Annonse
Forskerne hevder å kunne forutsi 66 prosent av selvmordsforsøkene som ble oppdaget i dataene.

Er det mulig å forutsi selvmordsforsøk? Danske forskere gjør et «imponerende» forsøk

En stor dansk studie har identifisert 19 livsomstendigheter som øker risikoen for selvmordsforsøk blant unge mennesker. Kunnskapen kan brukes til å forebygge selvmord, mener forskerne.

Publisert

I underkant av én av 20 unge dansker i en fødselskohort forsøker å begå selvmord før de fyller 30 år.

Det er et trist funn i en ny studie utført av forskere fra Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE).

Selv om tallet kanskje er iøynefallende, er det ikke hovedresultatet av forskernes studie.

Forskerne er mest opptatt av hvordan vi kan redusere antallet i fremtiden. Og de har funnet en lovende metode.

– Vi er interessert i om vi kan forutse selvmordsforsøk, slik at de unge kan få hjelp før det er for sent, sier studiens hovedforfatter, seniorforsker Mogens Christoffersen.

Ikke overraskende risiko

I studien konkluderte forskerne med at 4,5 prosent av de unge forsøker å begå selvmord før de fyller 30 år. Det tilsvarer nesten 1 av 20.

Det høres kanskje mye ut, men Erik Christiansen ved Center for Selvmordsforskning er ikke overrasket:

– Vi har gjort egne studier som viser at 30 prosent av dem vi studerer, har selvmordstanker. 8 prosent har forsøkt å begå selvmord, sier Christiansen, som imidlertid legger til at studiene ikke er representative siden de er basert på spørreskjemaer, og at de som har selvmordstanker, oftere velger å svare.

Mogens Christoffersen nevner at deres funn på 4,5 prosent stemmer ganske godt overens med lignende studier på feltet.

19 livsomstendigheter øker risikoen

I studien har Mogens Christoffersen, som forsker på familierelasjoner og sosial arv ved VIVE, sammen med en britisk kollega identifisert 19 livsomstendigheter som kan brukes som en indikasjon på hvor sannsynlig det er at et selvmordsforsøk vil finne sted før man fyller 30 år.

Alt fra ADHD og angst til rusmisbruk, manglende utdanning, foreldres skilsmisse og vold i familien øker risikoen.

For eksempel har unge med alkoholmisbruk 142 prosent høyere risiko, jenter og kvinner har 53 prosent høyere risiko, og foreldres skilsmisse øker risikoen med 21 prosent.

De 19 faktorene ble funnet ved å støvsuge data om rundt 300 000 barn født mellom 1980 og 1985 fra ulike registre. De ble fulgt fra de var 15 år til de fylte 30 år.

Du finner alle de 19 livssituasjonene i faktaboksen.

Disse livsomstendighetene er knyttet til høyere risiko

De 19 livsomstendighetene gir økt risiko for selvmordsfrosøk.

Ingen av faktorene alene er den utløsende faktoren, men samlet gir de en betydelig økning i risikoen.

  1. Alkoholmisbruk: 142 prosent høyere risiko
  2. Ufaglært (ingen utdanning utover grunnskole): 111 prosent høyere risiko
  3. PTSD: 99 prosent høyere risiko
  4. Depresjon: 95 prosent høyere risiko
  5. Rusmisbruk: 75 prosent høyere risiko
  6. Ingen videregående utdanning: 65 prosent høyere risiko
  7. ADHD: 55 prosent høyere risiko
  8. Offer for seksuelle overgrep: 55 prosent høyere risiko
  9. Kvinner/jenter: 53 prosent høyere risiko
  10. Somatiske lidelser: 40 prosent høyere risiko
  11. Bor i et vanskeligstilt nabolag: 30 prosent høyere risiko
  12. Barn under omsorg: 29 prosent høyere risiko
  13. Foreldres psykiske sykdom: 26 prosent høyere risiko
  14. Foreldres skilsmisse: 21 prosent høyere risiko
  15. Angstlidelse: 20 prosent høyere risiko
  16. Vold i hjemmet: 17 prosent høyere risiko
  17. Foreldre som har forsøkt å begå selvmord: 15 prosent høyere risiko
  18. Ikke-danske statsborgere: 13 prosent høyere risiko
  19. Arbeidsledige foreldre: 12 prosent høyere risiko

De 19 kartlagte livsomstendighetene er ikke en fullstendig liste. Det var flere forhold som VIVE-forskerne gjerne skulle ha undersøkt, men som det ikke var mulig å få innsikt i gjennom registerdata, for eksempel mobbing og sosial ekskludering.

