Nå er det bevist, kosthold inspirert av Hellas og Sør-Italia kan virke forebyggende på en rekke moderne livsstilsykdommer.

50 internasjonale forskningsrapporter fra de siste ti år inngår i studien som nå er publisert i tidsskriftet Journal of the American College of Cardiology.

Det skal være den mest omfattende gjennomgangen som hittil er gjort av sammenhengen mellom middelhavskost og noen av vår tids store helseutfordringer.

Forskere fra Hellas og Italia har gått gjennom dagens kunnskap om sammenhengen mellom tradisjonell mat fra Middelhavet og tilstanden som kalles metabolsk syndrom.

Farlig syndrom


Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse på risikofaktorer som overvekt, høyt blodtrykk, usunne kolesterolverdier og insulineresistens.

Disse faktorene er faresignaler i forhold til å utvikle diabetes, hjerteinfarkt og slag.

De 50 vitenskapelige artiklene viser samlet en systematisk positiv effekt av middelhavskost.

Indremedisiner og helsegründer Fedon Lindberg er den som har gjort mest for å gjøre de positive effektene av ernæring inspirert av Hellas og Middelhavet kjent i Norge.

Han slår fast at det nå foreligger mye forskning om middelhavskost.

- Det er ikke noe annet kosthold der de positive helseeffektene er så godt dokumentert, sier Lindberg til forskning.no på telefon fra Hellas.

Samtidig peker han på at kosthold ikke er alt – det er viktig å tenke på hele livssituasjonen.

Mye olivenolje og lite rødt kjøtt

Middelhavskost er et kosthold som inkluderer høyt inntak av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og belgfrukter som erter og bønner. Dessuten inngår høyt inntak av såkalt enumettet fett – særlig fra olivenolje.

Nøtter, fisk og fjærkre, men relativt lite rødt kjøtt, er andre ingredienser.

I de 50 rapportene som nå er gjennomgått, inngår både kliniske studier av enkeltpasienter over tid, og store studier av hele befolkningsgrupper.

I sum viser de at en omlegging av kostholdet kan virke positivt.

– Det jeg synes er viktig med denne studien, er at den forteller oss at et kosthold som er tilgjengelig for de fleste av oss er med på å gi oss en bedre helse, sier dr. med. Samira Lekhal til forskning.no.

Hun er medisinsk ansvarlig ved Senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Ikke komplisert


– Mat trenger ikke å være så veldig komplisert, understreker Lekhal.

Hun peker på at en omlegging av kostholdet slik at det blir mer lik middelhavskosten er noe alle kan få til.

En slik omlegging er dessuten lettere å holde over tid enn mer ekstreme diettvarianter.

Den nye studien viser positiv effekt på alle faktorene som inngår i metabolsk syndrom.

Middelhavskost kan bidra til å redusere midjemålet, øke mengden av ”det gode kolesterolet” HDL, redusere skadelig høyt nivå av triglyserider, senke blodtrykket og redusere hyppighet av insulinresistens.

– Disse resultatene er av stor betydning for folkehelsa, fordi dette kostholdsmønsteret lett kan tas i bruk av alle lag i befolkningen og i ulike kulturer, skriver Demosthenes B. Panagiotakos ved Harakopio University i Aten og hans medforfattere i den nye studien.

De mener middelhavskosten er en kostnadseffektiv måte å forebygge sykdom på for alle.

Ulike studier

Kostholdsstudier kan ofte kritiseres for at man studerer effekten av å følge en diett – med økt oppmerksomhet om hva man spiser – heller enn innholdet av akkurat denne dietten.

Lekhal mener at en slik kritikk i mindre grad rammer den nye studien som nå har kommet, siden den omfatter ulike typer undersøkelser med stor variasjon i forskningsdesign.

Hun mener at mye av den viktige forskningen innenfor ernæring nå handler om hvordan man kan finne klare råd til befolkningen om hvordan vi kan spise riktigere.

Middelhavs-dietten ble særlig kjent internasjonalt gjennom amerikanske Ancel Keys som studerte forekomst av hjerte- karsykdommer i ulike land. Den er spesielt inspirert av tradisjonelt kosthold på den greske øya Kreta.

– Svært godt dokumentert

Internasjonalt fikk prinsippene først gjennomslag på 1990-tallet, og i Norge er det altså særlig Lindberg som har gjort middelhavskosten kjent.

Selv om middelhavskost ifølge den nye gjennomgangen har en positiv effekt overalt, har den aller størst positiv effekt i Middelhavs-landene.

Forskerne spekulerer i om dette kan ha sammenheng med bedre tilgang på råvarer som fersk frukt og grønnsaker, eller om det også kan være snakk om genetisk tilpasning.

Lindberg sier at det ikke er tvil om at vi i Norge har mye å lære når det gjelder tilgangen på frukt og grønt.

– Selv i en stor by som Aten er det for eksempel i én gang i uka i hver bydel et kjempestort ”Farmers Market” der bønder selger frukt og grønnsaker. Alle går dit og kjøper stort, sier han.

Mat er ikke alt

Samtidig peker kostholds-gründeren på at helse dreier seg om mer enn mat, og at det er viktig å se faktorene knyttet til metabolsk syndrom også i en større sammenheng.

Blant annet er fysisk aktivitet viktig. Her er det mye som er i endring, også i Hellas. De som har studert øya som kan kalles middelhavsdiettens vugge – Kreta, peker på at folk også der var mye mer aktive før.

– På Kreta gikk man 13 kilometer i snitt hver dag på 1950- og 1960-tallet. Når går man én kilometer hver dag, sier Lindberg til forskning.no.

Stressnivå


Han viser også til forskning som sier at søvn og stress har vesentlig påvirkning på hormonbalansen i kroppen, som igjen er knyttet til forbrenning.

For lite søvn over tid er uheldig. Det samme er kronisk stress, knyttet til økte nivåer av hormonet kortisol.

– Dessuten er det slik at mennesker som er kronisk stresset gjerne ”selvmedisinerer” seg ved å spise sjokolade og søtsaker, sier Lindberg.

Han mener at vi også her kan ha noe å lære fra land lenger sør i Europa.

– Det kan være at den avslappede holdingen til tid som man fnyser av i Norden har mye for seg. Man trenger ikke nødvendigvis ta alt så tungt, sier han.

Referanse:

Christina-Maria Kastorini, Haralampos J. Milionis, Katherine Esposito, Dario Giugliano, John A. Goudevenos og Demosthenes B. Panagiotakos: ”The Effect of Mediterranean Diet on Metabolic Syndrome and its Components: A Meta-Analysis of 50 Studies and 534,906 Individuals,” Journal of the American College of Cardiology, 15 mars 2011. Se sammendrag her.