Forskerne hevder å kunne forutsi 66 prosent av selvmordsforsøkene som ble oppdaget i dataene.
(Foto: Paola Chaaya / Unsplash)
Er det mulig å forutsi selvmordsforsøk? Danske forskere gjør et «imponerende» forsøk
En stor dansk studie har identifisert 19 livsomstendigheter som øker risikoen for selvmordsforsøk blant unge mennesker. Kunnskapen kan brukes til å forebygge selvmord, mener forskerne.
I underkant av én av 20 unge dansker i en
fødselskohort forsøker å begå selvmord før de fyller 30 år.
Det er et trist funn i en ny studie utført
av forskere fra Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE).
Selv om tallet kanskje er iøynefallende,
er det ikke hovedresultatet av forskernes studie.
Forskerne er mest opptatt av hvordan vi
kan redusere antallet i fremtiden. Og de har funnet en lovende metode.
– Vi er interessert i om vi kan forutse
selvmordsforsøk, slik at de unge kan få hjelp før det er for sent, sier
studiens hovedforfatter, seniorforsker Mogens Christoffersen.
Ikke overraskende risiko
I studien konkluderte forskerne med at 4,5
prosent av de unge forsøker å begå selvmord før de fyller 30 år. Det tilsvarer
nesten 1 av 20.
Det høres kanskje mye ut, men Erik
Christiansen ved Center for Selvmordsforskning er ikke overrasket:
– Vi har gjort egne studier som viser at
30 prosent av dem vi studerer, har selvmordstanker. 8 prosent har forsøkt å
begå selvmord, sier Christiansen, som imidlertid legger til at studiene ikke er
representative siden de er basert på spørreskjemaer, og at de som har
selvmordstanker, oftere velger å svare.
Mogens Christoffersen nevner at deres funn
på 4,5 prosent stemmer ganske godt overens med lignende studier på feltet.
19 livsomstendigheter øker risikoen
I studien har Mogens Christoffersen, som
forsker på familierelasjoner og sosial arv ved VIVE, sammen med en britisk
kollega identifisert 19 livsomstendigheter som kan brukes som en indikasjon på
hvor sannsynlig det er at et selvmordsforsøk vil finne sted før man fyller 30
år.
Alt fra ADHD og angst til rusmisbruk,
manglende utdanning, foreldres skilsmisse og vold i familien øker risikoen.
For eksempel har unge med alkoholmisbruk
142 prosent høyere risiko, jenter og kvinner har 53 prosent høyere risiko, og
foreldres skilsmisse øker risikoen med 21 prosent.
De 19 faktorene ble funnet ved å støvsuge
data om rundt 300 000 barn født mellom 1980 og 1985 fra ulike registre. De ble
fulgt fra de var 15 år til de fylte 30 år.
Du finner alle de 19 livssituasjonene i
faktaboksen.
Disse livsomstendighetene er knyttet til høyere risiko
De 19 livsomstendighetene gir økt risiko
for selvmordsfrosøk.
Ingen av faktorene alene er den utløsende
faktoren, men samlet gir de en betydelig økning i risikoen.
- Alkoholmisbruk: 142 prosent høyere risiko
- Ufaglært (ingen utdanning utover
grunnskole): 111 prosent høyere risiko
- PTSD: 99 prosent høyere risiko
- Depresjon: 95 prosent høyere risiko
- Rusmisbruk: 75 prosent høyere risiko
- Ingen videregående utdanning: 65 prosent
høyere risiko
- ADHD: 55 prosent høyere risiko
- Offer for seksuelle overgrep: 55 prosent
høyere risiko
- Kvinner/jenter: 53 prosent høyere risiko
- Somatiske lidelser: 40 prosent høyere
risiko
- Bor i et vanskeligstilt nabolag: 30
prosent høyere risiko
- Barn under omsorg: 29 prosent høyere
risiko
- Foreldres psykiske sykdom: 26 prosent
høyere risiko
- Foreldres skilsmisse: 21 prosent høyere
risiko
- Angstlidelse: 20 prosent høyere risiko
- Vold i hjemmet: 17 prosent høyere risiko
- Foreldre som har forsøkt å begå selvmord:
15 prosent høyere risiko
- Ikke-danske statsborgere: 13 prosent
høyere risiko
- Arbeidsledige foreldre: 12 prosent høyere
risiko
De 19 kartlagte livsomstendighetene er
ikke en fullstendig liste. Det var flere forhold som VIVE-forskerne gjerne
skulle ha undersøkt, men som det ikke var mulig å få innsikt i gjennom
registerdata, for eksempel mobbing og sosial ekskludering.