«Imponerende» spådommer

I dag er det svært vanskelig å forutsi hva som får folk til å forsøke å begå selvmord.

Vi vet imidlertid at risikoen er høyere hvis man tidligere har forsøkt å begå selvmord, hvis man lider av personlighetsforstyrrelser eller psykiske lidelser, eller hvis man har vært innlagt på sykehus.

– Hvis vi bruker slike faktorer hver for seg, lykkes vi i 3-4 prosent av tilfellene, forklarer lektor Erik Christiansen, forskningsleder ved Center for Selvmordsforskning og forsker ved Syddansk Universitet:

Men når VIVE-forskerne kombinerte de 19 livsomstendighetene, klarte de å forutsi 66 prosent av selvmordsforsøkene som ble oppdaget i dataene.

Ifølge Erik Christiansen er dette imponerende:

– Denne problemstillingen er svært aktuell. Det er noe man har vært jobbet med i over 50 år, sier oforskere, som selv ikke har vært involvert i studien.

Christiansen legger til at det neppe er et verktøy som kan brukes til å forutsi selvmordsforsøk i morgen, men at det skaper et godt grunnlag for å utvikle et slikt verktøy over tid.

Det er noe norske forskere har utforsket.

Risikoen ved ufaglært arbeid

I og for seg er det ikke overraskende at psykiske problemer og dårligere sosiale forhold er knyttet til høyere selvmordsrisiko.

Men flere funn fra den nye studien er likevel påfallende, mener Erik Christiansen.

– Jeg er litt overrasket over at mangel på utdanning er en så viktig faktor, sier han og viser til at ufaglærte unge har 111 prosent høyere risiko for selvmordsforsøk.

– Men det gir mening, for utdanning skaper nettverk og sosiale relasjoner, og det er et annet fokus på trivsel hvis man er under utdanning, sier Christiansen.

ADHD-diagnose knyttet til større risiko

Forskerne peker også på at en ADHD-diagnose er knyttet til 55 prosent høyere risiko for selvmordsforsøk.

– Personer med ADHD kommer lett i konflikt med andre, de har ofte ikke gode venner, noe som gjør dem ensomme, forklarer Mogens Christoffersen.

VIVE-forskeren mener at dette bør føre til større bevissthet rundt diagnosen.

– Man kan gjøre en større innsats for barn som får diagnosen. Vi bør bidra til at skole og foreldre blir flinkere til å hjelpe barnet, sier familieforskeren.

– Hver av de 18 livsomstendighetene som belyses i studien, fra depresjon og PTSD til vold i hjemmet, peker på steder ting som bør få fokus i de unges liv og sosiale støtte, sier han.

Referanser:

Mogens Nygaard Christoffersen og Lorraine Khan: Can life events predict first-time suicide attempts? A nationwide longitudinal study. Longitudinal and Life Course Studies, 2024. (Sammendrag) DOI: 10.1332/17579597Y2024D000000020

E. F. Haghish mfl.: Unveiling Adolescent Suicidality: Holistic Analysis of Protective and Risk Factors Using Multiple Machine Learning Algorithms. Journal of Youth and Adolescence, 2023. DOI: 10.1007/s10964-023-01892-6

Angelina Jong mfl.: Loneliness in Young People with ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Attention Disorders, 2024. DOI: 10.1177/10870547241229096

Ta kontakt hvis du har selvmordstanker

Hvis du opplever krise eller har selvmordstanker: Både Mental helse og Kirkens SOS tilbyr anonym rådgivning.

Du kan ringe Mental helse på telefon 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Det finnes også flere chattjenester, som sidetmedord.no.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS