Å ha det fint er altså ikke bare moro og behagelig. Det kan også være direkte helsefremmende, ifølge resultatene til Karina Davidson og kollegaene hennes ved Columbia University Medical Center i NewYork.

De har undersøkt humøret og tendensen til å pådra seg hjertetrøbbel, hos 862 menn og 877 damer som deltok i en helsestudie i 1995.

Resultatene viser at folk som vanligvis er glade, entusiastiske og fornøyde ser ut til å ha betydelig lavere risiko for å få hjertesykdom som angina og hjerteinfarkt.

Og det virker som det er positive følelser som gjør utslaget, ikke fravær av negative.

Positiv affekt

Da de 1739 deltagerne ble med i studien, måtte de igjennom en grundig vurdering gjort av helsepersonell. Risikoen for hjertesykdom ble anslått for hver enkelt, og i tillegg ble humøret kartlagt, ifølge ei pressemelding fra European Heart Journal.

Undersøkelsen tok hensyn til både pasientenes egne beskrivelser og kliniske vurderinger av tegn på negative følelser som depresjon, fiendtlighet og angst, så vel som graden av såkalt positiv affekt.

Dette beskriver positive sinnsstemninger som glede, lykkefølelse, opprømthet, entusiasme og tilfredshet. Selv om slike følelser ofte er forbigående, er de gjerne et stabilt personlighetstrekk hos mange mennesker.

Men det betyr på ingen måte at disse personene er fritatt for negative følelser.

Positiv affekt ser nemlig ut til å operere uavhengig av vonde sinnsstemninger, og det er ingenting i veien for at mennesker som vanligvis er glade og tilfredse innimellom kan være både engstelige, sinte og deprimerte.

Og det er altså den positive affekten som ser ut til å virke inn på hjertehelsa.

Lavere risiko for hvert trinn

Etter at forskerne hadde trukket fra effekten av både alder, kjønn, risikofaktorer for hjerteproblemer og negative følelser, stod de igjen med følgende:

Jo mer positive følelser deltagerne hadde, desto lavere var risikoen for at de utviklet hjerteproblemer i løpet av de ti åra studien varte.

Forskerne vurderte graden av positiv affekt hos deltagerne på en femtrinns skala fra ingenting til ekstremt mye. Og resultatene viste at risikoen for hjertetrøbbel sank med 22 prosent for hvert hakk opp på skalaen.

- Deltagere med ingen positiv affekt hadde 22 prosent høyere risiko for hjerteinfarkt eller angina enn de med litt positiv affekt, som selv hadde 22 prosent høyere risiko enn de med moderat positiv affekt, sier Davidson i pressemeldinga.

- Vi fant også at hvis personer som vanligvis var positive hadde noen depressive symptomer da vurderingene ble gjort, så virket ikke dette inn på deres generelt lavere risiko for hjertesykdom.

Vet ikke hvorfor

Nå mener forskerne at denne kunnskapen kan gi nye måter å forebygge hjerteproblemer på.

Men først må man finne ut mer om sammenhengen mellom helse og positive følelser. Foreløpig er det nemlig ingen som helt vet hva effekten kan skyldes.

Kanskje påvirker de gode sinnsstemningene hjerterytmen eller søvnmønsteret, spekulerer Davidson og kollegaene.

- De med positiv affekt kan ha lengre perioder med fysiologisk hvile og avslapping. De kan også komme fortere over stressfaktorer som kan gjøre skade psykisk, sier forskeren.

Hun mener det er behov for mer forskning rundt fenomenet.

- Vi trenger desperat grundige kliniske undersøkelser på dette feltet. Hvis studiene støter våre funn, vil disse resultatene bli svært viktige for beskrivelser av hva klinikere og pasienter kan gjøre for å forbedre helsa.

Davidson mener det er for tidlig å gå ut med noen råd til helsepersonell, men tror ikke det kan skade at folk flest gjør en liten innsats for å øke sin positive affekt.

Sett av litt tid i hverdagen til å gjøre noe du blir i godt humør av, råder hun, og gjør dermed en gammel helsemyte til skamme:

Det som er godt er faktisk ikke alltid usunt.

Referanse:

K. W. Davidson, E. Mostofsky & W. Whang, Don’t worry, be happy: positive affect and reduced 10-year incident coronary heart disease: The Canadian Nova Scotia Health Survey, European Heart Journal. doi:10.1093/eurheartj/ehp603.