Tarmkreft-pasienter som har lite av et bestemt protein i svulsten, har høy risiko for tilbakefall. Ny kunnskap om svulstene kan gi målrettet behandling som kan redde flere liv.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er en biomarkør
Biomarkører er en målbar substans som tas ut av en organisme og analyseres, for eksempel et protein. De kan si noe om sykdomsdiagnose, forventet forløp av sykdom (prognose), eller respons på behandlingen.
Kilde: Store norske leksikon/Ragnhild A. Lothe, Oslo Universitetssykehus
Derfor kan inndeling i risikogrupper redde liv
Hittil har kreftpasienter blitt delt inn i ulike kliniske stadier etter utbredelsen av sykdommen.
I stadium 1 og 2 er kreftsvulsten lokal.
I stadium 3 er spredning til lymfeknuter.
Stadium 4 er spredning til andre deler av kroppen.
Oppdagelsen av nye biomarkører kan sette legene i stand til å inndele pasientene i undergrupper innenfor hvert stadium og demed kunne tilby bedre individbasert behandling.
Dermed kan man kan sette inn forebyggende behandling hos de som er mest utsatt for tilbakefall.
Det kan igjen øke overlevelsen.
Pasienter med tarmkreft kan deles i to molekylære hovedgrupper. De som har svulster med defekt DNA-reparasjonsmaskineri (15 prosent), og de som har mange kromosomfeil (85 prosent).
I den siste gruppen var fravær av RCC2-proteinet i primærsvulsten sterkt assosiert til tilbakefall.
Om prosjektet
Forskningsprosjektet er en del av et større, tverrfaglig forskningsprogram på tarmkreft som er ledet av professorene Ragnhild A. Lothe og Arild Nesbakken.
Jarle Bruun har utført forskningen ved Seksjon for Kreftforebygging, Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet i Oslo.
De kliniske dataene er hentet fra en database på 3000 pasienter med tarmkreft, og i studien til Bruun inngår ca 900 pasienter som ble behandlet i perioden 1993 og 2003 ved Aker sykehus.
Stadig flere nordmenn får diagnosen tarmkreft, som er den fjerde vanligste kreftformen i Norge.
Såfremt denne type kreft oppdages i tidlige stadier, har de fleste god prognose. Åtte av ti pasienter helbredes med kirurgi alene, når kreften er blitt oppdaget før spredning til lymfekjertler.
Men opptil 25 prosent av pasientene får tilbakefall. Så langt har legene ikke visst hvilke pasienter som er i faresonen.
Fant mindre protein i svulstene
Nå har forskere ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, funnet fram til en ny metode for å identifisere pasienter med høy risiko i stadium 2.
I svulstene til pasienter som senere fikk tilbakefall, fant forskerne at det manglet eller var mindre av et bestemt protein. Proteinet er viktig for friske celler.
Funnet gjør det lettere å finne høyrisiko-pasienter. Dermed kan legene gi tilbud om tilleggsbehandling, som cellegift eller målrettede legemidler, til disse pasientene etter operasjonen.
I dag får ikke pasienter i faresonen rutinemessig tilleggsbehandling.
Nye kjennetegn på farlige svulster
Molekylærbiolog Jarle Bruun ved Universitetet i Oslo tok nylig doktorgraden på kjennetegn ved tarmkreft.
Bruun tok utsnitt av svulster fra tidligere opererte tarmkreftpasienter. Svulstvevet ble fiksert i formalin, støpt i voks og skåret opp i syltynne skiver.
Så analyserte han forstørrede bilder av skivene på en datamaskin. Mengden av et bestemt, brunt protein skilte seg ut.
Det var merkbart mindre av proteinet i vevsprøvene fra pasienter som fikk tilbakefall, sammenlignet med prøvene fra friske pasienter.
- Fravær eller reduksjon av et bestemt protein er assosiert med dårlig prognose, sier professor Ragnhild A. Lothe, som var Bruuns veileder. Proteinet heter RCC2 og regulerer et gen med samme navn.
Bruun så på data helt tilbake til 1993 om hvilke pasienter som forble friske og hvem som fikk tilbakefall.
Kan gi bedre oppfølging
Annonse
- Dette er et ledd i et systematisk arbeid med å bygge opp et sett av biomarkører som kan si noe om prognosen på et tidlig tidspunkt. Dermed kan vi dele pasientene inn i undergrupper etter risiko, forklarer professor Ragnhild A.Lothe.
Hun leder Seksjon for kreftforebygging ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.
Ved å dele pasientene inn i høy- og lavrisikogrupper, kan legene tilby bedre oppfølging til risikogruppene.
Ingen svulster er like
Bruun har også utført eksperimenter som tyder på at proteinet også er viktig i utvikling av tarmkreft.
- Alle kreftsvulster er individuelle. I noen svulster kan vi finne mutasjoner, det vil si avvik i DNA-materialet. I andre kan vi finne at det mangler et visst protein, forklarer Lothe.
Behandling tilpasset høyrisiko
Fremtidens kreftbehandling vil handle mer om å behandle kreft på et tidlig stadium.
Det er også avgjørende at legene finner ut hvem som trenger forebyggende behandling. De med høy risiko for tilbakefall, vil så kunne få bedre tilpasset behandling, og kan ha nytte av eksperimentell behandling, ifølge Lothe.
- Men det er viktig å merke seg at selv om man identifiserer alle med høy risiko, så gjenstår det å se hvor stor andel av disse som vil ha nytte av tilleggsbehandling, understreker Lothe.
Ikke rutinemessig behandling
Hittil har man gitt behandling ut fra hvilket kreftstadium man er i når kreften oppdages. Kreftpasienter med spredning til lymfeknuter, får for eksempel cellegift som tilleggsbehandling etter operasjon.
Annonse
Men pasienter i stadium 2 får ikke rutinemessig tilleggsbehandling etter operasjon, selv om opptil 25 prosent får tilbakefall.
- Dette fordi man så langt ikke har visst hvem som er i faresonen. Om man behandler alle i denne gruppen, må svært mange behandles for at noen få får nytte av det, ifølge tidligere studier, sier Lothe.
Man må tilpasse type behandling etter hva pasienten har mest nytte av. Det kan være en kombinasjon av målrettede legemidler, basert på svulsten kjennetegn, og/eller i kombinasjon med cellegift.
Test utvikles
Nå har arbeidet startet med å utvikle en test som kan tas i bruk på klinikken. Men testen må først bekreftes av andre forskere.
Et samarbeid med et amerikansk kreftsenter om dette er påbegynt.
- Vi håper testen testes og bekreftes og dermed kan tas i bruk, sier Lothe. I dag er det få slike biologiske markører som brukes som veiledning for valg av behandling ved tarmkreft. De som brukes gjelder pasienter med fjernspredning.