Vi skal raskt ile til med å opplyse at studien er utført på mus. Men forskerne mener like fullt at resultatene har en overføringsverdi til mennesker.

De sosiale forholdene ble endret fra grupper på fire-fem mus til 15-20 mus.

De kreftsyke gnagerne fikk større plass og et økt aktivitetstilbud, nærmere bestemt flere leker, gjemmesteder og hjul å løpe i. De fikk også ubegrensede mengder mat og vann.

Etter seks uker med dette forsøket, var hudkreftsvulster blant musene i denne gruppen 43 prosent mindre, sammenlignet med kontrollgruppen. Massen var redusert med 77 prosent i forhold til sistnevnte.

Forskerne så omtrent samme resultater for tarmkreft. Kontrollgruppen som levde mer spartansk og med færre kompiser, opplevde ikke noen bremser på kreftveksten. Studien er publisert i tidsskriftet Cell.

Lavere nivåer av hormonet leptin

De endrede leveforholdene aktiverte en signalbane i musekroppens nervesystem, som hjernen bruker i kommunikasjonen med fettvev, ifølge forskerne.

Banen (hypothalamic-sympathoneural-adipocyte) forteller fettcellene at de skal kutte i utskillelsen av hormonet leptin.

Fra tidligere har man sett at dette hormonet  knyttes til regulering av sultfølelse, for eksempel at økte nivåer vil begrense matlysten. I denne studien hadde mus med mindre svulster et lavere nivå av nettopp leptin.

I tillegg fikk immunsystemet deres et lite løft. Det går fram av en pressemelding fra Ohio State University Medical Center, USA.

Tidligere har det vært antydet at forhøyete leptinnivåer kan øke risikoen for enkelte kreftformer hos mennesker.

- Aktiveres av utfordrende liv

Fem prosent av musene som hadde fått injisert kreftceller, viste for øvrig ingen tegn til sykdom etter tre uker i sitt nye og bedre hjem. Det hendte ikke i kontrollgruppen.

- Den anti-krefteffekten som vi observerte i studien, inntraff ikke bare fordi musene økte aktivitetsnivået.

- Snarere ble den framkalt av de sosiale og fysiske utfordringene som assosieres med utskillelsen av stresshormoner fra binyrene, ifølge Matthew During, som uttaler seg i presseskrivet fra det medisinske senteret.

- Men den mest dramatiske hormonendringen observerte vi hos leptinet i kroppens fettceller.

Den samme signalbanen finnes også hos mennesker.

- Det er sannsynlig at den aktiveres av et mer komplekst og utfordrende liv, legger During til.

Et visst stressnivå

Forskerne mener videre at funnene støtter oppfatningen om at et visst stressnivå, eller visse former for stress, kan være fordelaktige.

- Våre data viser at dyrene faktisk hadde høyere nivåer at stresshormoner som kalles glucocorticoider. Så målet er ikke å redusere stressnivået til et minimum, men å leve et rikere liv, sosialt og fysisk. Vi trenger å bli utfordret, sier During.

Han mener funnene antyder at det kan være mulig å oppdage en dypereliggende påvirkning på kreft, hvis man ser på mennesker mer i lys av faktorer som sosial påvirkning og miljøet rundt, ifølge pressemeldingen.