoveringer. Det er antagelig bedre å la dem være, for da er de relativt stabile.
− Det er viktig å forstå at det er krystaller som ligger der og ikke oppløselige fargestoffer.
- De kosmetiske tatoveringene som kosmetologer noen ganger lager med røde lepper og slikt, kan vandre opp og sette seg på kinnet, for de bruker typisk oppløselige stoffer som forsvinner inn i blodet mye raskere.
Skader
− Hvilke skader har du opplevd i forbindelse med tatoveringer?
(Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons, se lisens her)
− Vi har pasienter som kommer inn med forskjellige bivirkninger, typisk knutedannelser. Mange har plager i dem. De kan i en periode gi hevelser og kløe, eller det kan komme ubehagelige, verkende fornemmelser, hvor det oppstår spenninger.
- Det er et temmelig utbredt problem; kanskje en tredjedel av de tatoverte opplever det, selv om de ikke snakker så mye om det.
− Hvorfor oppstår skadene?
− Krystallene er fremmedlegemer som kroppen prøver å kvitte seg med. Den kan ikke kaste dem ut gjennom huden, men prøver en gang imellom likevel.
− Det kan også gi merkelige reaksjoner, hvis man for eksempel soler seg. Det svarte absorberer mer lyst og varme, så man kan få solbrenthetlignende reaksjoner i tatoveringene.
- Så man skal faktisk passe litt på i solen fordi det kan forstyrre pigmentet, slik at det irriterer huden. Typisk faller det til ro igjen, men det gir ubehag, og noen som har tatoveringer kan ikke sole seg fordi de får større problemer med det.
Annonse
Vet lite
− Jeg synes ikke man har hørt så mye om risikoer ved å få tatoveringer?
− Det er antagelig fordi vanlige hudleger ikke vet så mye om det, og fordi vi i det hele tatt ikke vet særlig mye om tatoveringer.
- Jeg kjenner bare til dem fordi vi får inn pasienter med problemer, og fordi vi akkurat har startet et forskningsprosjekt, nettopp for å få mer kunnskap om tatoveringer.
− Hva slags kunnskap mangler man?
− Stort sett alt. EU prøvde i 2002 å regulere virksomheten til pigmentprodusentene, men det ga opp man fordi man visste altfor lite om det.
- Man må jo ha et grunnlag å regulere på. Så nå er det uregulert i EU-sammenheng.
- Det er merkelig at man skal bruke en milliard kroner på å gjennomkontrollere legemidler, mens man kan legge slike ting inn i huden i årevis uten å ha noen form for autorisasjon eller utprøving av hvor farlige stoffene er.