«Imponerende» spådommer
I dag er det svært vanskelig å forutsi hva
som får folk til å forsøke å begå selvmord.
Vi vet imidlertid at risikoen er høyere
hvis man tidligere har forsøkt å begå selvmord, hvis man lider av
personlighetsforstyrrelser eller psykiske lidelser, eller hvis man har vært
innlagt på sykehus.
– Hvis vi bruker slike faktorer hver for
seg, lykkes vi i 3-4 prosent av tilfellene, forklarer lektor Erik Christiansen,
forskningsleder ved Center for Selvmordsforskning og forsker ved Syddansk
Universitet:
Men når VIVE-forskerne kombinerte de 19
livsomstendighetene, klarte de å forutsi 66 prosent av selvmordsforsøkene som
ble oppdaget i dataene.
Ifølge Erik Christiansen er dette
imponerende:
– Denne problemstillingen er svært
aktuell. Det er noe man har vært jobbet med i over 50 år, sier oforskere, som
selv ikke har vært involvert i studien.
Christiansen legger til at det neppe er et
verktøy som kan brukes til å forutsi selvmordsforsøk i morgen, men at det
skaper et godt grunnlag for å utvikle et slikt verktøy over tid.
Det er noe norske forskere har utforsket.
Risikoen ved ufaglært arbeid
I og for seg er det ikke overraskende at
psykiske problemer og dårligere sosiale forhold er knyttet til høyere
selvmordsrisiko.
Men flere funn fra den nye studien er
likevel påfallende, mener Erik Christiansen.
– Jeg er litt overrasket over at mangel på
utdanning er en så viktig faktor, sier han og viser til at ufaglærte unge har
111 prosent høyere risiko for selvmordsforsøk.
– Men det gir mening, for utdanning skaper
nettverk og sosiale relasjoner, og det er et annet fokus på trivsel hvis man er
under utdanning, sier Christiansen.
ADHD-diagnose knyttet til større risiko
Forskerne peker også på at en
ADHD-diagnose er knyttet til 55 prosent høyere risiko for selvmordsforsøk.
– Personer med ADHD kommer lett i konflikt
med andre, de har ofte ikke gode venner, noe som gjør dem ensomme, forklarer
Mogens Christoffersen.
VIVE-forskeren mener at dette bør føre til
større bevissthet rundt diagnosen.
– Man kan gjøre en større innsats for barn
som får diagnosen. Vi bør bidra til at skole og foreldre blir flinkere til å
hjelpe barnet, sier familieforskeren.
– Hver av de 18 livsomstendighetene som
belyses i studien, fra depresjon og PTSD til vold i hjemmet, peker på steder
ting som bør få fokus i de unges liv og sosiale støtte, sier han.
Referanser:
Mogens Nygaard Christoffersen og Lorraine Khan: Can life
events predict first-time suicide attempts? A nationwide longitudinal study.
Longitudinal and Life Course Studies, 2024. (Sammendrag) DOI:
10.1332/17579597Y2024D000000020
E. F. Haghish mfl.: Unveiling
Adolescent Suicidality: Holistic Analysis of Protective and Risk Factors Using
Multiple Machine Learning Algorithms. Journal of Youth and Adolescence, 2023.
DOI: 10.1007/s10964-023-01892-6
Angelina Jong mfl.: Loneliness
in Young People with ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of
Attention Disorders, 2024. DOI:
10.1177/10870547241229096
Ta kontakt hvis du har selvmordstanker
Hvis du opplever krise eller har
selvmordstanker: Både Mental helse og Kirkens SOS tilbyr anonym rådgivning.
Du kan ringe Mental helse på telefon 116
123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Det finnes også flere chattjenester, som
sidetmedord.no.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.