I og for seg er det ikke noe nytt at hukommelsen er upålitelig. Likevel skulle man kanskje tro at vi skjerpet oss litt ekstra på legekontoret, fordi det handler om noe så viktig som egen helse.

Man skulle kanskje også tro at legens lovpålagte forpliktelse til å gi informasjon som pasienten forstår og kan bruke, ville bidra til at besøket på legekontoret festet seg bedre til hukommelsen enn mange andre hendelser.

Den gang ei.

- Legenes ansvar

- Mengden informasjon som pasienter husker korrekt er slående liten. Mellom 40 og 80 prosent av informasjonen som blir gitt av allmennpraktiserende helsepersonell blir øyeblikkelig glemt. Nesten halvparten av informasjonen som huskes er ukorrekt, skriver den nederlandske forskeren Roy Kessels i maiutgaven av Journal of the royal society of medicine.

- Primært er det legenes ansvar å sørge for at pasientene oppfatter informasjonen som blir gitt, sier Hilde Eide, stipendiat og forsker på klinisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og førstelektor ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo.

Forstått og fornøyd

Når viktige avgjørelser skal tas, er pasienten avhengig av detaljert informasjon om sykdommen, behandlingsmulighetene og prognosene. Tendensen mot stadig kortere sykehusopphold gjør ikke akkurat informasjonsbehovet mindre.

I sin vitenskapelige gjennomgang undersøker Kessels hva som hindrer den medisinske informasjonen i å feste seg i hodene, og foreslår noen forbedringer legene kan gjøre.

Effektiv kommunikasjon på legekontoret avhenger både av at pasienten forstår det som blir sagt, og at hun er fornøyd med behandlingen. Jo mer informasjon som blir presentert, jo mindre klarer pasienten å huske.

Tre typer hindringer

Kessels presenterer tre grunnleggende forklaringer på hvorfor legens prat går oss hus forbi: Først er det faktorer som henger sammen med legen selv, for eksempel bruk av vanskelig medisinsk terminologi.

For det andre handler det om hvordan man presenterer informasjonen; for eksempel skriftlig eller muntlig. Til slutt handler det om faktorer som henger sammen med pasienten, som lav utdannelse eller bestemte forventninger.

Hilde Eide sier seg enig i at problemene ligger både hos pasientene og hos legene når informasjonen ikke blir oppfattet, men at det er en utfordring for legene å få gjort noe med det.

- Legene er lovpålagt og forpliktet til å sørge for at pasienten oppfatter og kan bruke informasjonen som blir gitt. Derfor jobbes det også mye med hvordan man skal få til denne informasjonsutvekslingen; hvordan å kartlegge pasientens behov og ønsker. Det skjer mye på dette området, sier Eide.

Gamle og forutinntatte husker dårlig

Evnen til å huske hva legen sier er altså ofte dårlig og upresis, spesielt dersom pasienten er gammel eller engstelig. Idet vi blir eldre (og sykere), forringes for eksempel vår episodiske hukommelse, og det kan bli vanskelig å huske medisinske råd og prøveresultater.

Enkelte har også hevdet at hvorvidt legens informasjon sammenfaller med pasientens tidligere tilegnede kunnskap og oppfatninger, er med på å avgjøre om informasjonen blir lagt på minne eller ikke.

Medisinsk informasjon som bekrefter eksisterende oppfatninger huskes naturlig nok lettere enn informasjon som motstrider dem. Eldre pasienter med kroniske medisinske tilstander har ofte mange oppfatninger om sin egen sykdom, og får problemer med å huske informasjon som sier noe annet.

- Legene bør derfor ikke la det gå for lang tid fra et eldre menneske blir informert, til en avgjørelse blir etterlyst, mener Kessels.

Stress påvirker hukommelsen

For mange kan det være en påkjenning å gå til legen, særlig dersom det er snakk om alvorlige sykdommer. Stress og engstelighet har også en virkning på evnen til å huske informasjon.

En stressa pasient kan oppleve at evnen til å være oppmerksom blir redusert. Hjernen klarer bare å fokusere på den sentrale beskjeden; for eksempel “du har kreft”, og klarer ikke å fokusere på resten av informasjonen. Studier har også vist at dersom legen selv ser bekymret ut, så forsterkes dette fenomenet.

Det har også vist seg at vi husker ting best når vi er i den samme følelsesmessige tilstanden som når vi lærte dem. Er du engstelig når legen informerer deg, klarer du kanskje ikke å huske hva hun har sagt når du slapper av hjemme.

Spesifikt og logisk

Det første som blir sagt er gjerne det som blir husket. Spesifikk informasjon, som “du må sykemeldes i to uker”, går lettere inn enn mer generell informasjon, som for eksempel “du trenger hvile”.

Strukturert og logisk informasjon kan også være lettere å huske, spesielt dersom legen først sier hvordan hun strukturerer informasjonen.

Jo mer informasjon legen serverer, jo mindre klarer pasienten å huske, særlig dersom legen informerer muntlig. Skriftlig informasjon er bedre, og fører til at pasienten følger opp sin egen behandling. Visuell informasjon kan også gjøre det lettere å huske.

- Bruk enkle og spesifikke instruksjoner, og kom med de viktigste faktaene først. Strukturer informasjonen mens du informerer, og fortell hvordan du vil strukturere den. Det er lurt å støtte muntlige råd opp med skriftlig eller visuell informasjon. Det er også en mulighet å ta opp viktige pasientsamtaler på lydbånd, anbefaler Kessels.

- Individuelt

- Hva som gjør at pasienter husker eller glemmer er veldig individuelt. Pasienter og leger er så forskjellige, det spørs hvor godt informasjonen er tilpasset individuelle behov. Ofte er det mangel på tid som gjør at man ikke har tid til å gå inn på ting, sier Hilde Eide.

- En kollega av meg har forsket på engstelige pasienter. Det viser seg at de gjerne trenger en lege som er styrende. En pasient som ikke er engstelig trenger derimot en lege som er mer opptatt av det psykososiale, og lar pasienten delta mer med ønsker og behov, noe som vil virke skremmende på den engstelige pasienten, sier Eide.

18 sekunder

Sosiologen Richard Frankel har vist at leger gjennomsnittlig bryter inn etter 18 sekunder mens pasienten prøver å forklare hva de er bekymret over, og hva som er problemet.

- Ofte kommer ikke pasienten med det viktigste med en gang, men sender opp noen prøveballonger først, sier Eide.

Ved å avbryte tidlig styrer legene samtalen i sin retning, og pasientene mister ofte oversikten over sine egne viktigste problemer.

- Legene er nok ikke alltid gode nok til å få frem problemstillingene, de kan være lite reflekterende og responderende i forhold til det pasienten sier, mener Eide.

- Rød tråd

Opplæringen i kommunikasjon med pasientene går som en rød tråd gjennom hele legestudiet.

- Jeg har inntrykk av at studentene er ganske bevisst at dette er viktig, sier Eide.

Et nytt forskningsprosjekt skal nå kartlegge og evaluere kommunikasjonsopplæringen i medisinstudiet.

Referanse:

Kessels, Roy; Patients’ memory for medical information; Journal of the royal society of medicine; Volum 96; s. 219-222; mai 2003