Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Kognitiv svikt betyr at evnen til å tenke og utføre intellektuelle og mentale prosesser er redusert.
Kognitiv svikt betyr at evnen til å tenke og utføre intellektuelle og mentale prosesser er redusert.

Forskere kan forutsi mental svikt etter hjerneslag

Ved hjelp av MR-bilder kan de se at pasienter som utviklet kognitiv svikt, allerede hadde forandringer i hjernen før slaget.

Hjerneslag, også omtalt som slag, forårsakes av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon som følge av blodpropp eller hjerneblødning.

Deler av hjernen tar skade og pasienten opplever et plutselig tap av visse kroppsfunksjoner. Personer som får slag, har behov for akutt, livreddende behandling etterfulgt av rehabilitering.

I Norge rammes cirka 12.000 personer årlig av slag.

– Det har vist seg at omtrent halvparten av alle slagpasienter får én eller annen form for kognitiv svikt etter hjerneslaget, forteller Till Schellhorn. Han har hatt Nor-COAST studien som sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo (UiO).

Kognitiv svikt betyr at en persons evne til å tenke og til å utføre intellektuelle og mentale prosesser er blitt redusert.

Till Schellhorn forteller at cirka 12.000 personer i Norge rammes årlig av slag.
Till Schellhorn forteller at cirka 12.000 personer i Norge rammes årlig av slag.

Kan identifisere risikopasienter ved hjelp av MR-bilder

Forskerne har undersøkt hjernen til pasienter som utviklet kognitiv svikt etter slag, ved hjelp av MR-bilder.

MR står for magnetisk resonans bildeframstilling og er en metode som brukes for å ta bilder av kroppens indre organer.

– Ved hjelp av MR-bilder av hjernen kan vi med god sikkerhet identifisere risikopasienter for utvikling av kognitiv svikt etter slag, sier forskeren.

MR-bildene viste at pasienter som utviklet kognitiv svikt, allerede hadde en god del hjerneforandringer før slaget. Det kan ha en sammenheng med utviklingen av kognitiv svikt etter slag.

– Hovedsakelig var det pasienter med småkarsykdom, nedsatt sirkulasjon i de små blodkarene i hjernen, som hadde økt risiko for å utvikle kognitiv svikt, forteller Schellhorn.

Størrelsen på slaget av betydning

Videre viste det seg at størrelsen på slaget hadde mye å si. Jo større slaget var, jo større var risikoen for å utvikle kognitiv svikt i etterkant.

I tillegg var det en sammenheng mellom tap av hjerneceller og nervetråder i tinninglappen. Den er en del av hjernen som blant annet er viktig for hukommelsen og for utviklingen av kognitiv svikt.

– Men denne sammenhengen var mindre utpreget enn hva vi forventet, påpeker han.

Har satt kognitiv svikt etter slag på dagsordenen

– Nor-COAST er en studie som har satt kognitiv svikt etter slag på dagsordenen. Mens man tidligere stort sett har fokusert på lammelser og andre fysiske plager, har kognitiv svikt fått lite oppmerksomhet, forteller Schellhorn og legger til:

– Kognitiv funksjon betyr svært mye for livskvaliteten, både for pasienten og for pårørende.

Forskerne i studien har derfor satt seg som mål å bidra til økt kunnskap om årsakene til kognitiv svikt etter slag og å utvikle nye metoder for å identifisere risikopasienter.

– I utgangspunktet er vi nødt til å vite hvem og hvorfor den enkelte pasient utvikler kognitiv svikt for å kunne starte en behandling, påpeker han.

– Ved hjelp av MR-bilder av hjernen kan vi med en god sikkerhet identifisere risikopasienter for utvikling av kognitiv svikt etter slag, forteller Till Schellhorn.
– Ved hjelp av MR-bilder av hjernen kan vi med en god sikkerhet identifisere risikopasienter for utvikling av kognitiv svikt etter slag, forteller Till Schellhorn.

Håper på bedre forebygging og behandling

– Forskningen vår kan forhåpentligvis føre til bedre behandling av kognitiv svikt i fremtiden. Vi håper at kognitiv svikt kan bli forhindret eller lindret, sier Schellhorn.

Forskerne tester nå ut potensielle forebyggende tiltak og nye behandlingsformer.

– Det kan dreie seg om forebyggende behandling blant slagpasienter med høy risiko for å utvikle kognitiv svikt eller behandling av årsakene, som for eksempel hjertekar-sykdom, utdyper forskeren.

Schellhorn forteller videre at økt fysisk eller sosial aktivitet som del av rehabiliteringen etter slag, muligens kan bremse utviklingen av kognitiv svikt.

Fant skader i hjerne både før og etter slaget

815 pasienter som hadde hatt slag, var inkludert i studien. Forskerne tok MR-bilder av hjernen til 410 av dem.

På MR-bildene, som var tatt etter slaget, kunne de se hvilke pasienter som hadde forandringer i hjernen som hadde vært til stede allerede før slaget.

Dette kunne de se de ved hjelp av ulike typer MR-bilder, der noen viste at hjerneforandringer var akutte, mens andre viste at hjerneforandringene var av eldre dato.

– Man kan si at det er en kombinasjon av spesifikk MR-teknikk og tolkning som hjelper oss å si noe om alder på hjerneforandringene, påpeker Schellhorn.

Forskerne tror altså at noen av disse forandringene i hjernen som var oppstått før slaget, har en sammenheng med utvikling av kognitiv svikt etter slag.

Laget en modell til klinisk bruk

– Vi undersøkte sammenhengen mellom det vi fant på MR-bildene og de som hadde fått kognitiv svikt. Basert på dette laget vi en modell for å kunne forutse risikoen for kognitiv svikt etter slag, forteller han.

Modellen har foreløpig bare blitt testet i Nor-COAST studien, men forskerne har allerede planlagt å teste den på flere slagpasienter fremover.

Videre finnes det en del praktiske utfordringer som må løses, før modellen kan tas i bruk i klinisk sammenheng. Det vil si bruk i behandling av pasienter.

– Før man kan bruke nye dataprogrammer på sykehuset, må modellene blant annet gå gjennom en rutinemessig sikkerhetssjekk. Slike ting kan fort ta lang tid, sier forskeren og legger til:

– Jeg håper at vi kan bruke modellene våre i klinikken på sykehuset i løpet av de neste to til tre årene.

Referanse:

Eva Birgitte Aamodt mfl.: Predicting the Emergence of Major Neurocognitive Disorder Within Three Months After a Stroke. Frontiers in Aging Neuroscience, 2021. Doi.org/10.3389/fnagi.2021.705889

Om Nor-COAST

Nor-COAST er en tverrfaglig, multisenterstudie som er finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hovedstudien er forankret på NTNU med professor Ingvild Saltvedt fra NTNU som prosjektets leder. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, UiB og Institutt for klinisk medisin ved UiO. Sentrene som rekrutterte pasienter, var Oslo universitetssykehus Ullevål, St. Olavs hospital, Haukeland sykehus, Ålesund sykehus og Bærum sykehus.

Powered by Labrador CMS