En hjerneblødning oppstår fordi det går hull på et lite kar i hjernen. (Foto: Colourbox)
Hjerneblødning skjer langsomt
Danske forskere har ved hjelp av ultralyd sett hvordan en hjerneblødning utvikler seg.
Tusenvis av pasienter havner på sykehus hvert år på grunn av brist et blodkar i hjernen. Når blodet siver ut, sier man at pasientene har fått en hjerneblødning eller en form for hjerneslag.
Nå har danske forskere funnet ut hvordan en hjerneblødning utvikler seg med en ultralydsskanner.: Den vokser langsomt i timene etter innleggelsen.
Oppdagelsen kan føre til behandling mot akutt hjerneblødning:
– Når en hjerneblødning vokser etter at en pasient har blitt innlagt, er det en veldig alvorlig tilstand som vi i dag ikke kan gjøre så mye med. Derfor har pasientene en ekstremt dårlig prognose: Etter et års tid er nesten halvparten døde, sier førsteamanuensis Hanne Christensen, som også er overlege ved Nevrologiske avdeling på Bispebjerg Hospitals i Danmark.
Skanner kan måle blødning
I mange år har forskere prøvd å finne ut hvordan man kan stanse en blødning i hjernen, men de har ikke kunnet følge på om behandlingen virker.
– I vårt forsøk har vi vist at man kan følge med i utviklingen av blødningen med en helt vanlig ultralydsskanner – det man bruker til gravide, forteller Hanne Christensen.
En blødning vokser langsomt
– Vi har skannet pasientenes tinningene til pasientene hver halve time. Det er verken skadelig eller ubehagelig, og man kan gjøre det ved sengekanten. I skanneren har vi sett hvordan blødningene vokser.
– Vi har blant annet funnet ut at hjerneblødninger vokser langsomt over timer, så det er en prosess man kan stoppe hvis man finner den riktige behandlingen, sier Christensen.
På sikt kan man redde liv
Forskernes resultater bekrefter tidligere antakelser om at en CT-skanning, som gir detaljerte røntgenbilder, kan identifisere pasientene som fortsetter å blø.
– Når man kan identifisere pasientene med CT-skanneren og deretter bruke ultralydsskanneren til å følge med på blødningen, er det bedre muligheter til å stoppe den, sier Christensen.
Sammen med kolleger fra Norge og Tyskland skal hun nå i gang med å undersøke om eksisterende medikamenter for blødninger andre steder i kroppen kan brukes til hjerneblødninger.
En stor hjelp til forskningen
En av Danmarks ledende forskere på området, Grethe Andersen, klinisk professor ved Århus Universitetshospital, mener at oppdagelsen er viktig.
– Banebrytende kan man nok ikke kalle den, men det er en stor hjelp til forskningen, fordi man nå kan få en bedre vurdering av hvor stor pasientens blødning er. Og da er det en fordel at det er en lett tilgjengelig metode, sier Andersen.
– Det ser ut til at ultralydsskanning absolutt kan brukes til å holde et øye med pasientene. Da kan vi seg om medikamenter virker som de skal, fortsetter hun.
Forskere fra hele verden har lenge forsøkt seg med forskjellige metoder til å stanse hjerneblødninger, men ingen av dem har hatt den ønskede effekten. Kirurgiske inngrep og blodfortynnende medisiner er noe av det man har forsøkt.
Referanse:
Christian Ovesen m.fl.:Time Course of Early Postadmission Hematoma Expansion in Spontaneous Intracerebral Hemorrhage, Stroke, 2014, doi: 10.1161.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.