Det skal være første gang forskere følger en gruppe i en befolkning over flere år, analyserer et bredt spekter av fettyper - og ser på koblinger til depresjon.
Datagrunnlaget er over 12 000 frivillige i SUN Project. Deltakerne ble fulgt opp over seks år.
Ved starten på studien var det ikke påvist depresjon hos noen av dem, men mot slutten ble tilstanden konstatert hos 657 personer.
- Deltakerne i studien med forhøyet inntak av transfett, hadde opp til 48 prosent høyere risiko for depresjon sammenlignet med de som ikke fikk i seg dette fettet.
Det opplyser førsteamanuensis Almudena Sánchez-Villegas i forebyggende medisin ved University of Las Palmas.
Han er førsteforfatter på studien, som er publisert i PLoS ONE.
Noe mer som påvirker resultatene? Det er verdt å merke seg at deltakerne hadde et lavt gjennomsnittsinntak av transfett (se faktaboks).
Transfettet utgjorde bare 0,4 prosent av det totale energiinntaket, ifølge en pressemelding fra Public Library of Science. Den totale fettandelen av kostholdet utgjorde i snitt 36,7 prosent. Enumettet fett var største bidragsyter (15,7 prosent).
Deltakerne kommer fra et område der man gjerne spiser middelhavspreget, med blant annet fisk, bønner/erter, kjøtt, frukt, brød, meieriprodukter og grønnsaker.
Hovedkilder til transfett var naturlige, i form av produkter som ost og helmelk, som stod for en andel på 60 prosent.
- Studien er utvilsomt interessant, men en andel på kun 0,4 prosent transfett av totalt daglig energiinntak, er veldig lavt. Dels kan man si at dette er enda mer urovekkende hva angår transfett i maten vi spiser.
Det sier professor Berit Johansen i molekylærbiologi ved NTNU, til forskning.no.
- Siden deltakerne fikk i seg lite transfett, er det et spørsmål om noe i dietten forskerne ikke har målt, også kan ha påvirket resultatene, fortsetter hun.
Karbohydrater og betennelser
NTNU-professoren spekulerer på om betennelsesreaksjoner i kroppen, som følge av inntak av lett omsettelige karbohydrater, kan være mekanismen som lurer i bakgrunnen.
- Forskerne påpeker selv at depresjon er assosiert med økt grad av inflammatoriske reaksjoner. Transfett stimulerer inflammasjon, men hvor små mengder transfett som skal til, er vanskelig å si, sier hun.
Den nye studien undersøker hvordan forskjellige typer fett kan kobles til depresjon. Forskerne har ikke sett på andre store næringsgrupper i kostholdet som proteiner og lett omsettelige karbohydrater, påpeker Johansen:
- Dersom man inntar mye av lett omsettelige karbohydrater per måltid og i løpet av døgnet, kan det forsterke betennelsesreaksjoner i stoffskiftet. Hvis du er disponert for depresjon, kan kostholdet forsterke en slik mental tilstand, sier hun. Les hele studien i PLoS ONE her.
Annonse
Slike karbohydrater finner man mye av i mat som poteter, hvitt brød, ris, frossenpizza - og andre prosesserte produkter av kjøtt og fisk, som inneholder mer stivelse enn protein, opplyser NTNU-professoren videre.
WHO: - Bør begrenses sterkt eller fjernes
"Her blir det bråk."
Transfett forekommer naturlig i mat som kjøtt og meieriprodukter, men fremstilles også industrielt ved delvis herding, til bruk for eksempel i en del bakevarer og kjeks med lang holdbarhetsdato.
I 2009 påpekte Verdens helseorganisasjon (WHO) i en rapport at transfett fra industrielt herdet fett bør begrenses sterkt eller fjernes fra produksjonen av matvarer.
Det norsk Helsedirektoratet har skrevet at Inntaket av transfettsyrer bør begrenses mest mulig, og ikke overstige 1 prosent av det daglige energiinntaket.
Nordmenns gjennomsnittsinntak er ifølge direktoratet i tråd med WHOs anbefalinger, men folk som spiser ensidig og usunt risikerer å få i seg for mye skadelig fett.
