Folk med mer grønne områder nær hjemmene sine går og sykler sjeldnere på fritida. Dessuten legger de ut på kortere turer. Det viser en studie fra Nederland.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"(Foto: Colourbox.no)"
Slappe nordmenn
Tidsbruksundersøkelser gjennomført i Europa de siste årene viser at nordmenn er blant de minst aktive i Europa.
Det meldte Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere i år.
Vi bruker bare 42 minutter på fysiske aktiviteter i løpet av en gjennomsnittsdag. Det er to tredjedeler av den tiden latviere bruker.
Bare belgierne bruker mindre tid på slikt enn nordmenn. Både svenskene og finnene slår oss – de bruker henholdsvis 46 og 48 minutter per dag på fysiske aktiviteter.
De minst aktive bor først og fremst i vesteuropeiske land, mens de mest aktive befinner seg i østlige deler av Europa.
Den viktigste årsaken til at Nordmenn sitter mer på rumpa enn andre europeere, er at vi bruker lite tid på å gå fra sted til sted. Bare ti minutter går med til dette.
I Latvia og Bulgaria bruker folk henholdsvis 36 og 38 minutter daglig på å bevege seg med beina som framkomstmiddel.
Det er kanskje også stikk i strid med selvbildet at nordmenn ikke peker seg ut som spesielt aktive turgåere. Vi bruker gjennomsnittlig 13 minutter på å spasere eller gå fottur i løpet av en dag.
I Italia bruker de 20 minutter og i Slovenia 18 minutter. Resten av de europeiske landene ligger ganske jevnt her.
Derimot bruker vi en del tid på idrett og friluftsliv (inkludert fysisk trening, skiturer, fisketurer, båtturer, bær/soppturer og jakt). Mens finnen bruker 20 minutter daglig på dette, og svenskene bruker 18, kommer vi like etter med 17 minutter daglig.
Flere undersøkelser tyder på at det å ha grøntområder i nærmiljøet gir en positiv helseeffekt.
Da er det kanskje naturlig å tro at slike omgivelser gjør det mer fristende å bevege seg.
- Vi har undersøkt om det å bo i et grønt miljø oppmuntrer folk til å være fysisk aktive, sier Jolanda Maas, som har ledet forskningen.
- Ingen eller negativ forbindelse
Spørreundersøkelsen omfatter rundt 5 000 nederlandske innbyggere. Spørsmålene handlet om fysisk aktivitet, og selvoppfattet helse.
Prosentandelen grøntområder innen en radius på én og tre kilometer ble beregnet for hver innbygger.
- Vi fant ingen eller en negativ forbindelse mellom mengden grøntområder i folks miljø, og hvorvidt de drev med sport, gikk eller syklet på fritida, sier Maas i en pressemelding fra BioMed Central.
Fasiliteter lenger unna
Forskerne tror dette kan henge sammen med at butikker og andre fasiliteter ligger lenger unna for mennesker med mye grøntområder rundt sine hjem. Dermed kan de være mer avhengige av å bruke bilen.
For folk i Nederland ser det nemlig ut til at nærheten til målet er viktigere enn mengden grøntområder for hvorvidt folk velger å ta beina eller sykkelen fatt – eller om de setter seg bak rattet.
- Vi fant ut at fysisk aktivitet ikke er en sannsynlig årsak bak sammenhengen mellom grøntområder og helse. Hvis folk ikke bor i nærheten av grønne områder, kan de oppsøke andre steder å trene, sier Maas.
- Oppfattelsen av grøntområder
- I framtida må vi se på hvor folk velger å trene for å forstå dette bedre.
- Folks oppfattelse av egne grøntområder kan motivere deres oppførsel mer enn tilgjengeligheten av grøntområder i seg selv, sier Maas.
- Det som er klart er at mengden mosjon ikke henger sammen med mengden grøntområder som folk bor i nærheten av, sier forskeren.
Attraktive uteområder
Disse forskningsresultatene står imidlertid i kontrast til studier som har funnet sterke indikasjoner på en forbindelse mellom attraktive uteområder og mengden spasering og sykling i Australia, USA og Storbritannia.
Annonse
Forskjellen kan henge sammen med at de nederlandske forskerne ikke tok med spesifikk informasjon om hvor attraktive uteområdene var – trær langs veien ble for eksempel ikke regnet med.
"(Foto: Colourbox.no)"
- Forskjellene kan også henge sammen med gå- og sykkelkulturen i Nederland, som gir innbyggene mange muligheter til å gå og sykle trygt, selv om det ikke er noen grøntområder i nærheten av hjemmene, skriver forskerne i sin rapport.
Stresser ned
Heller enn å bidra til mer fysisk aktivitet, kan sunnhetseffekten fra nærliggende grøntområder muligens henge sammen med at folk i slike områder kommer seg raskere etter stress og utmattelse.
Nederlenderne med grønne områder rundt hjemmene sine, syklet også mer til jobben, og drev mer med hagearbeid – men dette kan ikke forklare hele sammenhengen mellom grøntområder og helse.
Referanse:
Jolanda Maas, Robert A Verheij, Peter Spreeuwenberg og Peter P Groenewegen; Physical activity as a possible mechanism behind the relationship between green space and health: a multilevel analysis; BMC Public Health, juni 2008.
