Så langt har fugleinfluensaen rammet fjørfe eller ville fugler i 53 forskjellige land i verden. Til sammen 256 mennesker har blitt smittet av sykdommen, og 151 av dem mistet livet.

Flere hundre millioner kyllinger, ender, kalkuner og gjess har dødd eller blitt avlivet for å hindre spredningen av viruset.

I tillegg til eksportforbud for rammede land, har H5N1 hatt økonomiske konsekvenser i størrelsesordenen over 60 milliarder norske kroner.

Dårlig forstått

På tross av forsøkene som ble gjort på å hindre viruset i å spre seg fra Sørøst-Asia, har det nå nådd Sentral-Asia, Europa og Afrika.

Viruset har spredd seg ved hjelp av trekkfugler, handel og transport med fjørfe, i tillegg til handel med ville fugler.

Så langt har spredningsveiene imidlertid vært dårlig forstått og mye diskutert. Denne manglende forståelsen kan være til hinder for arbeidet med å hindre spredning og stoppe viruset.

En ny studie undersøker hvordan fugleinfluensa har spredd seg. Den konkluderer med at viruset mest sannsynlig vil spre seg til det amerikanske kontinentet med fjørfe, og ikke med trekkfugler slik man har trodd så langt.

Trekkfugler i Europa

Forskerne bak rapporten har sammenstilt data om virusets DNA med bevegelsene til trekkfugler, og handelen med fjørfe og ville fugler.

Resultatene viser at størstedelen av spredningen i Asiatiske land skjedde via fjørfe, mens nesten all spredningen i Europa skjedde via trekkfugler. Begge faktorene var viktige for spredningen i Afrika.

Så langt har man ansett trekkfugler som flyr fra østlige deler av Sibir til Alaska som den største risikoen for spredning til USA.

Forskerne bak den nye rapporten konkluderer imidlertid med at den største risikoen for spredning her, er gjennom fjørfe som blir importert til Mexico eller Canada. Ville fugler kan føre viruset videre derfra.

Referanse:

A. Marm Kilpatrick, Aleksei A. Chmura, David W. Gibbons, Robert C. Fleischer, Peter P. Marra og Peter Daszak; Predicting the global spread of H5N1 avian influenza; Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS); Online Early Edition, 4. desember 2006.