Ny forskning fra UiT Norges arktiske universitet viser at de som overlever den første måneden etter en hjerneblødning, har 60 prosent høyere risiko for å dø i årene etter, sammenliknet med de som ikke får hjerneblødning.

Blant de som får hjerneblødning, dør det like mange i dag som på 1990-tallet. Hvert år dør 5,5 millioner mennesker av hjerneslag. Det er den nest hyppigste dødsårsaken på verdensbasis.

Disse tallene er det mulig å gjøre noe med, sier førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, Maria Carlsson.

– Med forsterket behandling i akuttfasen, bedre forebygging og mer forskning, vil flere av de som får hjerneblødning kunne leve lenger, sier hun.

Unike funn i internasjonal sammenheng

Carlsson arbeider med en doktorgrad der hun ser på hvor lenge pasienter lever hvis de overlever den første kritiske måneden etter en hjerneblødning. Hun har også sett på hva de dør av.

Forskningsfunnene er presentert i Stroke, et internasjonalt tidsskrift om hjerneslag.

Dette er resultatene fra arbeidet til Carlsson:

• Pasienter som overlever den første kritiske måneden etter en hjerneblødning, har en vedvarende 60 prosent økt risiko for å dø, sammenlignet med befolkningen generelt.
• Hjerte- og karsykdommer er årsaken til den økte risikoen for å dø.
• Blant de som overlever de første 30 dagene, er sjansen for langtidsoverlevelse redusert for de pasientene som bruker blodfortynnende medisiner, er røykere eller har høyt kolesterol på blødningstidspunktet.
• I løpet av de to siste tiårene har det ikke vært noen endring i langtidsoverlevelse.
• Det er behov for forsterket behandling i akuttfasen og økt kunnskap om forebyggende behandling etter en hjerneblødning.

Bedre forebygging

Fram til nå har forskningen konsentrert seg om dødeligheten rett etter hjerneblødningen. Det finnes lite data om langtidsoverlevelse. Derfor er Carlssons funn viktige både i norsk og internasjonal sammenheng.

– I Tromsøundersøkelsen har vi helsedata om befolkningen over mange år. Dette har gjort forskning på langtidsoverlevelse mulig, forteller Carlsson.

Hva er det viktigste å gjøre for at færre skal få hjerneblødning?

Ifølge Carlsson er svaret å behandle høyt blodtrykk. For høyt blodtrykk er den absolutt største risikofaktoren for hjerneblødning.

I tillegg ser hun at det er nødvendig å forsterke behandling i akuttfasen og i tiden etter starten av en hjerneblødning.

– En ny britisk studie viser at en mer effektiv organisering og aktiv behandling rett etter en hjerneblødning, kan øke overlevelsen. Det er også behov for å forbedre den forebyggende behandlingen etter en hjerneblødning, forteller hun.

Les også: Hjerneblødning skjer langsomt

Tromsøundersøkelsen utgjør en forskjell

Carlsson mener at UiT har en unik mulighet til å gjøre en forskjell innen hjerneblødning ved å bruke dataene fra Tromsøundersøkelsen.

– Vi kan for eksempel forske på nye risikofaktorer. Vi kan også analysere hvordan endringer i blodtrykk, bruk av blodfortynnende medikamenter, kolesterol og andre risikofaktorer påvirker forekomst og dødelighet.

Internasjonalt er man i gang med ny forskning, der forskere ser på muligheten for å senke blodtrykket, bruke nye kirurgiske metoder eller stoppe en hjerneblødning ved hjelp av medikamenter. Det pågår også studier på så tidlig behandling som mulig.

– Kommer du tidlig til, så øker sannsynligheten for å finne behandlingsmetoder som bedrer prognosen.

Bedre behandling og forebygging vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, både for de som rammes av sykdommen, pårørende og samfunnet ellers.

– Ansvaret er bredt fordelt. Politikerne må satse på hjerneblødning, vi forskere må lage gode studier på feltet, og legene må forebygge og behandle pasientene både aktivt og godt.

– Jeg tror på en lysere framtid for de som får hjerneblødning, avslutter Carlsson.

Referanser:

Maria Carlsson mfl: Long-Term Survival, Causes of Death, and Trends in 5-Year Mortality After Intracerebral Hemorrhage: The Tromsø Study. Stroke, 2021. (Sammendrag)

Maria Carlsson mfl: The impact of risk factor trends on intracerebral hemorrhage incidence over the last two decades - The Tromsø Study. International Journal of Stroke, 2019. DOI: 10.1177/1747493018789996

Adrian R Parry-Jones mfl: An Intracerebral Hemorrhage Care Bundle Is Associated with Lower Case Fatality. Annals of Neurology, 2019. Doi.org/10.1002/ana.25546

Maria Carlsson uttaler seg om behandlingstid i sak på nrk.no, 2015: Nå får personer med hjerneslag raskere hjelp.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre

• 

  8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner

• 

  – Å snakke flere språk forsinker aldringen og holder deg mentalt frisk lenger

• 

  Utdanning gir bedre helse. Også når du blir eldre

• 

  Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER