Vi har hørt mye om bilulykker i det siste. Mennesker som har vært gjennom et traume, enten det er en brann, en bilulykke, vold eller hundebitt, blir gjerne tilbudt krisepsykologi.

En oppsummering av 11 studier som har sett på krisepsykologi, og den såkalte debrifingen som rutinemessig tilbys mennesker umiddelbart etter en hendelse, konkluderer med at dette sjelden hjelper.

Snakker gjennom hendelsen

I slike debrifinger snakker rådgiveren, enten det er en psykolog eller en psykiater, med ulykkesofferet for å informere om og forberede på psykologiske problemer som kan oppstå etterpå.

De britiske psykologene som har vurdert tidligere studier på temaet konkluderer med at debrifingene kan gjøre stresset verre for individer som ellers ville kommet seg fint på egen hånd - enten ved å snakke med venner og familie, eller ved å blokkere minnene om hendelsen inntil de føler seg klare.

- Vi har en ideologi om at det er bra å snakke om det. Noen ganger stemmer ikke dette. Vi bør stille spørsmål ved hele ideen med debrifing, sier psykologen Simon Wessely fra Kings College London, til New Scientist.

- Aldri dokumentert

- Dette er i tråd med det jeg har hevdet tidligere. Det er aldri dokumentert at denne typen krisepsykologi har noe særlig positiv effekt, sier professor Einar Kringlen ved Psykiatrisk institutt på Vinderen i Oslo.

I en kronikk i Dagbladet for tre år siden tok han opp hvordan den psykologiske intervensjonen etter ulykker kan stikke kjepper i hjulene for den naturlige helingsprosessen. Kronikken hadde tittelen “Krisepsykologi som industri”.

- Dette er blitt en industri - særlig blant psykologer, hvor firmaer tjener mye penger. Jeg syns kanskje at psykologer og psykiatere bør ha viktigere ting å foreta seg, sier Kringlen til forskning.no.

Betenkelig

- Vi ser ofte at det har skjedd ulykke, og så kommer en ordfører fram i media og beroliger oss med at menneskene har fått krisehjelp, sier Kringlen.

Han mener det er betenkelig at dette innføres som standardbehandling.

- Dette er selvfølgelig voldsomt individuelt. Mange krisepsykologer vil nok også si at man må gi oppfølging, men da skaper man avhengige pasienter, sier Kringlen.

- Samfunn av klienter og pasienter

Han er bekymret for de kulturelle virkningene av denne trenden, like mye som de rent helsemessige virkningene.

- Man innbiller folk at de skal ha profesjonell hjelp til alle verdens ting. Det blir til slutt et samfunn av klienter og pasienter. I spesielle tilfeller er det viktig med psykiatrisk hjelp, men folk klarer det ofte selv, sier han.

Selvoppfyllende profeti

De britiske forskerne mener at det å fortelle mennesker at de kan komme til å oppleve posttraumatisk stress, er nok til å utløse psykologiske problemer etter en hendelse.

De mener også at det å snakke gjennom hendelsen kan gjøre traumet verre for enkelte overlevende.

- Dette bekrefter tidligere funn, sier Kringlen.

Bør behandlingsformen avskaffes?

I tre av studiene de britiske forskerne har gjennomgått, konkluderes det med at rådgivningen har hjulpet. Seks av studiene viser at det ikke har hatt noen effekt, mens to av studiene viser at denne typen behandling hindret folk i å komme seg.

Resultatene er publisert i journalen Psychotherapy and Psychosomatics, og i samme utgave peker journalens redaktør på lignende funn i en studie fra i fjor, publisert i The Lancet. På bakgrunn av disse studiene mener han at behandlingsformen bør avskaffes.

Bare 20 prosent trenger hjelp

Forfatterne av den nyeste studien mener at bare 20 prosent av mennesker som opplever potensielt traumatiske hendelser trenger hjelp.

De foreslår at folk som har vært gjennom vanskelige opplevelser bør kontaktes etter en måned, fordi det da vil være lettere å skille mennesker som klarer seg bra fra de som fremdeles opplever symptomer som engstelighet, mareritt og panikkanfall.

- Jeg oppfordrer til at folk oppsøker familie og venner, og at samfunnet som helhet støtter de som har vært ute i krise, sier Kringlen.

Referanser:

Counselling can add to the trauma; New Scientist; vol 178; utgave 2401; 28. juni 2003; side 5.

Suzanna Rose, Jonathan Bisson og Simon Wessely; A Systematic Review of Single-Session Psychological Interventions (Debriefing) following Trauma; Psychotherapy and Psychosomatics; 2003;72:176-184 (DOI: 10.1159/000070781).

Tom Sensky; The Utility of Systematic Reviews: The Case of Psychological Debriefing after Trauma; Psychotherapy and Psychosomatics; 2003; 72:171-175 (DOI: 10.1159/000070780).

Lenke:

Einar Kringlen: Krisepsykologi som industri