Det er kjent at inntak av transfettsyrer, og mettede fettsyrer, øker risikoen for hjertesykdom. Andelen transfett i norsk kost har gått ned de siste tiårene, mens inntak av mettet fett har skutt i været og ligger høyere enn det anbefalte.
De spanske forskernes nye funn antyder at både hjerte- og karsykdom og depresjon har de usunne fettypene som risikofaktor.
Olivenolje kan virke positivt
Forskerne har også undersøkt om sunnere fettsyrer, som det er mye av i fet fisk, kan påvirke forekomsten av depresjon.
Annonse
- Faktisk så vi at slike sunnere fettsyrer (enumettede og flerumettede, red. anm) sammen med olivenolje, kan assosieres med en lavere risiko for depresjon, sier forsker Miguel Ángel Martínez-González, som leder SUN Project.
Men; den sterkeste koblingen forskerne fant, var mellom forhøyet inntak av transfett og økt risiko for depresjon.
Assosiasjonen mellom olivenolje og redusert depresjonsrisiko, var svak. Det samme gjaldt for sunne fettsyrer.
Forskerne mener det er viktig at koblingene de har sett, tas i betraktning i land som USA, der i snitt rundt 2,5 prosent av energiinntaket kommer fra transfett Fedme og depresjon: hvilken vei?
Forbindelsen mellom transfett-depresjon vil kreve mer forskning for å kunne gi endelige konklusjoner. La oss i mellomtiden ta slike koblinger til et til et mer overordnet nivå.
For hva var det som kom først; høna eller egget? Var det fedmen eller depresjonen? Det er ikke første gang forskere er usikre på årsak og virkning.
(Foto: iStockphoto)
- Tidligere forskning har vist at fedme er en selvstendig risikofaktor for å utvikle depresjon over tid. Samtidig kan dette også snus andre veien, sier førsteamanuensis Ottar Bjerkeset i voksenpsykiatri ved NTNU, til forskning.no.
- Riktignok blir noen deprimerte tynnere fordi de mister matlyst, men depresjon er også kjent for å kunne gi fedme, fortsetter han.
Pasientenes medisiner kan ha bivirkninger som bidrar til vektøkning, og livsstilen til personer som er nedfor, kan også bære preg av inaktivitet.
- Det er viktig å merke seg at mange av de samme faktorene virker i begge retninger, men det er fortsatt begrenset kunnskap om de underliggende mekanismene, sier Bjerkeset.
Han forsker på helsedata fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, og forteller at det også finnes mulige forklaringer i arvestoffet.
Genenes innflytelse
Flere av kroppens gener disponerer for både depresjon og fedme, har det vist seg.
Annonse
- Mange av kroppens gener både øker, og reduserer, risikoen for depresjon- og fedmeutvikling.
- En rekke studier har fokusert på enkeltgener innenfor et biologisk system. I realiteten er det ofte vekselvirkninger mellom gener innenfor ulike biologiske systemer, og mellom gener og miljø, som nok har størst innvirkning på sykdomsutvikling.
- Alt dette gjør bildet komplisert og sammensatt, sier Bjerkeset.
Ett eksempel på et biologisk system er serotinsystemet, som blant annet regulerer flere typer atferd. Et annet er cytokinsystemet, som regulerer betennelser i kroppen, opplyser Bjerkeset.
- Gener innen hvert av disse systemene bidrar både individuelt og i kombinasjon i forhold til symptom og sykdomsutvikling. Dette kaller vi interaksjoner eller vekselvirkninger, forklarer han.
Tror på tverrfaglig innsats
NTNU-forskeren tror en sterkere tverrfaglig innsats både blant forskere og klinikere kreves for å kunne gjøre nye viktige funn på disse feltene.
- Det er jo også slik at både hjerte- og karsykdom og depresjon har en del felles risikofaktorer, som eksempelvis fedme, røyking, usunt kosthold, og en del sosiodemgrafiske forhold.
- Ett miljø sitter kanskje og jobber med hjerte- og karsykdom, og foreslår bedre kosthold og mosjon som virkemiddel. Så sitter kanskje en annen gruppe i nabobygget på samme universitet og finner fram til identiske risikofaktorer, men da for psykiske lidelser, sier Bjerkeset.
- I stedet for å jobbe på hver sin kant, burde man se at samarbeid kan gi økt kunnskap, legger han til.
